10 stadier i barnets språk

Se hvordan du kan gi barnet ditt et godt verktøy for fremtiden.

LES BØKER: Begynn gjerne tidlig med å lese bøker og se på bilder. Benevn det dere ser og etter hvert kan dere prøve å gjenfortelle litt av historien.
LES BØKER: Begynn gjerne tidlig med å lese bøker og se på bilder. Benevn det dere ser og etter hvert kan dere prøve å gjenfortelle litt av historien. Foto: Oleysa Feketa (Colourbox)
Publisert

(SIDE2): Språk er makt, sies det. Språk er også gøy og barn trenger stimuli for å kunne uttrykke det de vil og få et godt ordforråd.

Det beste du kan gjøre er å lese bøker for barna dine, fortelle historier, bruke rim og regler, synge sanger og leke med språket når dere prater sammen eller gjennom konkrete leker.

 - Ingen fasit på hva som er normalt

Det er også viktig å huske på at barn utvikler seg ulikt og i rykk og napp.

 -  Det finnes ingen fasit på hva som er normalt, og barn som venter lenge med å snakke kan hente inn de andre på et blunk, ifølge Norsk Helseinformatikk.

Selv om hvert barn vokser og utvikler seg i sitt tempo, utvikler de seg rimelig forutsigbart. Her er en grov oversikt over milepæler i barnets språkutvikling, fra Norsk Helseinformatikk.

2 måneder

Språkdifferensiering begynner allerede ved fødselen, hvor bablingen er spesifikk for enhver språkgruppe.

6 måneder

Barnet ser ut til å like visse lyder, som «pa» og «ma» fordi de er lett å uttale. Gjentar gjerne disse lydene om igjen og om igjen.

12 måneder

Barnet imiterer de første talelydene forståelig.

18 måneder

Uttrykk på 2 ord brukes, som for eksempel  «pappa kom»

2 år

Subjekt og verb brukes sammen. Behersker 100-250 ord og behersker setninger med tre ord, som  «mamma spise mat». Snakker klart nok til at foreldrene forstår noen av ordene.

2½ år

Det forventes at foreldre forstår barnet.

3 år

Ordforrådet øker til 500-900 ord og artikulasjonen er adekvat for alle lyder, eventuelt sviktende for k, g, s og r.

3½ år

Barnet behersker tanker, språk, abstraksjon og årsakssammenhenger som «hun får kake fordi hun er sulten».

4 år

Barnet skal bruke setninger med minst 5-6 ord og 90 prosent av talen skal være forståelig. Svarer på enkle spørsmål.

2-5 år

Mange små barn mellom 2-5 år gjentar småord inne i en setning. Dette er et normalfenomen, og skal ikke oppfattes som stamming. Dette kalles for småbarnsstotring og kan være talebrudd som nøling eller pause når barnet forsøker å finne riktige ord for tankene sine, gjentaking av deler av setningen, som  «Jeg vil ha...jeg vil ha det» eller gjentaking av hele ord og stavelser som «jeg...jeg vil ha det»

Les, lær og fortell gjennom bøker

Små barn lærer mye gjennom bøker. Og du kan gjøre mer enn å lese for dem. Snakk med barnet om det som skjedde i fortellingen, hjelp barnet med å gjenfortelle deler av historien selv eller spør hva barnet likte best med fortellingen.  Det stimulerer ditt barns språkutvikling og gir en positiv innstilling til lesing.

Sett ord på det dere ser

Ute eller inne, snakk om det dere ser på deres vei. Begynn gjerne på en fortelling om det dere ser, bruk fantasien, lag karakterer eller forklar hvorfor trærne blomstrer eller fuglene synger. Benevn alltid det dere ser med farge eller form og gjenta nye ord flere ganger slik at barnet blir godt kjent med dem. Bruk også ordene i flere sammenhenger slik at barnas begrepsforståelse blir utvidet. Si tidlig; «Vil du ha den rød bilden?» Ikke: «Vil du ha den?»

UT PÅ TUR: Sett ord på det dere ser på veien. Forklar og bygg gjerne historier rundt det dere ser.
UT PÅ TUR: Sett ord på det dere ser på veien. Forklar og bygg gjerne historier rundt det dere ser. Foto: (Colourbox)

Rim og regler

Det fins masse fine rim og regler dere kan si sammen. Kanskje husker du noen fra din egen barndom?  For eksempel; Ane Liane, Ellinga Vellinga Vatlansguten, Ole Dole Doff , Kinkliane Koff eller Ormen den lange krøp som en slange. Få inspirasjon til rim og regler du kan bruke her.

Rim og regler gir god språktrening og er også en gøy aktivitet dere kan le av sammen.

Se på bilder av seg selv

Har du barn har du nok tidlig nok erfart at barn elsker å se på bilder av seg selv. Og gjerne høre historier fra da de ble født eller sin første bursdag, da de lærte å sykle eller andre hyggelige minner dere har bilder av. Dette er en fin anledning for barna til å dele sine egne minner i tillegg til å bli kjent med seg selv og sin identitet.

SE PÅ SEG SELV: De fleste barn liker å se på bilder av seg selv. La barna bla i album og sitt gjerne sammen med barna og fortell litt om bildene.
SE PÅ SEG SELV: De fleste barn liker å se på bilder av seg selv. La barna bla i album og sitt gjerne sammen med barna og fortell litt om bildene. Foto: Artfolio (Colourbox)

Gjenta det riktige ordet

Ikke korriger språket til barnet før barnet er ferdig å snakke selv. Da trenger du ikke å påpeke at barnet sa noe feil, men heller gjenta det barnet sa, på riktig måte. Engasjer deg i det barnet vil fortelle deg.

Lag tulleord sammen

Mange barn syns det er utrolig morsomt med tulleord og ordlyder som låter snålt. Ofte kan de også ha en periode der de bruker mye tulleord. Å finne på rare ord er ikke bare utviklende for språket, men også fantasien.

Det kan ligge mye læring i et laaaaangt tulleord som megagigasuperkanontastiskbra. Det kan være gøy å si det, men det er også lærerikt å øve seg på å si lange ord. La barnet leke seg med ord og ha for eksempel en lek der dere skal prøve å finne på et morsomt ord hver og forklare hva det betyr.

TEGNING: Vis interesse for hva barnet har tegnet, selv om det til å begynne med bare er rabling.
TEGNING: Vis interesse for hva barnet har tegnet, selv om det til å begynne med bare er rabling. Foto: Eric Audras (Colourbox)

Tegning som historiefortelling

Barn som tegner, synger eller snakker ofte samtidig som de tegner. Dersom du spør hva barnet tegner kan det komme en lang historie eller forklaring. Dette kan være stimulerende for språket på ulike måter. De bruker i tillegg fantasien eller minner de har opparbeidet seg, når de tegner. Når barnet er ferdig å tegne er også historien som oftest ferdig. Derfor kan det være vanskelig å svare på hva man har tegnet, i ettertid. Selv om rablingen er tilfeldig, er det viktig at de voksne viser interesse for det barna tegner. På den måten opplever barnet at denne måten å kommunisere er akseptert

(Kilder: Norsk Helseinformatikk, Norsk Logopedlag, Utdanningsdirektoratet, babyverden)

Ble du engasjert av denne saken? Lik oss på Facebook for å bli tipset om flere lignende saker!

Denne saken ble første gang publisert 09/04 2015.

Les også