Randulfs testlab
Blir det mer kondens i teltet når du fyrer med gass?
Stemmer det at det dannes mer kondens i teltet om du fyrer med gass enn om du fyrer med parafin og bensin?
Bruk av åpen flamme inne i telt skal alltid gjøres med største mulige forsiktighet. Det er åpenbart at brannfaren er høyst tilstedeværende. I tillegg kommer faren for akkumulering av giftige gasser – primært kullos – inne i teltet. Samtidig er fyring i teltet nærmest umulig å komme utenom dersom man vil ha et noenlunde komfortabelt friluftsliv i perioder med dårlig vær.
Vi har fått flere anmodninger om å titte nærmere på teorien om at det dannes mer kondens inne i teltet om man fyrer med gass enn når man bruker bensin. For å gjøre det må vi se nærmere på hva som skjer når drivstoffet forbrennes.
Hydrokarboner
Både gass, bensin og parafin hører til den kjemiske gruppen hydrokarboner: ulike forbindelser som består av hydrogen og karbon. Når disse forbrennes, reagerer hydrogen og karbon med oksygenet i lufta. Karbonet forbrennes til CO2 mens hydrogenet reagerer med oksygen og danner vann (H2O). Vi må altså undersøke om det relativt til CO2 dannes mer vann når vi bruker gass som brennstoff enn når vi bruker bensin. Da må vi se nærmere på molekylene de ulike drivstoffene består av.
Litt kjemi
Hydrokarboner består av ett eller flere karbonatomer, bundet til hydrogenatomer. Enkelt forklart har et karbonatom fire ledige bindinger til andre atomer. Et fritt karbonatom kan knytte seg til fire hydrogenatomer, og danner da metan CH4.
I molekyler som består av flere karbonatomer er karbonatomene bundet sammen i kjeder. Da bruker atomene inne i kjeden to av bindingene på å knytte seg til de nærmeste karbonatomene. De to siste er ledige for å binde seg til hydrogen. Karbonatomene midt i kjeden kan altså binde seg til to hydrogenatomer hver.
Karbonatomene i begge ender av kjeden har derimot tre ledige bindinger og kan knytte til seg tre hydrogenatomer hver. Dette betyr at jo kortere karbonkjeden i et hydrokarbon er, jo flere hydrogenatomer har det i forhold til karbon. Når karbonkjedene blir stadig lengre vil forholdet mellom antall hydrogen- og karbonatomer i molekylet nærme seg to.
Ved forbrenning betyr dette at jo kortere karbonkjeden er, jo mer vann vil det dannes ved forbrenning, relativt til CO2 og jo mer kondens vil det bli i teltet.
Stor forskjell?
Men hvor stor er forskjellen mellom gass og bensin når det gjelder dannelse av vanndamp? Gass i gassbokser for turbruk består normalt av propan, isobutan og butan. Med vanlige gassbokser vil drivstoffet ha ca. 2,55 til 2,60 hydrogenmolekyler for hvert karbonmolekyl.
Bensin har en mye mer komplisert sammensetning. Det består av molekyler med karbonkjeder fra fire til tolv atomer, og lengre karbonkjeder gir altså mindre hydrogen i forhold til karbon. Men i tillegg inneholder bensin også andre forbindelser enn enkle karbonkjeder med hydrogen, noe som vil redusere hydrogenmengden ytterligere. Om vi skal forsøke på et overslag, kan kanskje forholdet mellom antall hydrogen og karbonatomer i alkylatbensin ligge mellom 2,2 og 2,3.
Kondens fra gassbrenner
Ut fra disse overslagene vil gass gi et sted fra ca. 10-20% mer kondens enn bensin når stoffene forbrennes. Forskjellen mellom gass og parafin vil antagelig være enda litt større. Det er altså en reell forskjell. Samtidig er en endring på 10–20 % på ingen måte dramatisk, og jeg tviler ærlig talt på om den er mulig å observere kvalitativt i vanlig feltbruk. Det er nemlig en rekke andre faktorer som påvirker dannelsen av kondens. Ikke minst hvilken effekt brenneren går på.
Andre årsaker
Mange andre faktorer enn forholdet mellom hydrogen i drivstoffet vil påvirke kondensmengden i teltet. Flere av disse har sannsynligvis et mye større bidrag enn endring av drivstoff:
• Luftemuligheter i teltet og vindforhold ute.
• Temperatur.
• Snø i ytterteltet, våte klær og vått utstyr kan gi avdamping.
• Når vi puster, slipper vi ut vanndamp med utåndingslufta.
• Effekten til brenneren er svært viktig. Dobbel effekt gir dobbel produksjon av vanndamp.
Aklylatbensin
Til kokeapparater skal man bruke 4-takts alkylatbensin. Vanlig bilbensin inneholder alkener (olefiner): forbindelser hvor to av karbonatomene i kjeden har en dobbeltbinding. Denne «tar plassen» til to hydrogenatomer og gir ytterligere reduksjon i forholdet mellom hydrogen og karbon. I bilbensin finnes dessuten en del benzen, som bare har ett hydrogenatom pr. karbonatom.
Benzen bør unngås til fyring i telt av helsemessige årsaker, blant annet på grunn av økt kreftfare. I aklylatbensin er aromater som benzen byttet ut med alkylatgrupper. Alkener er også i stor grad fjernet. Bilbensin inneholder også stoffer som kan gi økt soting og større risiko for funksjonsfeil.
Denne saken ble første gang publisert 19/02 2020.
