Trening
Glem Norseman - bare 18 personer har klart å gjennomføre dette løpet
Et av verdens hardeste ultraløp ble inspirert av en drapsmann.
Har du gjennomført Birken, hoppet og trikset deg igjennom en hinderløp som Tough Mudder og spist ultramaraton som Badwater til frokost, kan det hende vi har funnet det ulitmate løpet for deg.
Ultraløpet The Barkley Marathons er nemlig en 160 kilometer lang terrengløype i Frozen Head State Park i Tennesse, USA, som ikke er for pyser. Det første løpet ble arrangert i 1986. Da stilte 13 personer til start. Ingen fullførte løpet det året. Faktisk er det vanlig at ingen fullfører.
Nå tenker du sikkert «160 kilometer? Pøh, jeg har morgenturer over lengre distanser». Vel, neppe i en løype som dette. Den totalt 160 kilometer lange terrengløypa beveger seg gjennom tett skog, tornebusker så tette at mang en løper har måtte bryte som følge av blodige kutt, fjellknauser, bakketopper og høydeforskjeller på rundt 18.000 meter. Det er over det dobbelte av Mount Everest (8848 meter over havet).
Det utfordrende terrenget gjør at løypa i realiteten er nærmere 193 kilometer lang, skal vi tro de som har forsøkt å løpe.
Løypa endres hvert eneste år og løperne får aldri vite ruta før en noen timer før de skal til pers. Den er umarkert og GPS er ikke lov, kun kart og kompass. Løperne må innom 13 poster for å bevise at de har vært igjennom ruta. Beviset er en utrevet side av en bok arrangøren har lagt ut på hver (umarkerte) post. Boksiden man skal rive ut korresponderer med startnummeret ditt. Boktitlene er nøye valgt ut og eksempeler er «The Reasons I Won't Be Coming Back», «When Bad Things Happen to Good People» og «Bright Days, Stupid Nights».
Titler for motivasjon, der altså.
Den 160 kilometer lange ruta består av totalt fem runder (kalt «loops») á 32 kilometer, der man får nytt startnummer for hver «loop». Personer som deltar kan velge mellom «fun run» på tre «loops» (på totalt 97 kilometer) eller kjøre full løype.
Totalt har man 60 timer på å gjennomføre hele løpet. Mange kommer seg ikke gjennom første «loop» engang. Det er ingen hjelpestasjoner og kun to vannposter på hele ruta. Alt utstyr må løperne stå for selv.
Det er ingen premiepenger. Ingen medalje til vinneren. Ingen rundetider.
Kun heder og ære.
Selv 33 år etter første løp ble arrangert, er det kun 18 personer av rundt 1000 deltagere som har klart å fullført marerittet.
Av mange regnes The Barkley Marathon som USA, om ikke verdens, tøffeste ultramaraton.
Så hvem kan ha kokt opp en slik torturløype?
Inspirert av en drapsmann
Mannen bak det frivillige marerittet heter Gary «Lazarus Lake» Cantrell og er en lokal helt i området. Cantrell var selv en ivrig løper i sin ungdom og var blant annet på løpelaget på High School. I et intervju med Esquire i 2017, fortalte Cantrell at han og resten av skolelaget som oftest løp på rundt 12 kilometer.
En dag løp skolelaget fra hjembyen til nabobyen og tilbake. Det var hans første ordentlige langløp og ga han smaken på noe mer enn bare maraton.
- Det var bare noe kult med det å kunne løpe fra en by til den neste. Den greia ble bare varende ved meg, har han fortalt Esquire.
Cantrell understreker at han var aldri raskest eller den med best utholdenhet, men kroppen hans tålte juling.
Mye juling.
Inspirasjonen til å arrangere sitt eget langløp, fikk Cantrell etter han hørte historien om Martin Luther Kings attentatmann James Earl Ray. I 1977 rømte Ray fra det nærliggende fengslet Brushy Mountain State Penitentiary i Tennessee. Attentatmannen var på rømmen i skogsområdet i 55 timer. På den tiden klarte Ray «bare» å tilbake legge cirka 13 kilometer (åtte miles).
Det var ikke mye, mente Cantrell.
«Jeg hadde klart minst 100 miles (160 kilometer)» sa han høyt til seg selv, og vipps var et ultramaraton født. Navnet Barkley tok han fra sin gode venn, nabo og joggepartner, Barry Barkley.
Selv har Cantrell aldri klart mer enn to «loops» av sitt eget maraton.
Populær selvpining
Siden det første løpet med 13 deltagere på startstreken, er det nå hvert år flere hundre personer som søker om å få delta. Alle søkere må skrive en stil om hvorfor de fortjener å få lov til å forsøke seg på løypa.
Søknadsprosessen skjer over epost, men på grunn av stor pågang holder Cantrell kun epostadressen åpen i fem minutter på et vilkårlig tidspunkt. Deltagerne blir plukket ut ved loddtrekning, men jo bedre stil du skriver, jo flere lapper med ditt navn er det i hatten. Er du (u)heldig og blir trukket ut, må du signere en ansvarsfraskrivelse som leser «dersom jeg er idiot nok til å prøve meg på Barkley, fortjener jeg å bli holdt ansvarlig for eventuelle uhell, om det så er økonomisk, fysisk, mentalt eller noe annet».
Startavgiften er på 12 kroner etter dagens kurs (1,60 amerikansk dollar). Førstegangsløpere må i tillegg ta med et bilskilt fra hjemstaten eller hjemlandet i avgift. Veteraner som har forsøkt, men ikke fullført løpet, må ha med en gave i form av klær. Hva slags klesplagg skifter hvert år - tidligere har det vært flanellskjorte eller en hvit dresskjorte. I år er det et par mørkeblå eller svarte dressokker.
Er du derimot én av de 18 som har klart å gjennomføre og vil løpe igjen, holder det å ha med en pakke Camel-sigaretter som overrekkes til Cantrell.
Ifølge Cantrell må man i teorien «bare» holde en snittfart på 3,2 kilometer i timen for å fullføre løpet innen tidsgrensen på 60 timer.
Det er lettere sagt en gjort.
Første person som klarte å gjennomføre løpet, var briten Mark Williams. Året var 1995, altså ni år etter det første løpet ble arrangert. Williams fullførte på 59 timer og 28 minutter.
Foruten en vanvittig tung løype gjennom skogen, må deltagerne se opp for løse steiner, hull dekket av løv, greiner og gjørmete bakker. Det er også stigninger på opp mot 40 grader. I tillegg er det store temperaturforskjeller. Mens termostaten fort kan krype opp mot 25 plussgrader midt på dagen, er den ofte nedi 5 plussgrader om natten.
Da Esquire besøkte løpet i 2017, var det tett tåke store deler av første dag. Cantrell forklarte til magasinet at det kanskje er det verste været de kan ha - mye verre en regn eller snø.
- Hodelamper er helt nyttløst da (i tåke red. anm.). Alt blir bare en vegg av hvitt. Slår du av hodelampen din, er det en vegg med mørke.
- Vil ha noe å mislyktes mot
De titalls utforingene til tross, hva får så hundrevis av kvinner og menn til å søke seg til et av verdens hardeste løp der de risikerer liv og lemmer for heder og ære?
Cantrell tror noe av appellen til ultraløpet, er den store Sannsynligheten for at man ikke vil klare å gjennomføre.
- Løperne kommer for noe de kan mislyktes med, noe de ikke vil klare å gjennomføre. Og jo større sjanse for at de ikke vil klare å gjennomføre det, jo mer attraktivt blir det for dem, tror Cantrell.
(Kilder: Wikipedia, Esquire, Youtube, Aktivtrening)
Denne saken ble første gang publisert 27/01 2018.