Hent bagasjen din på stranden

Har du noensinne drømt om å dra rett på stranden ved ankomst feriedestinasjonen?

Vel, på Ytre Hebridene kan du faktisk gjøre det. Der lander du nemlig i vannkanten. Årsaken til nettopp det er at flyplassen på Barra, en av hovedøyene på Ytre Hebridene, etter sigende er den eneste kommersielle flyplassen i verden der rullebanen er en sandstrand.

Flyene takser, lander og tar av på stranden. Det medfører også at rullebanen kun er åpen når tidevannet tillater det. Flyplassens beskaffenhet er også årsaken til at den i seg selv regnes som en av de største turistattraksjonene på Ytre Hebridene.

Fly­turen inn i Twin Otter, beskrives som «dramatisk, romantisk og unik».

Erobret av vikinger

Hebridene er en øygruppe utenfor vestkysten av Skottland, som består av Indre Hebridene og Ytre Hebridene. Øygruppene er skilt av stredet The Minch. Som så mange andre deler av Storbritannia ble også Hebridene invadert av vikingene, noe som skjedde på 800-tallet under det som beskrives som «en blodig og ugrei tid», der «husene sto i brann» og «mangt et sverd ble farget rødt».

Vikingene slo ned all motstand og tok seg til rette, noe de som kjent hadde som modus operandi. Hebridene ble underlagt Norge under en traktat inngått i 1098. Men i 1262 hadde skottene sett seg lei på det norske styret og gjorde opprør, noe den davær­ende norske kongen, Håkon Håkonsson, og hans styrker ikke greide å slå ned. I 1266 ble Hebridene offisielt en del av Skottland, og dermed kunne klanene ta over, med tilhørende feider gjennom århundrene.

Ytre Hebridene består av om lag 65 øyer, hvorav 15 er befolket. De 15 befolkede øyene kan alle nås via båt, eller man kan fly blant annet til hovedøya Lewis eller til ovennevnte Barra.

Lewis og Harris

Nei, det er ikke snakk om to herrer, men øyer. Hovedøya på Ytre Hebridene heter Lewis, og det er her omtrent 20 000 av øygruppens 27 000 innbyggere bor. Den er øygruppens nordligste punkt, og er linket sammen med naboøya Harris. Skjønt, geografisk sett er Lewis og Harris ikke to separate øyer, men en og samme øy. Ikke bare det, faktisk er Lewis og Harris – med sine 2179 kvadratkilometer - den tredje største øya på de britiske øyer. Kun Irland og Storbritannia er større. Snedig, ikke sant?

Lokalbefolkningen omtaler dog øyene som om de var separate, som «Lewis and Harris» eller «Lewis with Harris».

På Lewis finner man Stornoway, som er administrasjons­senter for Ytre Hebridene og også den største byen i øygruppen. Her ligger også en av øyenes tre flyplasser. Stornoway har om lag 8000 innbyggere. Fiskeskøytene ligger tett i tett ved den idylliske havnen, hvor man også har flere gode restauranter og puber å velge mellom. Og hvorfor ikke prøve lokalprodusert whisky?

Det hjelper etter sigende mot det meste.

Utenfor kysten av Stornoway fant det sted en ulykke som har hjemsøkt Ytre Hebridene i over hundre år; forliset av HMY «Lolaire» i 1919 (se Vi Menn nummer 72/2018). Skuta var lastet med marinepersonell som var på vei hjem til Skottland etter første verdenskrig. Synet av hjemlandet – og tanken på atter å få være i dets lune skjød - må ha fortont seg kjærkomment for de 283 om bord, men tragedien inntraff da skipet gikk på en klippe rett ved land. 201 mennesker mistet livet.

Stonehenge-variant

Lewis har flere av øygruppens største attraksjoner. Kanskje ikke så rart, størrelsen tatt i betraktning. Steinformasjonen The Callanish Stones har i 5000 år stått last og brast med omgivelsene og de evigvarende vindene som pisker Ytre Hebridene. Steinene ble oppført under bronsealderen, og man antar de hadde rituell betydning.

Helt nord på Lewis har man klippene ved Butt Of Lewis, som med sitt fyrtårn skuer allmektig utover det veldige Atlanterhavet. Dette er så langt nord som man kan komme på Ytre Hebridene, og man skal vokte seg for å gå for nære klippekanten, da vindene kan være meget sterke. For øvrig sies det at befolkningen på Ytre Hebridene ikke angir været i grader, men i vindstyrke.

Lewis har også flere interessante slott og bygg som står igjen etter de forskjellige klanene som regjerte her etter at nordmennene ble fratatt sitt styre på midten av 1200-tallet, og også flere arkeologiske utgravningsområder fra blant annet jern­alderen.

Harris er kjent for sitt fjellandskap og sine klippeformasjoner, men også den har kultur å by på. St. Clement-kirken regnes for å være en av de mest severdige middelalderkirkene i Skottland, og ryktene vil ha det til at den fremtredende 1600-tallsdikteren Mary Macleod ligger begravet her. Kirken ble bygget en gang på 1500-tallet, til ære for pave Clement I.

Vind og kunst

Ytre Hebridene har mange fantastiske sandstrender. Luskentyre og Seilebost regnes gjerne som de flotteste.

Uist, med sine endeløse hvite strender og sine evige vinder, regnes for å være en av de beste stedene i hele Europa for kite­surfing.

Slik kommer du deg rundt på øyene

Hver og en av de 15 bebodde øyene er forbundet via båt med minst en annen øy, og et fåtall er også linket til hverandre via broer. Skotske myndigheter startet i 2018 en utredning for å se på kostnaden ved å bygge broer mellom flere av øyene. Fra Barra og Vatersay i sør til Lewis i nord er det 210 kilometer. Det anbefales å leie bil når man skal utforske øygruppen, for selv om de bebodde øyene har kollektivtransport i form av rutebuss, er det enklere og friere å kjøre selv. Man må imidlertid huske på at mange av veiene bare har ett felt. Det forventes at man svinger til siden og slipper bilen bak seg fram, og at man for all del ikke skaper kø. Likeens viker man for større, motgående kjøretøyer. Sauer er det mange av på Ytre Hebridene, og ofte må man pent vente til de har krysset veien. Men hvorfor ikke benytte den tiden til å skue utover de grønnkledde åsene eller de mektige klippene?

Det sies at uansett hvilken strand du velger, har du like sterk vind i alle retninger. Perfekt for dem som ønsker å bevege seg utpå vannflaten i stor fart, med andre ord.

Øya har også et fint museum, Kildonan Museum, som tar for seg kunst, historie og arkeologi, og er dessuten kjent for varselskiltet som advarer om at otere krysser veien.

Slottsøya

Barra er som tidligere nevnt kjent for sin flyplass, men kan også by på det prektige Kisimul-slottet som ligger på en egen liten øy noen steinkast fra land. Slottet kan nås med båt. Øya har også restauranten som av mange regnes for å være en av de beste på Ytre Hebridene, den familiedrevne Cafe Kisimul. Her må bord reserveres i god tid. Dette kan gjøres via restaurantens hjemmeside.

På naboøya Vatersay ligger fremdeles delene av et flyvrak som styrtet under andre verdenskrig. Vraket er en stor turistattraksjon, og inngir tydeligvis respekt, for det har fått ligge urørt - uten plyndring eller hærverk - siden 1944.

Spøkelsesbyen på Hirta

St. Kilda-øyene utgjør den vestligste øygruppen på Ytre Hebridene. Øyen Hirta er den største, og ligger 64 kilometer vest for Uist. Vest for Hirta igjen, finner man ikke land før Canada. Hirta var bebodd i to tusen år, men i 1930 fikk de 36 innbyggerne nok av isolasjonen i havgapet og ba om å bli evakuert til det skotske fastlandet. Den utløsende faktoren var dødsfallet til en ung kvinne, som døde av en sykdom hun sannsynligvis ville overlevd med rask legehjelp. De etterlot seg en fullgod landsby, som har stått brakk siden. I dag er denne spøkelsesbyen en turistattraksjon og står på UNESCOS verdensarvliste. Man kan komme seg hit med båt fra blant annet Lewis og Harris, men ruten er værutsatt og avgangene blir ofte kansellert. Hirta har i dag en av verdens største bestander av lundefugl.

Mysteriet på fyret

Flannan-øyene, også kalt De Syv Jegerne, er en liten øygruppe som sannsynligvis var ubebodd etter at vikingene inntok øyene på 800-tallet, og fram til et fyrtårn ble installert på 1800-tallet. Fyrtårnet var i drift fram til 1900. 15. desember 1900 meldte et passerende skip fra at fyrtårnet var mørkt og så ubemannet ut. Det var ingen spor av de tre mennene som bemannet det. Spor på stedet tydet på at beboerne hadde forsvunnet i all hast. Siste innskriving i fyrtårnets loggbok ble for øvrig gjort 15. desember, altså samme dato som det passerende skipet gjorde sin observasjon. Til dags dato er det ingen som vet hvor de tre fyrvokterne tok veien, og dette mysteriet har gjort fyrtårnet på Flannan til en turistattraksjon.

Kortreist mat

Lokalbefolkningen på Ytre Hebridene er kjent for sin vennlige fremtoning og sin gjestfrihet, og de synes det er spennende med et gjensyn med norske vikinger, så lenge vi oppfører oss noe penere enn våre forgjengere 1200 år før oss. Selv om øygruppen ikke figurerer i nevneverdig grad i alskens Michelin-guider, er maten forbausende god. Mye av årsaken kan nok være at den er kortreist. Det er nemlig lange tradisjoner på Ytre Hebridene for å produsere egen mat. Dette borger for ferske råvarer. Fisk og sjømat er en gjenganger, men ellers har flere tradisjonelle skotske retter som pudding og selvsagt – haggis, skottenes nasjonalrett, kvernet innmat kokt i en dyremage. Når man snakker mat, er et besøk til en av øyenes mange smokehouses et must, der røkt fisk spiller hovedrollen. For oss nordmenn, som er oppvokst med røkelaks, gravlaks og liknende, er dette en fin opplevelse.

Kilder: Visit Outer Hebrides, Visit Scotland, Hebrideanswhisky.com

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Visitouterhebrides.co.uk.

www.atlasobscura.com

Wikipedia.org

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 56 2020

Fakta om Ytre Hebridene

Øygruppe som er en del av Hebridene, der Indre Hebridene utgjør andre del. Ytre Hebridene ligger, som navnet antyder, lengst ut mot havet.

Antall øyer: 65

Antall bebodde øyer: 15

Areal: 3000 kvadratkilometer

Høyeste punkt: Clisham, 799 meter over havet

Myntenhet: Britiske pund

Prisnivå: Prisnivået er noe lavere enn i Norge, i likhet med resten av Skottland

Tilhører: Del av Skottland/Storbritannia

Befolkning: Cirka 27 000, hvorav om lag 20 000 bor på Lewis

Øy med lavest innbyggertall: Av de bebodde øyene troner lille Flodaigh desidert «øverst», med bare 7 innbyggere fordelt på 1,45 kvadratkilometer. Øya har imidlertid forbindelse til den større Benbecula, som har 1300 innbyggere og egen flyplass.

Klima: Milde vintre, kjølige somre. Gjennomsnittstemperaturen i januar er 6 plussgrader, men øker kun til 14 grader i juli. Det regner mindre her enn i fastlands-Storbritannia, men på den annen side blåser det friskt stort sett hele tiden.

Antall flyplasser: 3

Språk: Engelsk og skotsk-gæl­isk. Se om du kan forstå når de prater i vei på sistnevnte språk. Imidlertid slår de raskt om når de skjønner at du er turist.

Denne saken ble første gang publisert 30/10 2020.