Historiens største eksplosjoner

Gigantiske, menneskeskapte eksplosjoner fant sted også lenge før atombomben så dagens lys. Stort sett var dette planlagte eksplosjoner, men enkelte ganger smalt det også ved et rent uhell.

Av forskjellige årsaker er det vanskelig for historikere og vitenskapsmenn å beregne noen nøyaktig størrelsesorden på enkelte av eksplosjonene. Vi har tatt for oss noen av de største eksemplene, uten at dette nødvendigvis skal sees på som en definitiv toppliste.

Beleiringen av Antwerpen

Under åttiårskrigen ble byen Antwerpen satt under beleiring. Spanske soldater plyndret og herjet i byen, misfornøyde over ikke å ha fått lønn. Hundrevis av hus ble brent ned, og flere tusen innbyggere slaktet ned.

For å isolere byen og hindre forsterkninger å komme fram, bygget de spanske mytteristene en befestet bro over elven Scheldt. På hver elvebredd bygget de et fort med kanoner. Slik stengte de effektivt av vannveien inn til Antwerpen, noe som gjorde det atskillig vanskeligere for nederlenderne å ta tilbake kontrollen over byen.

Nederlenderne kokte sammen en plan for å få has på ”Puente Farnesio”, som spanjolene hadde døpt broen. Den 4. april 1585 satte fire store skip fylt med krutt og stein kursen mot broen. Hensikten var å blåse broen av kartet, og ta med seg så mange spanske soldater som mulig.

Spanjolene luktet imidlertid lunta, kanskje bokstavelig talt, og ved hjelp av lange påler greide de å styre tre av skipene ut av kurs. Det siste skipet la seg opp mot ”Puente Farnesio”, men eksploderte ikke umiddelbart.

Dette skulle bli skjebnesvangert for nysgjerrige spanske soldater, som bordet skipet for å undersøke hva dette dreide seg om.

Skipet, lastet med 800 tonn krutt og stein, gikk i luften med et gigantisk brak. Stein, vrakgods og døde kropper ble spredt i en flere kilometer stor omkrets, 800 spanske soldater mistet livet, og en liten tsunami oppsto på elven.

Visstnok skal man ha følt eksplosjonen helt til Gent, 3,5 mil unna.

Planen kan likevel ikke kalles en suksess. Spanjolene holdt stand i Antwerpen, og nederlenderne greide ikke bryte igjennom.

Senere forsøkte de seg med en mellomting mellom et skip og en gigantisk flåte, fullastet med musketerer og våpen, og i følge noen kilder pansret med stålplater. Nederlenderne hadde så stor tro på konstruksjonen sin at de døpte den ”Finis Bellis” (latinsk for ”Krigens slutt”), men det hele endte på tragikomisk vis: Det flytende fortet var for tungt for den grunne elven, og gikk på grunn etter kort tid.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Til sutt ga nederlenderne opp forsøket på å gjenvinne Antwerpen, men før den tid rakk de altså å smelle av en eksplosjon som vil bli husket i lang tid.

Les også:Hva med å bruke 22 atombomber for å bygge motorvei? Ja, det var planen

Fatale lynnedslag

Den italienske bye Brescia ligger ved foten av Alpene, og har vært et viktig handelssenter siden førromersk tid. Opp igjennom historien har byen opplevd en rekke kriger, beleiringer og plyndringer.

En av de største tragediene i byens historie skjedde imidlertid ved en tilfeldighet. I 1769 slo lynet ned i San Nazarro-kirken, og en brann brøt ut. Ille nok i seg selv, men situasjonen ble betraktelig forverret av det faktum at kirken var lagringssted for 90 tonn svartkrutt. Dette var ikke uvanlig på denne tiden, visstnok hadde folk den oppfatning at kirkeklokkene avverget lynnedslag.

I dag føles det mer nærliggende å tro det motsatte: Kirkespiret var gjerne det høyeste punktet i området, og tiltrakk seg nok heller lynnedslag. Det gjorde i hvert fall det denne fatale dagen i 1769.

Svartkrutt er som kjent lettantennelig, og med brannen som brøt ut i kirken, gikk det som det måtte gå: Kruttlageret gikk i luften. Den massive eksplosjonen la en sjettedel av byen i ruiner, og 3000 mennesker mistet livet. Antall sårede er ikke kjent, men det er naturlig å anta at det var skyhøyt.

Slike hendelser var imidlertid ikke nok til å overbevise folk om at kirken ikke var det mest praktisk stedet å oppbevare lager av sprengstoff. Så sent som i 1856 slo lynet ned i en kirke på Rhodos. Selvfølgelig var det lagret enorme mengder sprengstoff i kirken og slottet som lå vegg i vegg, og igjen resultatet katastrofalt. Lynnedslaget antente sprengstoffet, og hele 4000 mennesker mistet livet i eksplosjonen som oppsto.