Supergruppe på tomgang

Blister
Birthdaysongs
Blister Music

Jeg hadde virkelig store forhåpninger til dette albumet når det ble satt i spilleren. Et dobbeltalbum med Lars Lundevall fra delillos (som har sørget for mine største delillos-øyeblikk med sin gitar), Aslak Dørum fra Dum Dum Boys (som har sørget for mine favoritter fra den gruppa: Møkkamann og Bønda fra Nord), trommis Rune Lindstrøm fra delillos og Håvard Hernes.

Hæ? sier du kanskje til det siste navnet. Det gjør du jo egentlig med rette. Håvard Hernes var nemlig roadie for delillos. Nå er han frontfigur for en av de første virkelige norske supergruppene (vi tar ikke med moroprosjektet Norske Gutter). Dette er etter sigende også det andre albumet med supergruppa (første gang med Atle Karlsen fra Dum Dum i tillegg), men den platen måtte ha gått meg forbi som et godstog i morgenrushet.

Problemet med denne supergruppa er at det ikke har blitt så utrolig interessant. På to cd-plater skal du vanskelig finne noen virkelig store høydepunkt. En sammenligning kan være at dette er for rock'n roll det Peach Canei er for vin. Det er for lett, enkelt og dessverre kjedelig. Der Travelling Wilburys tok hver del, blandet det til en heidundrandes iste fra en storby i USA har dette blitt en iste med mer is enn te, og i hvert fall alkohol. Her er delene bedre enn blandingen.

Jeg har ingen som helst problemer med å skjønne at dette er hva man på godt norsk kaller et labour of love, man har hatt det gøy og gått i studio med en haug med sanger. Kanskje hadde det vært bedre om de 23 hadde blitt 10? Hvem vet, muligens hadde platen blitt litt mer fokusert i hvert fall. Nå er det vanskelig å høre helt hvilken sang du hører på, og det hele går veldig i ett. Mulige høydepunkt er No More som skiller seg i hvert fall litt ut, og Moonshine - som i hvert fall er gøy.

Det er vanskelig å skylde på produsentene også. Yngve Leidulv Sætre som var vokalist i det utrolige bandet Barbie Bones og frontfigur i Tweeterfriendly Music vet hva han driver med, og Kyrre Fritzner produserte Frelst med Jokke og Neste Sommer med delillos.

Kanskje er rett og slett problemet vokalist Hernes som stort sett har en stemme som Slemme-Tor ville kalt "kjedelig." Vi nøyer oss med å si at det muligens hadde vært fint med bittelitt mer variasjon. Det kan hende du vil falle for hans Neil Young-aktige vokal, men der Young som Lillo-Stenberg i delillos varierer så er det her mer en måte å synge på gjennom det hele.

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

Ta en tur i platesjappa og hør på den, det kan hende du klarer å gire i gang begeistringen mer enn jeg klarte.

Er du fornøyd med Side2? Vi vil gjerne ha dine tilbakemeldinger. Klikk her!

Denne saken ble første gang publisert 20/05 2008.