Vinterværet 2026: Dette tror langtidsmeteorologen mest på
Derfor har meteorologen mest tro på en kald vinter.
– Det er ingen tvil om at Nord-Norge blir den store værtaperen den neste uken, forteller energimeteorolog hos StormGeo, Isak Slettebø til Klikk.
Han ser på været i et langtidsperspektiv.
Til helgen og særlig på mandag i neste uke skal det regne og blåse mye i nord.
I sør er situasjonen en helt annen: Et høytrykk kommer inn fredag vil bli liggende stabilt og gi mye flott høstvær i landsdelen frem til cirka torsdag 22. oktober.
Se video: Disse lovene bør du ha oversikt over som bilist på vinteren
Slettebø utelukker ikke at godværet også kan holde seg noe lenger, men sjansene for en endring til et mer ustabilt vær, øker etter dette.
Men hva så med været på lengre sikt. Er det mulig å si noe om vinterværet?
Slettebø understreker at det ennå er tidlig, men noe kan han si:
Høstukene fremover ser ut til å ligge rundt normalen for årstiden temperaturmessig.
Tror på kald vinter
Men han ser tegn til at årets vinter kan bli noe kaldere enn normalt.
– Det er flere indikatorer på det. Sesongvarselet bærer bud om en kald senvinter. Samtidig er det tegn på at polarhvirvelen vil svekke seg fra nyttår, noe som kan gi en kaldere senvinter.
– En kraftig El Niño, som vi har i år, sammenfaller dessuten ofte med en kald november. Signalene er ikke entydige, men per nå tror jeg at vi vil få en kaldere vinter enn normalen, sier Slettebø.
Blir det en snørik vinter?
Når det gjelder snø, så er det ikke noe som tyder på at den vil dukke opp i lavlandet med det aller første.
– Lavtrykk «rir» på polarfronten, som markerer skillet mellom kald luft i sør og varm luft i nord. Samtidig drar de opp varmluft foran seg. For å få lavlandssnø i Sør-Norge må vi ha lavtrykk sør for oss, ikke nord, slik at varmluften blir liggende sør eller øst for oss.
En sørlig lavtrykksbane gir mest nedbør østafjells, men kan også gi litt i vest, forklarer han.
– Det skjer ikke med det aller første, men på lengre sikt ser vi tegn til at det kan komme mer lavtrykk av denne typen.
Dette er en av grunnene til at Slettebø forventer en mer snørik vinter enn den relativt snøfattige vinteren man opplevde i fjor.
– Hvis man ser på hele vinteren under ett så tror jeg vi kan få en del snø som følge av at vi vil få en del lavtrykkene med en sørlig bane.
Dette tyder sesongvarselet på
Når Slettebø snakker om sesongvarselet, sikter han til prognosen som publiseres av EUs jordobservasjonsprogram Copernicus.
Dersom man ser på varselet for desember-februar og februar-mars, kan ting tyde på at årets vinter ligger an til å bli noe kaldere enn normalt, slik klimaforsker Erik Kolstad redegjør for i dette innlegget.
Kolstad baserer seg på prognosen fra september, men det har ikke skjedd de store endringene siden den gang.
Mange vil kanskje tenke at de gule og røde fargene på kartet indikerer en varmere vinter enn normalt, men man må ta hensyn til at temperatur-gjennomsnittet baserer seg på perioden 1993–2016, da vinterne var vesentlig kaldere enn man har sett de siste ti årene.
– Hvis vi hadde sammenlignet med de siste ti årene i stedet for referanseperioden, ville Norge ganske sikkert ha vært i den hvite eller lyseblå sonen, skriver Kolstad.
Klimaforsker Kolstad slår fast at det fortsatt er mye usikkerhet, men konkluderer med at «kald vinter» har en knepen ledelse over «mild» så langt.
