Derfor er 8. mai en viktig dag for norske veteraner
-For oss er fred, frihet, demokrati og menneskeverd mer enn svulstige ord som blir brukt til de store anledningene
Derfor er 8. mai en viktig dag for Norge og for våre veteraner, skriver Espen Haugeland, som i 2016 mottok Norges høyeste utmerkelse: Krigskorset med sverd.
I flere år har min gode venn og bærer av krigskorset med sverd, Jørg Lian, brukt begrepet forsikring for å visualisere at det er over 100.000 nordmenn som etter krigen har betalt den høyeste forsikringsavgiften mot krig for deg, gjennom å bidra i internasjonale operasjoner sammen med våre allierte på noen av klodens mest urolige steder.
Vi er der for våre venner
I konflikter og krig. Gjennom mot, samhold og vennskap. Vi er der for våre venner – og de er der for oss. Om vi trenger hjelp her hjemme vil de stille. Det har en pris, som må betales på ny, igjen og igjen som alle andre forsikringer, og vi håper alle at den ikke må utløses. Denne prisen har blitt og betales hver dag av våre soldater som tjenestegjør for landet og våre veteraner.
8. mai er viktig dag for oss veteraner
Frigjørings- og veterandagen 8. mai er derfor en viktig dag for oss veteraner. I år er det i tillegg 70 år siden NATO ble stiftet. Jeg ser frem til å markere dagen på Akershus festning. Samme sted sto jeg spent oppstilt 8. mai 2016 da jeg skulle få den høyeste utmerkelsen man kan få i Norge: Krigskorset med sverd.
Solen steiker og svetten renner nedover ryggen min. I hodet hører jeg fortsatt generalmajor Oppedal med en bestemt stemme fra tidligere på dagen; ”Du har hodet på skakke når du hilser, prøv igjen”. Det er ikke rom for feil på en dag som dette.
Stolt og ydmyk
Jeg visualiserer på nytt hvordan jeg skal marsjere opp mot kongen og motta medaljen. Mens jeg står der går tankene tilbake til Afghanistan og den dagen som forandret mye i livet mitt. Tilfeldigheter og flaks gjør at jeg står her på Akershus festning og tenker på alle de andre som også fortjener anerkjennelse.
På begge sider av meg står tidligere kolleger fra Telemark Bataljon som også vil få sin anerkjennelse for oppdrag de løste i Afghanistan. Det gjør meg ufattelig stolt og ydmyk å få lov til å stå ved siden av dem på en dag som dette. Dette er soldater jeg har stor respekt for. De gir seg aldri.
Uvirkelig opplevelse
Plutselig blir jeg brått revet tilbake til virkeligheten når fire F-16 jagerfly kommer brølende i lav høyde over oss. Jeg blir rørt. Alt er plutselig veldig overveldende. Jeg må ta meg sammen og holde tårene tilbake. Jeg har memorert programmet og skjønner at det snart er min tur. Pulsen stiger. Jeg er fokusert og målrettet, og tenker igjen på hva generalen instruerte meg til. Jeg må ikke skuffe han som har drillet meg på mottagelse av medaljen. Alt skal og må være perfekt.
Antrekk, marsjering, vending, hilsning og holdning. Navnet mitt blir ropt opp, og jeg marsjerer målrettet mot Kong Harald. Det går opp for meg hvor uvirkelig dette er. Jeg kikker ut mot folkemengden og ser familie og kjente som har tatt turen til Oslo. Tårene må nok en gang holdes tilbake. Medaljen blir festet på mitt bryst av Kong Harald. Han tar meg i hånden og gratulerer meg. Jeg føler meg ufattelig stolt og ydmyk på samme tid.
Anerkjennelse til alle veteraner
Denne anerkjennelse er ikke bare til meg, den er til laget, troppen, kompaniet, avdelingen, og ikke minst alle veteranene som har bidratt og ofret så mye. Dette er dagen for å verdsette vår frihetsarv fra frigjøringsdagen i 1945, som anerkjenner veteranene våre og deres familier. Fra andre verdenskrig og fram til dagens internasjonale operasjoner. For deres innsats og oppofrelser. For våre grunnleggende verdier som garanterer for vår frihet. Jeg kan skrive under på at det gjør et sterkt inntrykk å få offisiell heder og ære på 8. mai.
Ærefrykt og respekt
Jeg må innrømme at jeg slet lenge med å akseptere anerkjennelsen. Jeg måtte virkelig jobbe med meg selv. Jeg hadde en stor ærefrykt og respekt for de heltene som hadde fått det før meg. Jeg klarte ikke å sette meg selv i samme bås som dem. Samtaler med andre veteraner, tidligere kolleger, familie og venner har hjulpet meg å akseptere og respektere anerkjennelsen. I dag er jeg ufattelig stolt over den.
Det går nesten ikke en dag uten at jeg tenker på hvor fint vi har det i Norge. Ikke minst hvor heldig vi er som lever et fritt og trygt liv sammen med dem som betyr mest for oss. Jeg har muligheten til å dyrke mine lidenskaper som jakt og fiske, uten å jeg må tenke på å beskytte livet mitt og min familie overalt hvor jeg ferdes.
Frihet er ikke en selvfølge
Denne friheten er dessverre ikke en selvfølge, og den kan bli revet bort fra oss i løpet av noen dager, slik som 9. april 1940. Vi kan ikke tillate oss å glemme Gunnar Sønsteby, Joachim Rønneberg, Max Manus, Jan Baalsrud og alle de andre krigsheltene som klarte å kjempe tilbake friheten med hjelp fra våre allierte venner. De har gitt oss en frihetsarv, som gir oss muligheten til å boltre og utfolde oss fritt uten nevneverdige bekymringer.
Jeg lurer egentlig på hva 8. mai betyr for de unge i dag?
100.000 har tjent for vår sikkerhet
Lite vet de om hva jeg, og mange av de andre 100.000, som har tjenestegjort etter andre verdenskrig, har gjort for å verne om deres sikkerhet. Og i et samfunn hvor demokratiet er under press over store deler av verden, er det viktig at historiene våre blir formidlet til det norske folk. Først da vil folk flest kunne få nødvendig innsikt i hva vi veteraner er og har gjort for Norge.
Det er våre historier og erfaringer som gjør oss til veteraner. Vi er alminnelig mennesker som kom hjem med en solid spisskompetanse og unike historier om nordmenn i krig og konfliktområder verden rundt. Det er vår styrke og fortrinn. Vi bør derfor utfordre oss selv til å formidle historiene som det er verdt å ta vare på for ettertiden.
Vi holder avtaler
Dette er historiene om Norge – et land og et folk med moral som velger å holde avtaler og kjempe side om side med våre venner for de verdiene som vi setter høyest.
Vi har båret nasjonens internasjonale avtaler og forpliktelser på våre skuldre, når vi frivillig velger å reise ut på oppdrag for å ta ansvar i områder med ufred, krig og terror.
Bildetekst: Ruteklareringstroppen til Telemark Bataljon holder brief før utreise fra en leir i Afghanistan.
For oss er fred, frihet, demokrati og menneskeverd mer enn svulstige ord som blir brukt til de store anledningene.
For mange veteraner har disse ordene fått ansikt, øyne, kropper, lukt og lyder. Samtidig minner de oss om det sterke kameratskapet som blir skapt i krig. Derfor er ydmykhet, respekt og det å aldri å gi seg blitt viktig for meg.
Vi vet hva det innebærer å løse internasjonale militære oppdrag, og oppfylle en «krigsforsikring», der vi bidrar med støtte til våre allierte for å sikre gjenytelser om Norge skulle ha behov for militær hjelp.
Hjelper du venner, så hjelper de deg. Når vi kjemper side om side skaper vi også vennskapsbånd og relasjoner som går langt utenfor landegrensene. Noe som kan vise seg å bli helt avgjørende hvis vi bli angrepet.
Vil øke kunnskapen om veteranenes historier
Til neste år er det 75 år siden frigjøringen av Norge, noe som skal markeres på flere fronter i vårt samfunn. I tilknytning til jubileumsåret arbeider jeg sammen med blant annet Arne Jørstad Riise fra Olympiatoppen om et veteranprosjekt som har fått navnet ”Et øyeblikk – En evighet”. Hensikten med prosjektet er å øke kunnskapen og forståelsen om oss veteraner og våre historier. Dette syntes jeg er spennende initiativ.
Her skal historiene formidles direkte fra soldatene, fortalt i samtidens kontekst, der også mennesket bak historien får en viktig plass. Formålet er å ivareta, arkivere og tilgjengeliggjøre utvalgte historier for allmennheten slik at det norske folk ikke glemmer hvordan krigsforsikringen betales på våre vegne.
Håper dere alle får en fin 8. mai!
Om Espen Haugeland
Om forfatteren: Espen Haugeland bor i Lyndagl og er en ivrig jeger siden han var ung. Haugeland har tjenestegjort flere år i Forsvaret og fikk i 2016 krigskorset med sverd for en hendelse i Afghanistan. I sin egen blogg deler han historier fra livet som profesjonell soldat i Telemark Bataljon og hvordan det har formet han som menneske.
Innlegget ble først publisert på Espen Haugelands egen blogg.
Denne saken ble første gang publisert 08/05 2019, og sist oppdatert 08/05 2019.
