Det gåtefulle vannet

Ørretfiske på Hardangervidda

Fis­ke­van­net Skjerva nord­øst på Hard­an­ger­vid­da hu­ser en flott ør­ret­be­stand. Det er imid­ler­tid ikke hver­dags å få en av de rik­tig sto­re på kro­ken. I så måte fram­står van­net som en gåte.

Pluss ikon
<b>EN­DE­LIG:</b> Den onde sir­ke­len med uflaks bry­tes, og ju­be­len kan slip­pes løs.
EN­DE­LIG: Den onde sir­ke­len med uflaks bry­tes, og ju­be­len kan slip­pes løs.
Sist oppdatert

Kje­til Dok­ken og un­der­teg­ne­de står på et stort sva­berg, yt­terst på «Store Tju­ven», langs bred­den av det sagn­om­sus­te van­net Skjerva, nord­øst på Hard­an­ger­vid­da. Det er vok­sen­de god­vær med sol­gløtt, og bøl­ge­ne rul­ler ro­lig på van­net. Hver gang vær, tem­pe­ra­tur og and­re for­hold gir as­so­sia­sjo­ner om fis­ke­bett kom­mer god­fø­lel­sen. Og det har vi i dag.

<b>TEKST OG FOTO:</b> Tom Furuseth
TEKST OG FOTO: Tom Furuseth

Den før­s­te ti­men med fiske er li­ke­vel av­gjø­ren­de for om den­ne opp­fat­tel­sen ved­va­rer. Hvis det ikke er tegn til napp el­ler vak, av­tar vår egen op­ti­mis­me i takt med den re­sul­tat­lø­se ti­den som går. Slik er det nes­ten all­tid, og nett­opp det­te skjer også i Skjerva den­ne et­ter­mid­da­gen. Om ikke luk­ten av ge­vinst er helt for­svun­net, har den i hvert fall blitt svek­ket et­ter at både jeg og fis­ke­ka­me­ra­ten har fått ut­løp for den vers­te fis­ke­fe­be­ren.

– Nei, det­te vir­ker full­sten­dig dødt, ut­bry­ter Kje­til let­te­re opp­gitt.

– I dag også.

<b>GÅTEVANNET:</b> Skjerja er grunt med mange innbydende viker og odder.
GÅTEVANNET: Skjerja er grunt med mange innbydende viker og odder.

Slit­te snø­rer

Skjerva, det­te in­ter­es­san­te og inn­by­den­de fis­ke­van­net, er en gåte. Vi vet at stor­fis­ken er der, men knapt noe sted kan den være så sær og så van­ske­lig å få til å bite som her. Vi har beg­ge fis­ket i det­te van­net nes­ten hver som­mer si­den mid­ten av 70-tal­let, så vi har nok er­fa­rings­grunn­lag til å kun­ne si noe om dis­se om­sten­dig­he­te­ne. Like fullt kan stor­fis­ken slå til, og da uten sær­lig for­var­sel. Opp gjen­nom åre­ne har jeg der­med vært hel­dig å få min an­del av prakt­ør­re­te­ne her inne, men Kje­til har av en al­ler an­nen grunn ikke hatt like mye flaks.

Nær­kon­takt har han der­imot fått man­ge gan­ger. Storkubber på kan­skje tre og fire kilo har gitt både spen­ning og kamp for så i nes­te øye­blikk å ris­te seg løs fra kro­ken, el­ler enda ver­re: Slitt av snø­ret, ofte som om det var laget av sy­tråd. Med en snitt­vekt i Skjerva som gjen­nom alle se­son­ger har lig­get om­trent på den ma­gis­ke ki­los­gren­sen, har det selv­sagt også blitt noen fine fis­ker. Det er imid­ler­tid ikke først og fremst den­ne stør­rel­ses­ka­te­go­ri man trak­ter et­ter i slike lo­ka­li­te­ter. Vi pra­ter i ste­det om den ene ør­re­ten som er så stor og grom at den leg­ger seg som et gjevt min­ne i hu­kom­mel­sen. For all­tid.

<b>KVELDS­FISKE:</b> Man­ge av de stør­ste fis­ke­ne tas gry­tid­lig på mor­ge­nen el­ler seint om kvel­den.
KVELDS­FISKE: Man­ge av de stør­ste fis­ke­ne tas gry­tid­lig på mor­ge­nen el­ler seint om kvel­den.

En­de­lig for­løs­ning

Greit å vite

At­komst: Bom­vei fra fv. 40 ved Hov­da i Nord-Skur­da­len til Tuva Tu­rist­hyt­te. Her­fra er det 4,6 km fot­tur på sti mer­ket med «S».

Fis­ke­kort: Kjø­pes via www.inatur.no samt på Tuva- og Skjerjahytta.

Lo­ka­le for­hold: Van­net er svært grunt, stort sett ikke dy­pe­re enn 4 meter. Mu­li­gens noe enk­le­re å ta fisk fra båt, men det er fle­re fine fis­ke­plas­ser fra land rund hele van­net.

Over­nat­ting: Skjerjahytta

Båt­ut­leie og mer info: Sjekk hjem­me­si­den til Gei­lo JFF via link til lo­kal­lage­ne på www.njff.no

En vik­tig del av re­sep­ten i Skjerva hand­ler om å ba­lan­se­re fis­ket med til­strek­ke­lig tål­mo­dig­het og di­sip­lin. Selv om ør­re­ten til­sy­ne­la­ten­de ikke vir­ker bi­te­vil­lig, gjel­der det å stå lø­pet ut. Ne­ga­ti­ve tan­ker vil be­stan­dig mel­de seg, men de kan til en viss grad for­dri­ves. Gjer­ne ved fy­sisk hand­ling. Å byt­te red­skap, flyt­te seg til ny plass og så vi­de­re, er gode me­to­der for å av­le­de det de­struk­ti­ve mønst­ret vi ofte ska­per i ho­det vårt.

<b>GODE MIN­NER:</b> En­kel­te opp­le­vel­ser brenner seg ster­ke­re fast til hu­kom­mel­sen enn and­re, og er man hel­dig kan Skjerva by på slike even­tyr.
GODE MIN­NER: En­kel­te opp­le­vel­ser brenner seg ster­ke­re fast til hu­kom­mel­sen enn and­re, og er man hel­dig kan Skjerva by på slike even­tyr.

Til­ba­ke til fis­ke­plas­sen vår på «Store Tju­ven» vel­ger Kje­til å gjø­re som nevnt over: Han både set­ter på en ny sluk og byt­ter sted ved å hoppe ut på den sto­re flytt­blok­ken som lig­ger i skritt­av­stand fra vann­kan­ten på od­den. Jeg tror ver­ken han el­ler jeg har tatt fisk fra ak­ku­rat den­ne stei­nen, men egent­lig er det in­gen­ting som skul­le til­si at det er noe galt med sel­ve fis­ke­plas­sen. Uan­sett blir jeg over­ras­ket når Kje­til brått ro­per:

– Ohoi, kom hit med hå­ven!

Og på det na­tur­li­ge spørs­må­let mitt om hvor stor den er, sva­rer han først litt nø­len­de:

– Tja, jeg er ikke helt sik­ker … jo, for h …, den er jæskla di­ger!

Om­trent i sam­me øye­blikk som den kraft­ful­le kon­klu­sjo­nen kom­mer, hø­rer jeg et tik­ken­de ut­ras fra ei hardt­ar­bei­den­de has­pel­snel­le.

Jo da, stør­rel­sen er det nok ikke noe å si på. Og ba­tal­jen gir un­der­hold­ning for oss beg­ge, men med bak­grunn i Kjetils uen­de­li­ge rek­ke med tid­li­ge­re for­søk på å hen­te hjem en til­sva­ren­de erob­ring fra Skjerva, er dra­ma­tik­ken in­tens og på­ta­ge­lig. Gud­skje­lov går alt bra, in­gen krok ret­tes ut i den kraft­ful­le ør­ret­kjef­ten, snø­ret hol­der og kom­pi­sen min bry­ter om­si­der den onde sir­ke­len som i åre­vis har fan­get ham.

<b>VÅT KRYS­NING:</b> For å kom­me ut til noen av fis­ke­plas­se­ne må man av og til ta av seg sko­ene.
VÅT KRYS­NING: For å kom­me ut til noen av fis­ke­plas­se­ne må man av og til ta av seg sko­ene.

His­to­risk vann

Sports­fis­ke i Skjerva har si­den 1967 vært til­gjen­ge­lig for all­menn­he­ten. Det­te skjed­de et­ter at fram­syn­te po­li­ti­ke­re i Hol kom­mu­ne had­de be­nyt­tet seg av for­kjøps­ret­ten til ei­en­dom­men, for der­et­ter å leie den ut igjen til den lo­ka­le je­ger- og fis­ke­for­en­in­gen på Gei­lo. Van­net var al­le­re­de den gan­gen be­seg­let med et godt ryk­te. Med pri­ma næ­rings­for­hold og his­to­ri­er på byg­da om stor­vokst ør­ret, for­sto de fles­te at de lo­kal­po­li­tis­ke ved­ta­ke­ne ville være til stor for­del for den fis­ke­in­ter­es­ser­te de­len av fel­les­ska­pet.

TIPS FOR Å LYK­KES

Sett av tid: Mu­lig­he­ten for fangst øker med an­tall ti­mer ef­fek­tivt fiske, og Skjerva er et vann hvor du må reg­ne med mye inn­sats.

Ta ini­tia­tiv: Skjerva har ofte be­søk av man­ge fis­ke­re sam­ti­dig. Når én sier det ikke bi­ter har det­te gjer­ne en smit­te­ef­fekt. Jobb der­for med din egen di­sip­lin og hold ut selv om det ser og hø­res ald­ri så mørkt ut.

Løs­ne på ru­ti­ner: Det å bry­te med ved­tat­te sann­he­ter og ru­ti­ner kan være det som trig­ger ør­re­ten i vann som er så­pass godt be­søkt som det­te. Dess­uten er slik prak­sis i seg selv vel­eg­net til å ska­pe egen­mo­ti­va­sjon.

Ut­nytt døg­net: Sær­lig tid­lig i se­son­gen til mid­ten av au­gust bør alle døg­nets ti­mer være ak­tu­el­le for fiske. Man­ge av de stør­ste tas gry­tid­lig om mor­ge­nen el­ler seint på kvel­den.

I start­fa­sen be­fes­tet Skjerva sitt kva­li­tets­stem­pel, noe som med­før­te at man et­ter hvert la opp til en drifts­plan som til­svar­te et ut­tak på hele fem kilo per hek­tar. I 1977 ble til alt over­mål også den­ne mål­set­tin­gen i snau­es­te laget. Stang­fis­ke det­te året ut­gjor­de ale­ne 565 kilo. En sjel­den hen­del­se fra den­ne even­tyr­li­ge se­son­gen har brent seg fast i min­net mitt: I lø­pet av noen ti­mer tok to brød­re til sam­men 36 kilo un­der et for­ry­ken­de markfiskebett.

Om­kring 1980 kom de før­s­te ob­ser­va­sjo­ne­ne av noe som en­kel­te men­te måt­te være øre­kyt, og få år et­ter­på ble ar­tens ek­si­stens også do­ku­men­tert. Og da ikke bare i Skjerva, men det vis­te seg at den uøns­ke­de kar­pe­fis­ken dess­ver­re had­de spredd seg til sto­re de­ler av Hard­an­ger­vid­das øst­li­ge om­rå­der via ut­set­ting av set­te­fisk.

I før­s­te rek­ke, som en kon­se­kvens av det­te, ble av­kast­nin­gen i Skjerva svek­ket med tre fjer­de­de­ler sam­men­lig­net med de beste åra før øre­ky­ta etab­ler­te seg. Ved hjelp av et ak­tivt ru­se­fis­ke, ut­set­ting av stede­gne ør­ret­un­ger og en for­nuf­tig høs­ting ba­sert på sports­fis­ke, har hel­dig­vis om­døm­met av det­te her­li­ge fis­ke­van­net li­ke­vel greid å be­stå. Fort­satt er det mu­lig å ta vir­ke­lig stor ør­ret der inne. Kan­skje til og med stør­re enn før et­ter­som en­kel­te in­di­vi­der har be­gynt å ba­se­re en del av kos­ten på pre­da­sjon av øre­kyt.

<b>FLU­E­NE:</b> Kraf­ti­ge attraktorfluer, gjer­ne i klas­sis­ke møns­tre, har ofte god til­trek­nings­kraft på ør­re­ten i Skjerva. 
FLU­E­NE: Kraf­ti­ge attraktorfluer, gjer­ne i klas­sis­ke møns­tre, har ofte god til­trek­nings­kraft på ør­re­ten i Skjerva. 

Kre­sen ør­ret

Ikke des­to mind­re fin­ner vi mis­for­nøy­de­ fis­ke­re også i Skjerva. Når for­vent­nin­ger om drømme­ør­re­ten re­sul­te­rer i lan­ge pe­ri­oder med få­fengt inn­sats, set­tes selv­sagt mo­ti­va­sjon og en­tu­si­as­me på prø­ve. Da kan vei­en til på­stan­der om at van­net er fis­ke­tomt være kort.

<b>ØREKYTE:</b> I et for­søk på å hol­de øre­ky­ta i sjakk dri­ves det et ut­strakt ru­se­fis­ke.
ØREKYTE: I et for­søk på å hol­de øre­ky­ta i sjakk dri­ves det et ut­strakt ru­se­fis­ke.

I den sam­men­hen­gen er det litt ar­tig å ten­ke på at det også un­der Skjervas stor­hets­tid flo­rer­te lig­nen­de syns­punk­ter. I lo­kal­avi­sa Hal­ling­dø­len, så tid­lig som i 1971, fin­ner vi le­ser­inn­legg der det hev­des at van­net er øde­lagt som sports­fis­ke­vann. Fiske­kon­su­len­tens do­ku­men­ter­te til­svar om en sjel­den flott be­stand med guns­tig for­de­ling mel­lom al­ders­klas­se­ne had­de an­ta­ge­lig be­gren­set ef­fekt hos mot­de­bat­tan­ten.

Ør­re­ten er nær­mest alt­eten­de, der­med er det i ut­gangs­punk­tet ikke rik­tig å si at den er spe­si­elt kre­sen, men til­gan­gen og fore­koms­ten av én type næ­rings­dyr kan, som de fles­te kjen­ner til, få fis­ken til å ig­no­re­re alt an­net enn det den i øye­blik­ket har ret­tet sø­ke­ly­set mot. Da opp­fat­ter vi den gjer­ne som kre­sen li­ke­vel. Kan­skje det­te er en av ut­ford­rin­ge­ne i lo­ka­li­te­ter som Skjerva, der mar­flo og skjold­kreps til ti­der ut­gjør den vik­tig­ste di­et­ten? I slike til­fel­ler er det fak­tisk mu­lig å skjøn­ne at noen kan mis­tol­ke de van­ske­li­ge for­hol­de­ne med at «van­net er tømt for fisk».

Tatt i be­trakt­ning alle for­nuf­ti­ge for­kla­rin­ger: Skjerva fram­står uan­sett som gå­te­full. Viss­he­ten om at det vit­ter­lig be­fin­ner seg grom­me fjell­ør­re­ter i den øvre vekt­klas­sen i van­net, er driv­kraf­ten for de fles­te av oss som fis­ker der. Så må vi bare finne oss i at de er litt vrang­vil­li­ge. Vann med små­fisk er det for øv­rig nok av and­re ste­der.

<b>GOD KVA­LI­TET:</b> Kva­li­te­ten på Skjerja-ørreten har vært upå­kla­ge­lig så len­ge man kan min­nes.
GOD KVA­LI­TET: Kva­li­te­ten på Skjerja-ørreten har vært upå­kla­ge­lig så len­ge man kan min­nes.

Holder på øye­blik­ket

Kje­til Dok­ken er en ver­dig re­pre­sen­tant for alle de ut­hol­den­de fis­ker­ne som før el­ler si­den vil lyk­kes. I Skjerva ble det mer si­den enn før for hans del, men det spil­ler in­gen rol­le i dag. I en rus av rik­dom sit­ter han nå og be­trak­ter de­tal­je­ne i stor­ør­re­tens ut­se­en­de, stry­ker lett over fis­ken med nenn­som hånd, in­nen han smått om senn åp­ner bu­ken og blott­leg­ger det lek­res­te, rød­oran­sje og fei­tes­te kjøtt.

<b>DOKUMENTERER:</b> Som alle oss andre vil også Kjetil forevige storfisken med mobilkamera for så å kunne skryte litt til venner og bekjente
DOKUMENTERER: Som alle oss andre vil også Kjetil forevige storfisken med mobilkamera for så å kunne skryte litt til venner og bekjente

– Er du klar for å vand­re vi­de­re vest­over, mot «Arne­od­den», spør jeg.

Kje­til blir litt unn­vi­ken­de og for­bi­går et or­dent­lig svar.

Kan­skje lu­rer det en li­ten tan­ke om at­ter nye ti­mer og da­ger, for ikke å si år, før nes­te drøm­me­fisk dras på land? Da gjel­der det å nyte den­ne stun­den han har ven­tet på så len­ge. Til for­treng­sel for til­taks­lyst blir han der­for sit­ten­de i en ma­ke­lig stil­ling for­an fangs­ten sin. Med et sa­lig blikk gløt­ter han til gjen­gjeld ut på den kjø­lig­blå vann­fla­ta. Kje­til vet et­ter si­gen­de at der nede et sted svøm­mer det gro­ve, mør­ke ryg­ger. Men han stres­ser ikke med det nå, det kan vente.

Egent­lig gan­ske len­ge også, om det så skal være. 

Silde­slu­ker

Den enor­me til­gan­gen av øre­kyt i Skjerva har an­ta­ge­lig fått en viss be­tyd­ning for di­et­ten til de stør­ste ør­re­te­ne. Kan­skje er det der­for silde­slu­ke­ne også fun­ge­rer så godt som de av og til gjør. Bruk gjer­ne ster­ke far­ger, men det vik­tig­ste er inn­slag av glit­ter/sølv som ska­per re­flek­ser.

Det er mye som ty­der på at Skjerjas re­la­tivt høye an­del av stor­fisk også er av­gjø­ren­de for at ørekytbestanden ikke skal ta helt over­hånd. En fram­ti­dig for­valt­ning bør der­for ha som mål­set­ting å iva­re­ta den­ne ba­lan­sen.

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Alt om Fiske nr 09 2019

Denne saken ble første gang publisert 14/10 2019, og sist oppdatert 08/10 2019.

Les også