Harald Eia: - Det kunne vi ikke gjort i dag. Det ville blitt ubehagelig

Harald Eia forteller at publikum har blitt mer følsomme nå enn for noen år siden.

IKKE LEI: Harald Eia er klar for en ny sesong med Brille.
IKKE LEI: Harald Eia er klar for en ny sesong med Brille. Foto: Paul Weaver (Mediehuset Nettavisen)
Publisert

(SIDE2): - Jeg er egentlig litt konfliktsky, og jeg vil helst at alle skal synes det jeg gjør er morsomt. Jeg liker ikke at folk synes jeg er ufyselig, sier Harald Eia.

Side2 møter komikeren i forbindelse med TVNorges høstlansering på Folketeateret i Oslo. Eia er der for å fortelle om den nye sesongen av «Brille», som vises til høsten.

Les også: 10 ting vi lo av på 1990-tallet.

Fortsatt ikke lei

Dette er femte sesong av «Brille». Eia trives godt som programleder for det humoristiske kunnskapsprogrammet.

Foto: Paul Weaver (NA Bilder)

- Det er uendelige mengder med kunnskap vi kan ta av. Vi har også blitt flinkere til å finne morsomme oppgaver til komikerne. Vi finner gull der vi ikke fant det før, sier han.

Og han er slett ikke lei av «Brille».

- Jeg er egentlig en som fort går lei. Men det er det som er så bra med «Brille». Det er nye ting og morsomme utfordringer hele tiden, sier han.

- Jeg utforsker følelser

I tillegg til å være en suksessfull programleder og komiker, har Eia de siste årene også markert seg i samfunnsdebatten.

Les også: «Min uke som Harald Eias medierådgiver».

Eia påpeker at meningene hans ofte tas mer seriøst enn de er ment som.

- Det er kåserier, ikke kronikker. Det er ikke nødvendigvis ting jeg mener så voldsomt, men jeg utforsker følelser og tanker, sier han.

Espen Eckbo tøyset med Sylvi Listhaug. Det resulterte i et kåseri av Harald Eia.
Espen Eckbo tøyset med Sylvi Listhaug. Det resulterte i et kåseri av Harald Eia. Foto: Paul Weaver (Mediehuset Nettavisen)

Han trekker fram saken om Sylvi Listhaug, som han nylig skrev en takketale til.

Kåseriet fikk stor oppmerksomhet i sosiale medier, og artikkelen om takketalen ble en av forrige helgs mest leste saker på Nettavisen. Takken, publiser på NRK Ytring, var den i særklasse mest virale saken i Norge forrige helg. Engasjementet var enormt omkring Eias beskrivelse av innvandringsministeren som «knallhard grensevokter».

Eia forteller at ideen til kåseriet kom etter at Espen Eckbo tøyset med temaet.

- Jeg hørte Espen si: «Det er jammen bra at Listhaug passer på oss». Og jeg ville utforske de følelsene, forklarer han.

Han synes det er vanskelig å forklare hva han egentlig mener med kåseriene.

- Når folk ser det jeg skriver, tror de at jeg har kastet komikermasken og er veldig alvorlig. Men det er ikke helt det jeg står for. Folk spør: «Er du ironisk da?» Men jeg er ikke det heller. Det er en mellomting, litt som det Are Kalvø driver med, sier han.

Folk kopierer ikke kjendisene

Kjendiser med sterke meninger får ofte høre at de er forbilder som må passe på hva de sier. Det er det også flere som sier til Eia. Men han er ikke enig i at hans rolle som forbilde er så viktig som enkelte skal ha det til.

- Vi har spurt folk om hvem de vil lytte til hvis de skal anbefales en bok. Vi nevnte mange folk, både kjendiser, forfattere, sportsfolk og lignende. Og folk ville heller ha en bok anbefalt av Jo Nesbø og Anne B. Ragde enn meg. For Nesbø og Ragde er forfattere og vet hva de snakker om. Det er viktigere enn meningene til en tilfeldig kjendis som har vært på TV.

- Bare fordi man er kjendis, vil ikke folk automatisk lytte til deg. Det beroliget meg å få vite, sier han.

Disse kan du se på TVNorge til høsten.
Disse kan du se på TVNorge til høsten. Foto: Paul Weaver (Mediehuset Nettavisen)

Og han har selv hatt forbilder som han ikke har kopiert.

- Da jeg var liten var jeg stor fan av Trond Kirkvaag. En gang fikk jeg høre at han stemte på det som da het RV. Det var jo ikke sånn at jeg plutselig tenkte at nå skulle jeg også stemme RV. Folk klarer å skille mellom forbildene sine og hva de mener, påpeker han.

Får støtte

Likevel er han spent før han publiserer kåserier med politisk ukorrekt innhold. Men han har funnet noen måter å takle kritikken på.

- Jeg har lært meg til å ikke lytte til følelsene. Hvis man er redd for høyder, så lærer man seg at det står et gjerde på toppen så man ikke faller ned, sier han metaforisk.

- Det hjelper å ha kjæreste og venner som støtte. Og man blir jo veldig selvopptatt. Man tror at alt dreier seg om deg, at alle har lest det som sto i avisa dagen før. Men så blir man roet ned og skjønner at det ikke er sånn, sier han.

Se video fra TVNorges høstlansering her:

Screen9v2

- Noe verdighet bør man ha

Tidligere i år fylte Eia 50 år. Det er 21 år siden «Lille lørdag» ble en suksess på TV, og enda lenger siden han debuterte på TV i «Diskuteket» i 1987. Han forteller at årene har forandret ham.

- Jeg er 50 år gammel, noe verdighet bør man ha. Jeg kan ikke lenger bare ta på en parykk og være gal. Jeg må finne en annen måte å gjøre ting på. Derfor trives jeg godt som programleder, sier han.

Men det er ikke bare Eia som har forandret seg. Også publikum har endret seg i løpet av de drøye 20 årene han har vært i rampelyset.

- Unge folk i dag er annerledes enn før. Det er mer de ikke syns er morsomt, sier han, og trekker fram et konkret eksempel:

- I «Team Antonsen» hadde vi en sketsj hvor jeg spilte en sint pakistansk fyr som snakket om respekt. Det kunne vi ikke gjort i dag. Det ville blitt ubehagelig, sier han.

Kan ikke tulle med alt

Han mener at publikum har blitt mer empatiske og tenker mer på andres følelser.

- Folk er mer vare. De synes synd på barn, synes synd på dyr ... I «Lille lørdag» spilte jeg Jan-Tore fra Arendal som skulle intervjue barn, og det ble ganske kjipt for barna. Det kunne vi heller ikke gjort i dag. Da ville man bare synes synd på barna og sagt at sånt kan man ikke gjøre. Folk er mer følsomme, sier han.

Eia trekker fram at amerikanerne tullet med 11. september kort tid etter terrorhandlingene.

- Vi kan ikke tulle med Utøya på lenge. Tankene går med en gang på de etterlatte, og folk er redde andre vil bli lei seg, sier han.

Han poengterer imidlertid at det ikke er noe galt i at publikum er mer følsomme.

- Det er fint det også, vi må bare tilpasse oss, avslutter han.

Denne saken ble første gang publisert 09/06 2016.

Les også