Hitlers siste opptreden før selvmordet
Alfred (12) var Hitlers helt
Alfred Czech ble gjort til hoved-person i Adolf Hitlers siste propaganda-opptreden. Seremonien for å motta jernkorset for sin heltedåd, skulle prege resten av 12-åringens liv.
Bildene av en smilende, men sterkt svekket og uvanlig uflidd Adolf Hitler som klyper en 12 år gammel guttunge i kinnet, er blitt ikoniske.
Da Hitlers siste dager ble gjenskapt i filmen «Der Untergang», var scenen selvsagt med.
20. april 1945 − 10 dager før han skjøt seg selv i førerbunkeren − delte Hitler ut jernkorset til 19 unge menn, hentet til Berlin for Hitlers siste propaganda-stunt.
Det vil si; Der Führer var ikke i stand til å feste noe som helst, skjelvende og svekket av Parkinsons sykdom som han var. Askegrå i ansiktet og med den venstre armen som vanligvis skalv ukontrollert, var plassert på ryggen, nøyde Hitler seg med å hilse på jernkorsmottagerne.
Den yngste av dem, og den som på bildene står igjen som hovedperson fra det som skulle bli Adolf Hitlers siste offisielle opptreden, var Alfred Czech. 12-åringen var ikke engang soldat, og uniform fikk han minutter før møtet med Hitler. Guttungen blusset av stolthet og sjenanse.
For Alfred Czech ble det en dag han husket helt til han gikk ut av tiden 66 år senere. Det kornete, svart-hvite bildet fulgte ham gjennom livet, uansett hvor han bodde.
– Jeg var bare 12 år, men Føreren tok meg i hånden, så kløp han meg i venstre kinn. Han sa til meg «stå på.» Jeg hadde virkelig følelsen av at jeg hadde gjort noe bemerkelsesverdig, fortalte Czech mange år senere.
Følte plikt til å redde
I tiden før Czech ble tildelt sin utmerkelse, var han medlem av Jungvolk. Organisasjonen var blitt etablert bare ni år tidligere – i 1936 – for gutter som var for unge til å melde seg inn i Hitlerjugend. I vårløsningen 1945 pågikk harde kamper rundt landsbyen Goldenau i det østlige Tyskland (nå en del av Polen), der 12-åringen bodde sammen med sin familie.
En gruppe tyske soldater var under heftig granatild fra Den røde hær og flere av dem var såret. Da Alfred oppdaget det som skjedde, nølte han ikke. Han kastet seg på en vogn bak familiens hest og kjørte ut i åpent lende for å hjelpe.
På den første turen fikk han plass til åtte soldater. Etter å ha fått dem i sikkerhet, kjørte han tilbake og hentet fire til.
– Jeg var bare 12 år, men jeg var en entusiastisk Hitler-tilhenger. Jeg fikk soldatene vekk fra ildlinjen mest på grunn av en slags pliktfølelse overfor mine landsmenn. Jeg gjorde det ikke for Hitler. Trolig ville jeg reddet russere eller polakker i en tilsvarende situasjon, sa Czech, da han i voksen alder snakket om hendelsen.
Ryktet om den unge krigshelten spredte seg fort. Bare noen dager senere dukket en tysk general opp på gården. Han ba Alfreds foreldre om å gjøre sønnen klar for en tur til Berlin.
– Min mor var sterkt imot at jeg skulle dra, hun var redd for at det ville skje meg noe på turen. Men pappa var på min side, så det ble til at jeg dro.
«Feiring»
Guttungen kom til en by som var fullstendig utbombet, ødelagt og i realiteten fortapt. Bakken ristet under føttene på ham på grunn av den konstante artilleriilden. Fra øst kom Sovjet-styrkene, fra vest kom briter og amerikanere.
Inne i sentrum hadde likevel noen innbitte nazitilhengere hengt opp partiets flagg for å «feire» Hitlers 56 fødselsdag. 19 Jungvolk-gutter var hentet fra hele det stortyske riket for at de skulle møte Hitler. Nazistenes propagandaapparat ville forsøke å gi inntrykk av at kampen ikke var over.
Men først fikk de unge guttene en dusj, en solid frokost og flunkende nye uniformer. Inne i Rikskanselliets hage ble de så stilt opp på linje. Nazirikets ungdomsleder Arthur Axmann ga beskjed om at når Hitler ankom, skulle de hverken gå i rett, eller gjøre den vanlige nazihilsenen.
Så dukket Hitler opp
Bildene viser ham med oppbrettet jakkekrage, uvanlig for ordensmannen Adolf. Hans velkjente bart var ikke lenger svart, men koksgrå. Hitler beveget seg rolig langs rekken av gutter. Da han kom til Alfred, stanset han opp og spurte: «Så du er den yngste av alle sammen? Var du ikke redd da du berget soldatene?» Czech husker at han svarte «Nei, min Fører!»
Siste tale
Mot slutten av seansen holdt den syke og fortvilte nazilederen en kort tale, filmet for å vises for den tyske befolkningen i de få kinoer som fortsatt kunne vise filmavisen Wochenschau:
– Dere vet at dere deltar i et slag som resulterer enten i overlevelsen eller utryddelsen av det tyske folk. Selv om situasjonen er alvorlig, er jeg fullt overbevist om at vi kommer til å seire i dette slaget, mest av alt for Tysklands ungdom, og for dere, guttene mine.
Etter seremonien ble de unge guttene invitert ned i Førerbunkeren. Med jernkorsene på brystet, spiste de et måltid sammen med Hitler og hans nærmeste medarbeidere. Føreren ville høre om guttenes krigsopplevelser – og han spurte hver og én av dem om de etterpå ønsket å dra hjem, eller til fronten.
– Jeg svarte det samme som alle de andre – «til fronten, mein Führer,» fortalte Alfred Czech.
Etter måltidet sammen med Hitler, ble Alfred og de andre guttene tatt med for å lære seg å skyte med rifle, og ikke minst, å bruke Panzerfaust antitankvåpen, noen av dem var større enn den lille guttekroppen. Før han ble sendt av sted til fronten, fikk 12-åringen lov til å ønske seg én ting. Han bad om et munnspill, som ble levert noen timer senere.
Og mens guttene trente på å krige, gikk Hitler til sengs mens hans nærmeste festet.
Kule i lungen
Alfred Czech hadde ikke kunnet dra hjem igjen til mor og far om han aldri så mye hadde villet. Mens han var i Berlin, var Goldenau inntatt av sovjetiske styrker. Dermed ble Tysklands yngste jernkors-innehaver sendt av sted til Freudenthal i det tyskokkuperte Südetenland (i dag Tsjekkia) for å slåss videre.
– Alle de andre soldatene måtte hilse på meg fordi jeg bar Jernkorset, fortalte han senere.
Bare noen dager etter fikk 12-åringen en kule gjennom den ene lungen og tatt til fange. I to år satt han i en krigsfangeleir i daværende Tsjekkoslovakia. Da han omsider ble løslatt, gikk han til fots 400 kilometer tilbake til Goldenau.
Hjemme ventet et forferdelig sjokk. I krigens aller siste dager hadde nazilederne kommandert veteraner fra første verdenskrig, blant dem Alfred Czechs far, frem i første linje i et fanatisk forsøk på å slå tilbake Den røde hær. Tre måneder etter at krigen var over var liket hans blitt funnet – med et kulehull i nakken. Jernkorset var ingen velsignelse for den unge Alfred lenger.
Goldenau var nå en polsk by, okkupert av sovjetiske styrker. For dem var Alfred ingen helt, men en overløper. Bildene av ham som blir kløpet i kinnet av en smilende Hitler, gjorde ham lett å identifisere. Og da sovjetiske soldater oppdaget et fotografi fra seremonien i Berlin i stua hos familien Czech, tvang de Alfreds søster til å rive det i stykker og spise opp bitene.
Søkte om utreise
I årene etter krigen var Alfred del av en tysk minoritet i et Polen som utviklet seg stadig sterkere i kommunistisk retning. Tyskerne var ikke populære hos de nye makthavere. Alfred Czech følte at han ikke hadde så mye annet å gjøre enn å bli værende. Han begynte som gruvearbeider, han giftet seg og fikk barn. Samtidig sendte han talløse søknader til myndighetene om tillatelse til å emigrere til Vest-Tyskland.
Først i 1964, etter å ha meldt seg inn i det polske kommunistpartiet, fikk han omsider lov til å dra. Familien slo seg ned i Rheinland, der Alfred tjente til livets opphold som bygningsarbeider. Han ble far til 10 barn og fikk mer enn 20 barnebarn.
Kjøpte nytt kors
Jernkorset han fikk av Adolf Hitler kvittet han seg med før han rakk å bli tatt til fange i Tsjekkoslovakia i 1945. Senere kjøpte han et nytt av en skraphandler for å ha som et minne. Bildet av overrekkelsen lot han henge i stua hjemme sammen med tildelingspapirene, signert av Hitler.
– Det er en del av mitt liv. Som liten gutt tenkte jeg ikke over det jeg gjorde, jeg ville bare gjøre noe for mitt folk. Jeg syntes ikke det var vanvittig å sende barn til fronten for å slåss. Det var krig!
Alfred Czech døde den 13. juni 2011, 78 år gammel.
Kilder: The Independent, Wikipedia, historienet.no, BBC.
Denne saken ble første gang publisert 27/05 2020, og sist oppdatert 03/08 2021.
