Hæla i taket på 1980-tallet

Pop- og rockestjernene gikk inn i en merkelig periode da kalenderen kom til åttitallet. Dette var tiåret da spandex, stort hår, kraftig sminke og klær med leopardmønster ble store trender. Noe som for øvrig gjaldt både for menn og kvinner.

Åttitallet har også blitt stående som grådighetens tiår. Folk var for lengst ferdig med nøysomheten tidligere generasjoner hadde lagt sin stolthet i, nå skulle det nytes og sløses med begge hender. Og populærkulturen speilet, som alltid, trendene i samfunnet: Luksus og overdådighet ble løftet frem både i film, musikk og magasiner som noe man burde strebe etter.

DE BESTE HISTORIENE RETT I EPOST-KASSA:
Meld deg på Vi Menns ukentlige nyhetsbrev!

Naken hud

Og med luksus og overdådighet kom nakne kropper og åpenlys lefling med sex. Med Sky Channel og MTV ble det et fokus på musikkvideoer som endret hvordan musikk ble markedsført. Man måtte selge noe visuelt i tillegg til musikken, og skal man selge noe visuelt, er det lett å spille på sex. Det banet vei for fenomenet puppepop, der artister som Samantha Fox og Sabrina regjerte.

På verdens strender var toppløs soling normen mer enn unntaket. Løssluppenheten ble også mer og mer påtagelig i Hollywood, som slapp stadig dristigere filmer. Den nye sjangeren av college/high school-komedier som blomstret opp, brukte naken hud for alt det var verdt: Porky’s («Het ungdom» på norsk), Weird Science («Den eksplosive drømmekvinnen») og Fast Times at Ridgemont High («Hæla i taket»), for å nevne noen.

Lolitaer

Åttitallet var ikke så nøye på alder – man kan si at tiåret hadde et aldri så lite Lolita-kompleks. I filmen «Blue Lagoon» fra 1980 var det mye hud og sexscener. En pur ung Brooke Shields, kun 14 år gammel, ble svært populær blant unge gutter på 1980-tallet. Og dessverre sikkert også blant eldre menn. Samme år var hun også Calvin Kleins ansikt utad i en kontroversiell undertøyskampanje. I England sendte moren til Samantha Fox inn lettkledde bilder til The Sun av datteren, mens hun fortsatt bare var 16 år, med håp om at hun skulle bli Page 3-
pike.

Vi Menn kommenterte fenomenet i artikkelen «Ung og sexy» i juli 1989, om (altfor) unge jenter som gjorde suksess som modeller og skuespillere.

Stadig dristigere

Vi Menn holdt seg noenlunde
stuerene på begynnelsen av 1980-tallet, i hvert fall hva forsidene gjaldt. De gangene man viste bar hud og pene damer på forsiden, hadde det noenlunde relevans med utgavens hovedartikkel. Selv om sammenhengen mellom illustrasjonsbildene og artiklenes innhold ofte var heller tynn.

Fra midten av tiåret begynte de nakne pikene å dukke opp oftere, både inne i bladet og på forsiden. Man begynte også å ta seg friheter med relevansen til artiklene. Det var tydelig at man nå satset mer på å ha blikkfang på forsiden, enn at det skulle ha noen klar sammenheng med motivet. Noen ganger var det forholdsvis relevant, om ikke annet så på grunn av sesongen: Sommernummeret kunne for eksempel ha en dame i badedrakt eller bikini på forsiden, noe som må sies å være innafor.

Glamourmodellenes tiår

I England hadde de gjort seg bemerket lenge, og på 1980-tallet begynte de engelske nabojentene å vise seg frem for norske menn også.

I tillegg begynte man å kjøre sex- og samlivsartikler, som «Den nye Eva» (om datidens kvinner), «Erotikk – Veien til et nytt liv» og «Sex er viktig for helsen – Elsk deg selv» på forsiden. Man trenger ikke mye fantasi for å tenke at dette rett og slett var en god unnskyldning for å bruke nakne damer som blikkfang.

Navn og fotograf

Vi skrev i forrige nummer om de britiske Side 3-jentene, som etter hvert også dukket opp i Vi Menn. Fra 1984 dukket de sporadisk opp, gjerne litt lenger bak i bladet. Noen ganger med litt forklarende tekst, men stort sett bare med fornavn og navnet på fotografen eller bildebyrået de var hentet fra.

En av de første som havnet på forsiden var – nær sagt selvfølgelig – selve dronningen av Side 3-
piker; Samantha Fox. I 1986 debuterte hun som plateartist med superhiten «Touch Me (I Want Your Body)», og dermed måtte hun selvfølgelig presenteres for Vi Menns lesere, som fikk vite at Samantha i hjemlandet var «like kjent som Big Ben og Buckingham Palace».

Illustrasjonsbilder

Dette ble imidlertid ikke startskuddet for Side 3-piker på forsiden av Vi Menn, slik man kanskje skulle tro. I stedet fortsatte bladet med sin vante formel av stort sett relevante forsider knyttet til nummerets hovedartikkel, med noen drypp av nakne eller lettkledde jenter når man hadde en reiseartikkel, sex- og samlivsstoff, eller annet som kunne brukes som unnskyldning for å fylle forsiden med kvinnelige kurver.

For eksempel tok den unge skjønnheten Natalie Huer over hovedrollen i mykpornofilmene om «Emmanuelle» i 1988 – en slik sjanse lot man selvfølgelig ikke gå fra seg. Natalie ble klistret over forsiden og fikk vise seg frem over flere sider inne i bladet. Året etter var det den første hovedrolleinnehaveren i Emmanuelle-serien som fikk samme ære, men da under overskriften «Emmanuelle ødela mitt liv». Bildene var imidlertid av det samme, sexy slaget. De som hun faktisk fortalte at hadde ødelagt livet hennes …

Få norske innslag

Norske jenter var det ikke vanlig å se ennå. Noen unntak var det jo, for eksempel var Playboy-jenta Lillian Müller en gjenganger også i Vi Menn, men de norske glamourmodellene hadde ennå ikke meldt seg. Ikke før i 1988.

Da kunne Vi Menn presentere Gry fra Alta, som satset på å slå igjennom som glamourmodell i England. Og den norske tyveåringen fikk glødende omtale fra en ikke identifisert avis, ifølge oppslaget i Vi Menn: «En snøfugl fra det fjerne nord, Gry Haugen, 20 år gammel, har fløyet inn til London fra landet med de isbelagte fjorder for å gjøre karriere i den rødglødende britiske glamourverdenen. Den smellvakre norske jenta har ambisjoner om en modellkarriere etter å ha blitt snappet opp av den verdensberømte agenten Bill Wright».

Dermed ble Gry den første norske glamourmodellen og Side 3-piken på Vi Menns sider. Men flere skulle det bli. For i 1992 lanserte Vi Menn «Ukens flørt», det som senere skulle bli kjent som Vi Menn-piken.

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 39 2020

Denne saken ble første gang publisert 06/08 2020, og sist oppdatert 23/06 2021.