Utstyrsfest på Norges tak
Nordmenn elsker nytt og dyrt utstyr.
TRYSIL: Terrengsykling er ikke det samme uansett hvor i Norge eller verden du befinner deg.
For en lavlandsape som meg, som er vant til å sykle i tjukke skoger og kanskje et annet åpent hogstfelt, er en sykkeltur på snaufjellet i dobbelt forstand å komme nærmere himmelen.
Heis til fjells
Det er en av grunnene til at jeg deltar på Utflukt 2019 i Trysil. Jeg tar skiheisen et stykke opp i alpinanlegget med sykkelen på fanget.
LES OGSÅ: Bli med til Finnmarks ukjente villmark
Sykler og går de siste 100 høydemeterne opp fjellsiden og så befinner jeg på fjellplatået over Trysil.
Magisk
Det er helt magisk. En pannekake av snaufjell, lyng, kjerr, steiner og jord under meg. Ellers bare himmel. Det er noe annet enn å i sykle i skog og gjørme.
Sykkelen humper og spretter rundt på stiene som er stappfulle av stein, men det gjør ikke noe. Jeg er på Norges tak.
Frihetsfølelsene
Det er dag 2 av terrengsykkelfestivalen Utflukt 2019. Jeg har hoppet av en guidet tur til langt øst i helvete, av frykt for å kollapse fysisk, og staket ut en runde sammen med noen kompiser. Opp, opp, opp, så høyt det er mulig i Trysil.
LES OGSÅ: Slik pakker du til lakseferien
Det er en fantastisk frihetsfølelse å trille på toppen av Trysil.
Dyr hobby
Jeg sykler på en såkalt fulldemper, en sykkel med dempere både foran og bak, et ganske avansert redskap.
Jeg innrømmer at terrengsykling kan være en dyr hobby, men sier til meg selv at riktig utstyr gir trygghet, det reduserer sjansen for at jeg havner i steinrøysa med brukne armer og bein. Skjønt det skjer iblant uansett.
Miljøverstinger
Har likevel alltid tenkt at jeg har sunne verdier, at det ikke kan være noe gæærnt i å ha en slik hobby, selv om det koster litt.
Men så, for et par uker siden, kom budskapet, norske friluftsfolk bruker 15 milliarder kroner i året på sportsutstyr og sportsreiser, og det gjør oss til miljøverstinger.
LES OGSÅ: Test av superlett sommertelt for tre personer
Pokker også, jorda har blitt et minefelt, jeg tror at jeg tar vare på meg selv og så tar jeg livet av jorda. Energien det kreves å produsere utstyret, plasten i klærne, flyturene til fjerne friluftsopplevelsene, alt er gæærnt.
Vi vil ha det beste
Og Utflukt er ikke bare utflukter, det er også en landsby av telt der utstyrsleverandører presenterer siste nytt innen sykler og klær. Vi kan visst aldri få nok.
Jeg spør John Arne Stern, servicemanager hos Scott om vi er nordmenn er spesielt gærne. Og, ja, det er vi.
- Det er ekstremt i Norge. I andre land kan vi markedsføre rimelige modeller, men nordmenn har mye penger og vil ha det beste. Mange hadde klart seg godt i terrenget på billigere sykler enn de velger, sier han og jeg kjenner meg igjen.
Kjøttgryte uten kjøtt
Jeg trodde jeg var en friluftsmann, men plutselig har jeg blitt et miljøsvin. Jeg sjokker videre til afterbike på Sweet Protection. Stemningen er kjempehøy, det er gratis øl og kjøttgryte uten kjøtt, for kjøtt har også blitt styggedom nå.
Det er 2019, festen er ikke over. Ku og gris er fy fy, men nyheten om at norske friluftsfolk er miljøsvin har ikke sunket helt inn ennå.