HEVDET HAN VAR 146 ÅR:
Her bodde «verdens eldste» bløffmaker
Var Christian Jacobsen Drakenberg levemann i ordets bokstavelig forstand? Eller var han historiens første ID-tyv, og en bedragersk sjarlatan?
Christian Jacobsen Drakenberg påsto hardnakket at han ble født 18. november 1626 i Bohuslän. Vi vet at han døde i Århus 9. oktober i 1772.
Det gir en enestående levealder på 146 år.
I sin samtid var Christian Jacobsen Drakenberg superkjendis i Danmark-Norge, og en velkommen gjest hos selv adelige og kongelige.
Det trengtes ingen massemedier for å skape legendestatusen. Ryktene spredte seg som ild i tørt gress mellom mennesker, hus og gods om den usannsynlig gamle mannen og hans ikke mindre usannsynlige livshistorie.
Kriger og begersvinger
Det er et utrolig levnetsløp vi innbys til å tro på i tilfellet Drakenberg − et selvutnevnt geriatrisk unikum. Syv dansk-norske konger kom og gikk mellom 1626 og 1772, og sjømannen Drakenberg skal ha tjent under tre av dem, i tre kriger. Han påsto å trosse en rekke biologiske mekanismer, og det i en tid da de færreste opplevde å bli over 50 år.
Han levde visstnok et lystig liv alle sine dager, med svir, slagsmål og utstrakt omgang med kvinner. Den eldgamle kunne oppvise heftig elskovslyst og et eksplosivt raseri.
Drakenberg var kjendis langt utenfor Danmark-Norges grenser. Derfor kunne han snyltegjeste i fine sirkler når det måtte være, og i lange perioder. Det ble kortere opphold hos kongen også. Den 21. september 1735 fikk oldingen besøke Christian 6. på Fredensborg Slott, og spise ved et lite bord nær de kongelige gemakker. Der fikk han til og med tillatelse til å utbringe en skål for kongens sunnhet.
De siste tiårene av sitt liv mottok Drakenberg endatil kongelig bevilget pensjon.
Tordenskjold
Han var besjelet med overbevisende fortelleregenskaper, Christian Jacobsen Drakenberg, og ble en populær «maskot» hos de fornemme på gods og herregårder.
Han kunne fortelle om sitt dramatiske sjømannsliv og reiser til de fleste kontinenter. Mange nordiske sjøfolk ble fanget av arabiske slavejegere på den tiden, og Drakenberg var etter egen påstand én av dem. Han greide å rømme etter 15 år i fornedrende slavearbeid for rike muslimer og jøder i Middelhavsområdet, hevdet han.
Over 80 år gammel møtte den ustadige og oppfarende Drakenberg selveste Peter Wessel Tordenskiold, og gikk seirende ut av slåsskampen som oppsto. Året var 1712, stedet var Christiania der Drakenberg tjenestegjorde som kvartermester på den norske galeien «Stormarn». Han skal ha unnlatt å hilse reglementert, det vil si; løfte på hatten. Løytnant Wessel, da 21 år, ble fortørnet over respektløsheten fra en underordnet, trakk kården, og tildelte gamlingen noen velrettede rapp over ryggen. Den minst like hissige Drakenberg lot seg imidlertid ikke dupere: Han rev kården ut av sjøheltens hender, og kylte den over et hustak.
Episoden endte rimelig godt. Drakenberg ble satt i arrest på Wessels fartøy «Ormen», men frihetsberøvelsen varte bare én time.
Giftermål og drap
Drakenberg likte kvinnelig selskap, og i 1737 fant han det for godt å gifte seg med en enke ved navn Maren Michelsdatter Bagge. Brudgommen var da etter sigende over 110 år, bruden var 60.
Men ekteskapet varte ikke lenge. Maren døde etter få år, og Drakenberg falt tilbake til sin gamle levemåte. Han oppholdt seg snart i København, snart i mindre kjøpsteder. Stadig fløt han godt på historiene om lenge-
leveriet sitt.
Drakenberg bodde senere en periode på herregården Ørslev Kloster på Jylland, der en ung og muskuløs tjener kom i skade for å stille ubehagelige spørsmål omkring kjendisoldingens påståtte alder. Dette ergret Drakenberg så til de grader at han rullet tjeneren sammen til en ball.
Stakkaren fikk «blodspytten», og døde noen dager senere. Ved en annen anledning skadet Drakenberg seks, syv tyske glasskremmere i Skive. De hadde sjanglet beruset og støyende forbi Drakenbergs losji og vekket den gamle. Han stormet ut med en lang kniv, og etterlot sine ofre blødende, men levende.
Det er ukjent om Drakenberg ble straffet for noe av dette.
Apostel under trikken
Drakenbergs ettermæle har vist seg like levedyktig som mannen selv.
Tiltrekningskraften er stor og i noen tilfeller ulykkelig. I november 1950 døde en lutfattig og forstyrret Sophus E. Johnsen i Århus etter en sporvognpåkjørsel
Det var et trist endelikt. Én gang hadde Johnsen vært en formuende skipshandler, en «self-made» forretningsmann, som med ungdommelig energi hadde slått seg opp gjennom samfunns-
lagene. Men allerede i trettiårene var det tegn på sosial nedtur med storslått og virkelighetsfjern livsførsel.
Heltedyrking
Johnsen henga seg i fullstendig Drakenberg-galskap, og diverse kostnadskrevende prosjekter ble igangsatt. Han utga Drakenbergs levnetsbeskrivelse, ikke bare på dansk, men en rekke andre språk. Et eget museum så dagens lys og Drakenberg-Posten utkom jevnlig med en salig blanding av Drakenberg-anekdoter og sær sjømannsfilosofi.
Mens Johnsen gled stadig mer i ett med sitt idol, og fremsto som offer for sin Drakenberg-kult. Johnsen forsøkte å gjøre Drakenberg til en internasjonal helt; en skikkelse alle verdens land kunne samles om i fredens tjeneste. Intet mindre, og til tross for at idolet ikke akkurat var kjent som en fredsæl mann. Det ble propagandatokter til London og andre byer, og fra reisene ble det fortalt om Johnsens nattlige passiarer med Drakenbergs ånd.
Underveis satte Johnsen formuen over styr, og pressen begynte å angripe korsfarerens vidløftigheter. Johnsen ble latterliggjort, og de siste årene hans ble preget av usammenhengende vrøvl. Han endte som fattig byoriginal i Århus, der han titt og ofte ble sett iført matrosdress i gatene med geiten «Gandhi VI».
Avslørt
Var Drakenberg en slu, eldgammel mann – eller bare slu? Utstyrt med normal fornuft og i mangel av håndfaste beviser, er det enkelt å avfeie Drakenberg som en lite troverdig mytefigur. Her er det for mye som ikke holder vann.
Den danske historikeren Paul G. Ørberg (1923–2000) gjorde mye for å kaste Drakenberg på historiens skraphaug. Han pekte særlig anklagende på Drakenbergs påståtte fødselsattest som et falsum. For det første ble fødselsattesten signert av en viss pastor Cornelius Nicolai i Skee sogn, men Ørberg fant ut at det ikke fantes noen pastor Nicolai i Skee rundt 1626. Heller ikke sogneprestens navn var riktig. Drakenbergs to prestenavn er ikke å oppdrive noe sted i Bohuslän på den tiden.
Underlig og tynt
For skeptiske Ørberg ble det ikke bedre av at Drakenbergs påståtte foreldre, Jacob Drakenberg og Margrete Elisabeth Juul, ikke bare er ukjente i Bohuslän, men i hele den dansk-norske slektshistorie. Merkelig, siden betegnelsene «velbyrdige» og «velbårne» tyder på en herkomst godt over gjennomsnittet.
Historiker Ørberg fant det også underlig at Drakenbergs levnetsbeskrivelse er fremstilt heller summarisk og tynn helt frem til 1680-årene. Troverdige detaljer og personopplysninger mangler, og ble erstattet av generelle anekdoter om skipbrudd og sjørøverier. Strengt tatt var det ingredienser som hvem som helst kunne fremskaffe.
Alt i alt foreslo Paul Ørberg at Drakenberg kan ha blitt omkring hundre år. En sensasjonell alder det også på den tiden, men ikke umulig.
Hvordan kunne myten oppstå og bli trodd? Og hva ønsket Drakenberg å oppnå?
En mulig forklaring er at Drakenberg sørget for «en spansk en» – på dansk. Gjennom en fantastisk alder og levnetsløp, kunne legenden Drakenberg skapes, og dermed kanskje en god «alderstrygd». Det lyktes han i så fall godt med. Han ble en profesjonell olding.
En mer spektakulær forklaring er at to navnebrødre faktisk ble holdt i tyrkisk slaveri i 1702. Den ene var en tilårskommen Christian Jacobsen Drakenberg fra Skee i Bohuslän. Den andre var en yngre sjømann ved navn Christian Jacobsen. Han var fra Vanse ved Farsund.
Det finnes brev som viser at den yngre Jacobsen ble forsøkt frikjøpt, at det endog ble gitt kongelig bevilling til pengeinnsamling for å møte slavedrivernes krav. Det eksisterer ingen dokumentasjon på at bestrebelsene lyktes.
Stjal identiteten?
Et identitetstyveri kan godt ha foregått i slaveriet etter hvert som årene gikk. Drakenberg hadde allerede nådd en etter datiden høy alder, og det er sannsynlig at han døde under harde kår i Tyrkia.
Dermed er det ikke unaturlig å se for seg at unge Jacobsen har memorert spennende fortellinger fra den gamle, plusset på med sine egne – og klart å rømme.
En sannhet skapes
Var Jacobsen fra Vanse frekk, fattig og frihetshungrende nok til en såpass kreativ alderdomsplanlegging? Dersom det er sant, har vi å gjøre med ikke bare én manns ufattelige alder, men to som delte den.
Drakenbergs hardnakkede alderspåstand ser ut til å ha blitt trodd i hans godtroende samtid, og da levnetsbeskrivelsen kom bare to år etter hans død, ble «sannheten» sementert.
«Man har herved den fornøyelse at overlevere leserne alle opplysninger man med sikkerhet har kunnet samle om den kjente, gamle nordmann», sto det innledningsvis i levnetsbeskrivelsen. Og folk syntes de trygt kunne stole på opplysningenes sannhet fordi de bygde på nedtegnelsene til gårdsforvalteren på Bygholm, et av godsene Drakenberg frekventerte. At livshistorien ble forfattet etter adelig befaling fra en viss grev Danneskjold-Samsøe, ga saken bare ekstra tyngde.
Både ID-tyverier og «fake news» er altså av alt annet enn ny dato.
Denne saken ble første gang publisert 02/03 2020, og sist oppdatert 02/03 2020.
