Historiefortelleren

Av en eller grunn har ikke pianisten og vokalisten Patricia Barber slått gjennom for fullt her hjemme. Her følger nok en grunn til at hun bør det.

Publisert

Patricia Barber
Smash
Concord Jazz/Universal

Barber har rukket å bli 57 år og det tok ganske lang tid før hun fikk sitt gjennombrudd både på hjemmebane i USA og ellers i verden også. I hjembyen Chicago, hvor hun fortsatt er bosatt, har hun derimot hatt et stort navn lenge. Fra slutten av 90-tallet begynte det å løsne, spesielt etter at Blue Note begynte å videreformidle skivene hun hadde gitt ut på eget selskap.

Nå har hun tatt turen over til en annen plategigant, nemlig Concord/Universal. Hvis de benytter muligheten til å bruke markedsmusklene sine, så er det absolutt mulig at Barber kan få et solid gjennombrudd sjøl i voksen alder – kvaliteten står det nemlig ikke på.

Barber har ingen stor stemme, men hun er heller ikke ute etter å imponere verken i høyden eller dybden. Hun er ute etter å fortelle historier og hun er en stor historieforteller. Hun skriver sjøl alle tekster og all musikken og Barber, som har markert seg som «lesbe-politiker», har mye ekte, inderlig og originalt å melde.

Tekstene hennes, som handler om det store Livet, går langt ut over de store klisjébombene vi ofte møter. Dessuten skriver hun musikk som passer tekstene perfekt og vi blir gitt alle typer stemninger fra det helt nedpå til det ganske så heftige, uptempo og rocka.

Med seg har hun et usedvanlig sympatisk band som jeg har en solid følelse er hennes faste følgesvenner: Jon Deitemyer på trommer, Larry Kohut på bass og John Kregor på gitar. Patricia Barber har en måte å formidle tekst og musikk på som ofte minner meg om Cæcilie Norbys. Vi snakker kvalitet med andre ord – høy kvalitet.

Denne saken ble første gang publisert 09/04 2013.

Les også