Ylvis' far oppdaget sønnenes humortalent på biltur
Pappa Hans Terje Ylvisåker om starten, «The Fox» og karrierevalget.
(Bergensavisen) –Vi vet ikke om våre psyko-sprø ideer er forståelige for andre, forteller Bård Ylvisåker i et intervju med BA.
Datoen er 17. august 2000, og det er knapt to måneder til brødrene for første gang skal innta en profesjonell scene med premieren på «Ylvis – en kabaret» på Maxime.
LES MER: - På et tidspunkt kommer det til å flate ut
Lillebror som publikum
Når dagen kommer, 19. oktober 2000, sitter foreldrene Helga Urheim Ylvisåker og Hans Terje Ylvisåker i salen.
- Det jeg husker er at jeg var veldig spent. Min kone og jeg hadde ikke sett noe av det på forhånd, vi hadde bare hørt litt om hva som kom til å komme, men hadde ingen kjennskap til stoffet. Jeg husker også et enormt forløsende åpningsnummer der de hamret løs på oljefat og laget mye lyd, forteller brødrenes far Hans Terje Ylvisåker til BA.
- Som far var jeg selvfølgelig fantastisk imponert og stolt. Vi så jo at de hadde fått til noe, sier han videre.
- Når ble de morsomme?
- De ble morsomme da Bård ble stor nok til at de for alvor forsto hverandres humor. Den aller første gangen de viste det for oss var på en biltur, det må ha vært midt på 1990-tallet. De hadde et show i baksetet ut av ingenting og det var kanskje den første kimen til den lignende hemningsløse humoren de utviklet videre, sier Ylvisåker.
- I tillegg hadde de en liten lillebror, og som alle vet så kan det være ganske enkelt å få en fire-femåring til å le. Han ble publikum for galskapen. Min kone og jeg så på hverandre og lurte på hvor de tok det fra.
- Men de har ikke arvet de humoristiske talentene fra dere?
- Absolutt ikke.
PR-ekspert: Dropp TVNorge, Ylvis!
Femmeren
Dagen etter brødrenes premiere på «Ylvis – en kabaret» skrev BA-anmelder Tore Bø at «brødrene Ylvisåker opptrer med en selvtillit, og med en overlegen musikalitet som kan ta pusten fra en». Terningen viste fem.
- Det er det beste jeg har sett på mange år. De behersker jo alt, sa en minst like entusiastisk Linn Skåber.
- De kan så mye. Jeg var jo en amøbe da jeg var 18, konkluderte Kjersti Berge.
Noen måneder tidligere hadde Peter Brandt, som var brødrenes første manager, oppdaget de to på Fana Skoleteater.
- Peter Brandt kom til oss på vårparten og da måtte vi ta stilling til et karrierevalg. Han var klar på at enten satser man på dette ellers så fortsetter man å bare ha det moro. For vår del handlet det om eventuelt å råde dem til å droppe studier, forteller Ylvisåker.
De to brødrene var imidlertid ikke i tvil om hva de ville.
- Dette var to unge gutter som hadde fått en spennende mulighet. Som foreldre støttet vi dem i å gjøre det de hadde lyst og anledning til. Skulle de mislykkes, så hadde de fremdeles et barndomshjem å komme tilbake til og de kunne hoppe på studier etterpå.
LES MER: - De har allerede tjent et sted opp mot 40-50 millioner
Fortsatt ikke favoritten
Pappa Ylvisåker har tidligere uttalt at han foretrekker flere av de andre låtene duoen har kommet opp med når spørsmålet om «The Fox» dukker opp.
- Jeg står ved det jeg har sagt at det musikalsk sett ikke er min favorittsang, men det de har gjort med den er jo fantastisk og produksjonen er også veldig bra. «Stonehenge» er for meg enda flottere, sier han og legger til:
- Det er jo kanskje det musikalske ved de som står oss nærmest siden både min kone og jeg har en musikalsk bakgrunn. Det gjør oss som foreldre rørt når de to synger, og spesielt når de synger sammen.
Les flere saker fra Bergensavisen.
Denne saken ble første gang publisert 15/10 2013.