Røyefiske
Den store røyeoverraskelsen
Sommerdagen er varm, og røya er sløv og passiv. Utsiktene til fangst er dårlige. Så viser det seg at det enkleste ofte er det beste. En superenkel markimitasjon gjør susen.
Jeg kan så vidt skimte fiskene her jeg står. Nappindikatoren nærmer seg sakte. Nå blir det spennende å se om de vil ha denne nymfa! Jeg har gjort flere forsøk med mer tradisjonelle mønstre, men helt uten resultat. Det virker nesten som om fiskene er helt sløve. Antagelig er det litt varmt i vannet for røya nå.
Flue fikser fast fisk
Jeg ser stadig noen små utslag på indikatoren når flua subber helt nede ved bunnen. Der går den endelig helt under. Jeg løfter rolig stanga til mothogg. Fast fisk! Det dunker tungt nede i dypet, og jeg kan se en stor, rød side som bukter seg.
Etter en real fight kan jeg håve en fin røye på ca. 1,5 kilo.
Markimitasjon
Etter å ha håvet inn enda en fin røye, lar jeg fiskekompis Torbjørn overta plassen. Ikke bare lar jeg ham overta plassen – jeg gir ham også en av de nymfene jeg fikk fisk på.
Det er en bitte liten markimitasjon, som kun består av en knallrød tråd festet til en liten krok. Jeg ser at han blir litt betenkt i blikket. Resultatene taler for seg; jeg har jo nettopp fått to fine fisker på denne merkelige kreasjonen, og det står fremdeles flere ute i strømmen. Så hva er det å tape på å prøve?
Dobbel røyepers
Jeg stiller meg på en liten høyde ved siden av elva slik at jeg får litt oversikt. Torbjørn gjør noen flere kast før han får det rette driftet og indikatoren går under. Han gjør tilslag, og stanga står i en kraftig bue. Han blir helt i ekstase.
– Det er ny røyepers! roper han da fisken glir over håvmaskene. Jeg knipser et par bilder før han slipper den ut igjen.
Roar har skjønt at noe foregår, og er også på pletten. Torbjørn lander et par fisker til før det er Roars tur til å forsøke seg. Jeg for min del tar meg en tur oppstrøms for å se om det er noe mer å fiske på.
Da jeg kommer tilbake, har begge gutta hatt hellet med seg. Roar har fått en røye på 1,7 kilo, noe som isolert sett er helt rått. Vi blir enige om at vi skal gjøre noen forsøk litt lenger opp i elva.
Etter noe speiding ser vi noen fine fisker som står dypt nede i ei renne.
– Kan jeg forsøke? Vær så snill! sier Torbjørn.
Han blir helt fra seg da han får øye på en diger fisk som skjener ut til siden for å glefse i seg noe. Han setter på en ganske tung nymfe foran marken for å komme helt ned til fisken, som nå står rolig nede ved bunnen. Etter et par kast gjør den et lite utslag, og indikatoren går under. Stanga bøyer seg dypt, og kampen er i gang.
Torbjørn kjører etter beste evne, og Roar og jeg knipser bilder. Vekta stopper på 2,4 kilo, og Torbjørn kan juble etter å ha satt ny pers for andre gang i dag.
Flue fra New Zealand
Nå kan man sikkert si at dette er en solskinnshistorie der alt klaffet, og at den fine fangsten bare skyldes flaks. Men helt siden fiskekompis Bjørn Knutslid presenterte denne flua for meg for noen år siden, har den gitt meg mange fine opplevelser på dager da alt annet har sviktet.
Selv har Bjørn fått den av en guide på New Zealand. Der ble den mye brukt til fiske etter et regnskyll, når vannstanden steg og vannet ble grumsete.
Jeg for min del har ikke sett andre fluefiskere i Norge som bruker denne flua.
Fluetips til røyefiske
Når jeg fisker med denne flua, pleier jeg å bruke en lang, tynn spiss: 0,15 mm – 0,18 mm fluorkarbon funker greit. Om du vil, kan du ha en dobbelt rigg hvor ei tyngre flue foran trekker ned takkelet, eller bruke et lite splitthagl. Det er en smakssak. Fordelen med dobbelt rigg er at du har to agn istedenfor ett. Ulempen er at det blir mye knuter og ting og tang, som kan henge seg fast under kjøring eller kasting.
Jeg går ofte for et splitthagl i passe avstand fra nappindikatoren. Deretter er det en 60–70 cm frem til markflua. Jeg fisker den oppstrøms, slik at takkelet kommer seilende mot fisken, mest mulig upåvirket av elementene.
Til markimitasjonene bruker jeg en lett kurvet krok, hvor selve kroppen er av polychenille. For å få den ned i vannet bruker jeg gjerne en fortynget nymfe. Jeg knyter en fortom i krokbøyen på denne og frem til marken. Et annet forslag er å bytte ut den fortyngede nymfa med et lite splitthagl. Jeg velger metode litt ut fra situasjon. Er det mye rask på bunnen som kroken kan sette seg fast i, blir det splitthagl. Hvis ikke, går jeg for dobbelt nymferigg.
Denne saken ble første gang publisert 10/02 2020, og sist oppdatert 19/03 2020.
