Grenser
Slik blir du flinkere til å si «nei»
Synes du det er vanskelig å si NEI når noen spør om en tjeneste? Bli flinkere til å sette grenser, så kan du unngå de ubehagelige situasjonene.
Det finnes mange grenser rundt oss. Politiet jobber for at de skal bli holdt, mens småbarnsforeldrene setter dem, og idrettsutøverne sprenger dem. Disse er lett forståelige grenser, våre egne kan derimot være litt mer utydelige både for oss selv og de rundt oss.
— Det er våre utflytende grenser som gjør det vanskelig å sette våre behov først, sier Mariann Marthinussen, terapeut, coach og underviser i transpersonlig psykologi, levdittliv.no.
Vi sier ofte ja til ting vi vil si nei til, og lar andre rive ned og viske ut våre egne skiller på hva som er greit for oss. Vi får så et stempel på at vi er såkalte JA-mennesker.
Les også: Dette kan du lære av irriterende blide mennesker
Frihetens grenser
Vennegjengen har planlagt en kveld ute på byen i helgen, og du føler at du må bli med for å fortsette med det nære båndet dere har. Innerst inne vil du helst være hjemme slengt på sofaen i koseklærne med en chick flick på TVen. Å si nei er både vanskelig og ubehagelig, så svaret ja kommer automatisk før du har fått følt på dine egne behov.
— For å virkelig kunne endre på denne «automatiske» besvarelsen, må hver og en kjenne på sitt virkelige behov. Ja-mennesker har ofte vanskeligheter for dette, for de vil gjerne tilpasse seg de som er rundt og har som regel lang erfaring med å gjøre det, og et sterkt mønster som automatisk responderer med å tilfredsstille andre menneskers behov, forteller Marthinussen.
Om vennene dine er gode venner, vil de være forståelsesfulle for dine behov og grenser. Si til dem hvordan du vil ha det, at for eksempel du vil ikke ut på byen de helgene du har vært på jobb, eller etter en slitsom uke. Vet de om grensene, vil ikke du bli satt i den ubehagelige situasjonen hvor du sier ja uten å mene det.
God, gammel klisjé
Men hva om vi er så uheldige å møte på de som ikke har respekt for våre eller andre sine grenser?
— Det er en treningssak å ta avstand fra de menneskene som ikke har respekt for våre grenser. Det er ingen som har krav på vår energi eller tilstedeværelse, forteller Marthinussen.
Hun mener en god gammel klisje er med på å gi forståelse på hvem vi må tenke på først, oss selv eller de som ikke har respekt for andres behov.
— For å være gode medmennesker med reelt overskudd og energi til å bistå andre, MÅ vi sette på oss oksygenmasken først, sier Marthinussen.
Hun legger vekt på hvor viktig det faktisk er nede på bakken også. For hvem er det vi hjelper når vi ligger nede ute av stand til å svare ja til verken den ene eller den andre?
Øve, øve, øve
Øvelse gjør mester noe de fleste av oss har hørt både en og to ganger før, og vi vet at det er sant. Ingen blir bedre i noe med mindre de øver eller trener på det, og det samme gjelder nettopp deg og meg. Vi må øve for å kunne bli bedre på å sette grenser. Det nytter ikke å si at vi skal gjøre det, for selv hvor sterke ord kan være, er de ikke sterke nok til å utføre øvelsene for oss.
— Alt starter her med å kjenne på egne behov, uten å spørre andre rundt deg først hva de har behov for fra deg. Vend blikket innover… det starter med deg!
Les også: Dette bør du tenke på hvis du skal bli sammen med eksen igjen
5 TIPS FRA EKSPERTEN - Bli mester i å sette grenser
1. Sett tydelige grenser for deg selv først
— Skal du sette gode og tydelige grenser overfor andre, må du først lære å sette gode tydelige grenser for deg selv. Hvis du ikke selv vet hva du egentlig vil, og hva som er greit og ikke greit for deg, er det garantert at det blir uklart for andre hva dine grenser egentlig er. Med andre ord: Du må først kjenne deg selv og dine unike grenser før du blir en mester i å sette grenser.
2. Stol på deg selv
— Vit at du har rett til å føle og mene akkurat som du gjør. Vit at du har rett til å ha akkurat de grensene du har, og stol på det. Det er ikke alltid lett å stole på og tørre å stå for sine egne meninger og grenser, men det er helt grunnleggende for å trene og utvikle «grensesettingsmuskelen». Du må være villig til å ha noen som ikke liker deg, og at folk er uenige med deg, men det er ikke noe annet enn et bevis på at du står opp for dine egne grenser.
3. Aksepter at du endrer deg
— Over tid og gjennom et liv får vi hele tiden nye erfaringer og opplevelser. Dette vil også bety at måten vi ser på oss selv og verden vil endre seg, og derfor vil grensene dine også endre seg kontinuerlig. At du har andre grenser i år enn i fjor betyr ikke at du er dårlig på å sette grenser, eller en «Vingle- Petter», det betyr bare at du lever og lærer. Det har du all mulig grunn til å fortsette med, for det betyr at du gjennom livet vil sette stadig bedre grenser; grenser som er riktige og viktige for akkurat deg.
4. Tross ubehaget
— I enkelte situasjoner med for eksempel venner og familie, eller jobb, kan det være ekstra vanskelig å sette grenser. Dette er nok på grunn av alle forventningene man tror ligger i luften. At du er nervøs er naturlig, men betyr også at det er viktig, så si det du trenger likevel. Det vil være vanskelig der og da, men det er også slik du blir god på å sette grenser. For hver slik ubehagelig opplevelse, vil du føle et større velbehag når det er gjort. Du vil få større tro på deg selv, og selvtilliten og selvfølelsen vil vokse.
5. Unngå forklaringsfella!
— Desto mer du forklarer og forsvarer, gir det en større følelse hos andre at du ikke helt tror på dine egne grenser og behov. Når folk opplever dette, vil de ofte teste deg ved å stille spørsmålstegn ved det du sier, eller prøve å få deg til å endre mening. Det beste er å formidle med enkelhet, tilstedeværelse og ro, uten å gi masse forklaringer og unnskyldninger.
Ekspert: Vegard Olsen, daglig leder coachingpartner.net.
Denne saken ble første gang publisert 19/08 2018, og sist oppdatert 17/08 2018.
