Ting du neppe visste om 20 kjente julesanger
En av våre mest kjente julesanger ble skrevet på Stortinget på 17. mai. En annen ble skrevet på t-banen. Les historiene bak 20 julesanger her.
(SIDE2): Nå er det jul igjen, og vi synger julekvad og går rundt om en enebærbusk så lenge vi orker.
Men hvor kommer egentlig julesangene våre fra? Hvordan ble de til, og hvorfor synger vi om akkurat det vi gjør?
Vi har sjekket bakgrunnen til noen av de mest kjente julesangene - og vi fikk oss noen overraskelser underveis.
Les også om bakgrunnen til en rekke kjente barnesanger.
«På låven sitter nissen»
De fleste kan både synge og danse med til denne julesangen. Margrethe Munthe har skrevet teksten, men melodien hentet hun fra Tyskland. Otto Teichs Berliner-slager «Im Grunewald ist Holzauktion» består av tre melodideler, og Munthe brukte to av dem i julesangen.
Hør den tyske sangen her:
«Winter Wonderland»
Denne amerikanske julesangen ble skrevet av Dick Smith. Han skal ha blitt inspirert til å skrive sangen etter at han så Central Park i Honesdale i Pennsylvania dekket av snø. Han var på sanatorium for behandling av tuberkulose da han skrev sangen.
«White Christmas»
Få julesanger bringer like mye julestemning som denne. Men det var ikke særlig mye julestemning da den ble skrevet. Irving Berlin skrev den nemlig en varm sommerdag i California. Han satt ofte oppe hele natten og skrev, og da han fikk ideen til denne, skal han ha sagt: «Jeg har akkurat laget den beste sangen jeg noen sinne har laget - jeg har faktisk laget den beste sangen noen noen sinne har laget».
«Julekveldsvisa»
En av de mest populære norske julesangene er det Alf Prøysen som står bak. Melodien er skrevet av Arnljot Høyland. De to lagde en skolerevy sammen i 1944. Her skrev Høyland melodi til blant annet «Lærlingevisa». I 1951 ble Prøysen bedt om å skrive en julesang, og han husket denne revyvisa. Han spurte Høyland om han kunne få bruke melodien hans, og det fikk han lov til.
Les også: 11 tips til julestemning
«Musevisa»
Alf Prøysen står også bak denne høyt elskede julesangen. Men heller ikke her var melodien skrevet til sangen. Melodien er en gammel reinlender som første gang ble brukt i Norge i 1906, da revyartisten Oscar Lerdahl sang «Hvad man ikke kan miste».
«Musevisa» ble skrevet høsten 1946, ifølge Prøysen-biograf Ove Røsbak. En dag ringte Prøysen til Høyland (altså han som skrev «Julekveldsvisa») fra en telefonkiosk på Vestbanen. Han spurte om Høyland kunne komme for å høre en ny julesang. De møttes på Vestbanen, og Prøysen sang visa. Han fortalte at han var usikker på om refrenget fungerte. Mus var tross alt skadedyr, og det passet seg kanskje ikke at de skulle være så glade? Høyland var uenig og sa at refrenget var fint.
Les også: Musevisa-bløff avslørt
«The Christmas Song»
Denne julesangen er også skrevet en varm sommerdag. Komponist Mel Tormé så en spiralblokk på tekstforfatter Robert Wells’ piano med fire korte setninger: «Chestnuts roasting», «Jack Frost nipping», «Yuletide carols» og «Folks dressed up like Eskimos». Dette hadde han skrevet for å bli minnet om kulden og var ikke ment som en sangtekst. Førti minutter senere var musikken og det meste av teksten ferdig.
«Du grønne, glitrende tre»
Dette er en slager når vi går rundt juletreet. Da synger de aller fleste melodien til tyske Christopher Ernst Friedrich Weyse. Men de færreste vet at sangen også har en norsk melodi, skrevet av Edvard Grieg i 1894.
Hør den her:
«Have Yourself a Merry Little Christmas»
Sangen er opprinnelig fra musikalen «Meet Me in St. Louis». Opprinnelig var teksten litt annerledes enn den endte opp. For eksempel skulle den begynne med: «Have yourself a merry little Christmas / It may be your last». Dette syntes Judy Garland og flere av hennes kolleger var for deprimerende, og de ba tekstforfatter Hugh Martin om å skrive det om.
«Deilig er den himmel blå»
De fleste av oss kan bare første vers av denne sangen, selv om det egentlig er sju vers. Men opprinnelig var det faktisk 19 vers, og sangen hadde tittelen «De hellige tre Konger». Sangen ble skrevet da Nikolai Frederik Severin Grundtvig hadde en ukes pause mellom to psykoser. Grundtvig er for øvrig også kjent som mannen bak folkehøyskolen.
«En stjerne skinner i natt»
Det er vanskelig å skrive en julesang som blir en del av julesangtradisjonen i dag, men Eyvind Skeie klarte det i 1992. I mai samme året fikk han i oppdrag å skrive teksten til en julesang. Melodien var allerede klar - komponisten Tore Aas hadde nemlig allerede fått en engelsk tekst av Jan Groth, «The Christmas Way». Nå ville han ha en norsk tekst.
Skeie begynte så smått 16. mai, men hadde ikke helt stemningen over seg. Men sangen skulle spilles inn allerede 18. mai, så det hastet. På selveste 17. mai spurte han derfor sin svoger Kjell Magne Bondevik om å få låne et kontor på Stortinget. Ifølge Skeie fikk han låne Carl I. Hagens kontor. Han slet fortsatt med å finne riktige ord, men til slutt løsnet det.
- Det som åpnet demningen for meg var ordene «Nå er den hellige time» og «vi står i stjerneskinn», har han sagt ifølge Tono.
Hør den engelske versjonen av sangen:
«Let it Snow! Let it Snow! Let it Snow!»
Denne lystige sangen om håpet om snø ble skrevet en varm julidag i 1945. Tekstforfatter Sammy Cahn og komponist Jule Styne var varme og drømte om kaldere tider, og dette ble resultatet.
«O jul med din glede»
Prestekona Gustava Kielland hadde en bror i Danmark, og der var det mange som hadde innført juletrær. Dette ville hun også prøve, og hun tok et grantre inn i stua - muligens det første juletreet i Norge. Men hun mente at de måtte ha en ny julesang da de skulle gå rundt treet. Derfor skrev hun «O jul med din glede», som skulle passe perfekt til formålet.
«Snømannen Kalle» («Frosty the Snowman»)
Mange synger sangen om den levende snømannen i juletiden, men bakgrunnen for sangen er mer kynisk enn koselig. Etter at «Rudolf er rød på nesen» hadde stor suksess i 1949, ønsket plateselskapet en ny julehit. De bestilte derfor en julesang med hit-potensial, og dette ble resultatet.
«Glade jul»
En legende sier at melodien til «Glade jul» ble skrevet i siste liten til julegudstjenesten, men at orgelet ble ødelagt like før gudstjenesten, så den måtte skrives om til gitar. Denne historien er ikke sann. I virkeligheten ble teksten skrevet av presten Joseph Mohr i 1816. I 1818 ba han sin venn Franz Xaver Gruber om å skrive en melodi til julegudstjenesten. Mohr ba ham skrive melodien for gitar, fordi han spilte instrumentet selv. Melodien ble ikke skrevet for orgel før flere år senere.
«Julenissen kommer i kveld» («Santa Claus is Coming to Town»)
Tekstforfatter Harlan Gillespie ble bedt om å skrive en glad julesang i 1934. Da han fikk spørsmålet hadde han nylig fått vite at broren var død, og han takket nei til tilbudet. Han følte at han ikke ville klare å skrive en lystig julesang med så tunge tanker i hodet.
På en t-banetur begynte han å tenke på broren sin, og han husket morens strenge beskjed før jul om at nissen fikk med seg alt barna gjorde. I løpet av et kvarter hadde han teksten klar, og han ringte komponist John Coots for å få melodi.
«En krybbe var vuggen» («Away in a Manger»)
Denne nydelige julesangen har to ulike melodier, én brukt i Europa og én i USA. Den amerikanske melodien ble skrevet i 1887, mens den engelske ble skrevet i 1895. Det er den engelske de fleste bruker i Norge.
Her er den europeiske melodien:
Her er den amerikanske melodien:
«O helga natt»
Opprinnelig er dette en fransk sang, men i Norge er det nok den svenske versjonen som spilles mest. Den ble skrevet til julegudstjenesten av Placide Cappeau de Roquemaure. Han var riktig nok ikke kristen, men fikk likevel lov til å skrive en julesang. Melodien ble skrevet av Cappeaus venn Adolphe Charles Adams. Folket elsket sangen, men fordi Cappeau var sosialist og Adams var jøde, ble sangen forbudt. Likevel ble den snart spredd til hele verden og er en populær julesang fremdeles.
«Bjelleklang» («Jingle Bells»)
Selv om sangen ikke inneholder et eneste ord om jul, er dette en av de mest populære julesangene. Og sangen ble heller ikke skrevet til jula. Egentlig skrev James Lord Pierpont sangen «The One Horse Open Sleigh» til Thanksgiving tidlig på 1850-tallet.
I 1857 fikk sangen sin nye tittel, og senere ble det en julesang i stedet for en Thanksgiving-sang.
«Jeg er så glad hver julekveld»
Marie Wexelsen skrev teksten til sangen som opprinnelig het «Barnas julesang». Hun ville gjerne ha en melodi til teksten, og dette fikk organist Peder Knudsen høre. Han fikk teksten av henne og skrev en melodi. En dag han trodde han var alene i kirken, spilte han den nye melodien. Da han var ferdig, kom Wexelsen bort til ham. Det viste seg at vennene hadde lurt henne inn i kirken for å høre melodien. Hun var veldig fornøyd med resultatet, og i dag er sangen en klassiker.
«Det lyser i stille grender»
Det var Jacob Sande som skrev dette diktet i 1931. Han hadde fått i oppdrag å skrive et juledikt til et julehefte, og resultatet ble en av de fineste juletekstene i julesangskatten.
Men som så mange av sine kolleger, hadde heller ikke Sande særlig julestemning da han skrev den. Den ble nemlig skrevet en varm sommerdag.
Kilder: Wikipedia (I), Wikipedia (II), NRK (I), NRK (II), Aftenposten, Whychristmas.com, Hubpages.com, Incourage.me, Mentalfloss.com, Bergenbibliotek.no, Forskning.no, Tono.
Denne saken ble første gang publisert 06/12 2015.