Spekkhoggeren er havets «ulv»

Den er smart og jakter i flokk. Hils på havets «ulv»

Spekkhoggeren kan med rette kalles «havets ulv». Den er smart, jakter i flokk og følger silda på dens vandringer.

Pluss ikon
<b>SAMSPILL:</b> Spekkhoggerne profitterer på fiskeflåtene – og fiskeflåten profitterer av og til på spekkhoggerne. 
SAMSPILL: Spekkhoggerne profitterer på fiskeflåtene – og fiskeflåten profitterer av og til på spekkhoggerne.  Foto: Audun Rikardsen
Sist oppdatert

Spekkhoggeren, en tannhval i delfinfamilien, er en svært sofistikert jeger. Den finner gjerne sildeflokken i stummende mørke på dypt vann ved å bruke ekkoloddet sitt, høyfrekvent ultralyd som returneres som ekko.

LES OGSÅ: (+) «Ismannens» utrolige metode for å styrke immunforsvaret

Sammen med de andre i gruppa forsøker den å ringe inn sildestimen og tvinge den opp til overflaten ved å svømme opp ned under silda. Da vil spekkhoggerens hvite buk nemlig skremme silda oppover i vannet.

Når første delen av jobben er gjort, pleier spekkhoggerne å pakke silda tettere og tettere ved å sirkle rundt stimen, derav navnet karuselljakt. Så er det endelig klart for nådestøtet: Plutselig farer de eldre spekkhoggerne inn i stimen, én etter én, og klasker til den kompakte «fiskeballen» med halen. Silda svimeslås, og spekkhoggerne kan plukke opp én og én sild.

LES OGSÅ: Joda, det finnes hai i Norge

<b>JAKTER I FLOKK:</b> Spekkhoggerne jakter i flokk, og følger silda på dens vandringer. 
JAKTER I FLOKK: Spekkhoggerne jakter i flokk, og følger silda på dens vandringer.  Foto: Shutterstock

I Argentina har spekkhoggere lært seg å ta selunger på stranda, og i Antarktis lager grupper av spekkhoggere falske tsunamier. De kan danne en bølge som får et isflak med en hvilende sel til å kantre.

Forsker og fotograf

En av dem som kjenner spekkhoggeren best her i landet, er professor Audun Rikardsen. Han er først og fremst lakseforsker, og er kanskje mest kjent for sine fantastiske hvalbilder som har gjort stor lykke i internasjonale fotokonkurranser.

Rikardsen sitter ikke bare i båt når han skal studere spekkhoggerne. Han hopper til og med i vannet, noe de fleste kanskje ville betakke seg for, den enorme tanngarden til spekkhoggeren tatt i betraktning.

– Første gang jeg var i vannet med en spekkhogger var i 2012, forteller han.

– Det var veldig spennende da en spekkhogger kom helt opp til meg for å sjekke meg ut. Siden har jeg vært ganske avslappet. Bare en gang har jeg følt meg utrygg. Jeg var omgitt av spekkhoggere. Plutselig forsvant hele flokken, men en ung hann var igjen og kom helt opp til meg og kjekka seg. Jeg måtte bruke kameraet for å puffe ham unna, og så komme meg raskest mulig opp igjen i båten.

LES OGSÅ: Modellen svømmer naken med haier for å vise at de (stor sett) ikke er farlige

<b>FLOTT SYN:</b> Å se spekkhoggeren boltre seg i vannet er et fantastisk skue. Bildet er tatt under kontrollerte forhold.
FLOTT SYN: Å se spekkhoggeren boltre seg i vannet er et fantastisk skue. Bildet er tatt under kontrollerte forhold. Foto: Shutterstock

– Er spekkhoggerne intelligente dyr?

Fakta om spekkhoggeren

Latinsk navn: Orcinus orca
Biologisk klassifikasjon: Delfinfamilien
Utbredelse: Finnes i alle verdenshav, i Norge langs hele Norskekysten, men oftest fra Møre og nordover, i samme område hvor det er sild.
Habitat: Åpent hav og fjordarmer.
Føde: I Norge består føden hovedsakelig av sild, men den kan også ta sel og nise.
Kjennetegn: En voksen hann kan bli opptil 9,5–10 meter lang og veie opp mot 8 tonn (6 tonn er normalt). Spekkhoggeren er svart og har karakteristiske hvite tegninger, spesielt i hoderegionen. Den har en større hvit flekk bak hvert øye. Halsen og buksiden er for det meste hvit eller gulhvit. Fargemønstret og ryggfinnen er unikt for hvert individ. Spekkhoggerhannen har dessuten den høyeste ryggfinnen av alle hvaler, med en høyde på opptil 2 meter.

– Jeg synes det er vanskelig å definere intelligens, men de er helt klart smarte dyr som lærer nye ting, f.eks. nye jaktmetoder. Samspillet i flokken er unikt – alle har sin oppgave, forteller han.

Spekkhoggeren er et svært sosialt dyr, og en familie består ofte av 5–20 individer, hvor de største familiegruppene oftest er spesialisert på sild og annen fisk, mens de som spiser marine sjøpattedyr, er færre.

Lederen av flokken er som regel en gammel hunn, en bestemor i ordets rette forstand. Hun kan bli nærmere 90 år gammel. Flokken består tradisjonelt av denne bestemora, hennes sønner og døtre og avkommet etter døtrene. Bestemor avgjør hva flokken skal gjøre. Hun passer på og lærer opp ungdyrene.

<b>FLOTT SKUE:</b> Denne spekkhoggeren ble observert av havfiskere i Lofoten. 
FLOTT SKUE: Denne spekkhoggeren ble observert av havfiskere i Lofoten.  Foto: Mathias Larsson

Vandrer med silda

Siden 2014–2015 har Rikardsen og hans team merket 45 spekkhoggere med satellittsendere. Dermed har han kunnet følge spekkhoggerne på deres vandringer i Norskehavet. Siden de aller fleste spekkhoggerne er sildespisere, følger de naturligvis silda der den måtte bevege seg.

Sildas vandringer endrer seg også over tid, og da må spekkhoggerne tilpasse seg. For 20 år siden var det mye sild i Tysfjord i Nordland, og da var det også mye spekkhoggere der. Nå er det ikke lenger sild der, og dermed heller ingen spekkhoggere.

I dag overvintrer silda i fjordarmer i Troms, og trekker deretter til kysten fra og med Møre og noen helt nord til Troms for å gyte. Etter gytingen trekker den ut i havet og nordover igjen – med spekkhoggerne etter seg.

Selv om spekkhoggerne vinterstid holder seg sammen med silda i fjordene i Troms, har forskerne sett at nesten alle familiegruppene i perioder gjør såkalte «speiderturer»

– Da forlater de området med mye sild, og forflytter seg raskt over ofte lange avstander i en sirkulær rute. Om de ikke finner noen bedre enn der de kom fra, returnerer de til startpunktet. De kan da være borte fra en dag til over en uke og forflytter seg gjerne med 6–7 knops fart. Under slike raid kan de derfor tilbakelegge store avstander, forteller Rikardsen.

– Det er forresten ikke alle norske spekkhoggere som spiser sild. Det er registrert at norske spekkhoggere også kan ta sel og nise og kanskje også større hval.

Rikardsen er ikke bare opptatt av spekkhoggerens vandringer. Han har også tatt masse hud- og spekkprøver av levende spekkhoggere, såkalte biopsier, som skal analyseres for miljøgifter, som f.eks. det farlige stoffet PCB som lagres i fettet til dyrene og kan gjøre dem både sterile og påvirke den fettrike hjernen deres.

– Det viser seg at spekkhoggeren er verdens mest belastede dyr i så måte, mer belastet enn isbjørn til og med. Spesielt de som oppholder seg i tett befolkede områder og de som spiser sel og hval, er ekstra utsatt for å få i seg miljøgifter, fordi disse byttedyrene er høyere opp i næringskjeden. Situasjonen er alvorlig, og prognosene viser at innen 50–100 år er mange av verdens spekkhogger-populasjoner borte, hevder Rikardsen.

Samspill

Et artig fenomen som Rikardsen har studert, er samspillet mellom spekkhoggere og fiskebåter.

– Spekkhoggerne profitterer på fiskeflåtene – og fiskeflåten profitterer av og til på spekkhoggerne. Når en fiskebåt drar inn sildenota, tiltrekkes spekkhoggerne av lyden til vinsja på båten, nesten som en «matklokke». Da trekker de mot båten og får gjerne servert frokost i grålysningen, middag når det begynner å bli mørkt, og kveldsmat når det er blitt helt mørkt om vinteren i nord.

Visste du dette om spekkhoggeren?

Fakta om spekkhuggeren.

... hver flokk bruker en egen «dialekt», og at forskere har klart å skille ut forskjellige «ord», for eksempel når det er på tide å dra på jakt?.
.. spekkhoggeren kalles «killer whale» på engelsk. Ingen mennesker har offisielt blitt bekreftet drept av ville spekkhoggere, men det finnes tilfeller hvor spekkhoggerne har dratt snorklere ned godt under vann. Det har imidlertid skjedd flere fatale ulykker med spekkhoggere i fangenskap
....antall tenner varierer fra individ til individ. Det er vanligvis 10–14 tenner på hver side av hver kjeve, totalt 40–56 tenner. Når spekkhoggeren mister tennene, erstattes de ikke, slik tilfellet er hos haiene.

Det er i disse periodene silda står høyest i vannmassene og er lettest å fange for fiskerne. Og da er det alltid en del sild som er utenfor nota, eller det kan være sild som unnslipper nota gjennom hull eller presses ut.

Fiskebåter kan også oppspore silda lettere ved å følge etter spekkhoggerne, spesielt de minste fiskebåtene som setter landnot hvor spekkhoggerne og knølhvalene presser silda inn mot land. Selv om det også kan være en risiko at hvalene blir fanget i nota, er oftest dette en vinn vinn-situasjon, forteller Rikardsen. 

Denne saken ble første gang publisert 05/12 2019, og sist oppdatert 05/12 2019.

Les også