Sven-Olof og Sven-Erik hadde vært kompiser siden tenårene. En dag kom sjokkbeskjeden

Hjemme hos Sven-Olof Edin (70) er det fullt hus denne formiddagen. Han har invitert sine halvbrødre Sven-Erik (67) og Karl-Erik (67).

Når det er kaffe og kaker på gang, er det ingen av de tre som takker nei, og akkurat i dag har de samlet seg for å feire Sven-Eriks 67-årsdag. På bordet står marsipankake, kaffe og kaker. Karl-Erik (Kalle) har med seg sin kone Anna, som har æren for at halvbrødrene møttes.

For to år siden ante ikke Sven-Olof og Sven-Erik sammenhengen.

– Tenk at man fikk en storebror når man var 65 år, sier Sven-Erik og ler samtidig som han skjærer opp en stor kakestykke.

– Det er så morsomt at jeg får samle brødrene mine, sier Sven-Olof og heller opp kaffe til alle.

De ler og prater i munnen på hverandre.

Lignet ikke på hverandre

For to år siden så det annerledes ut. Sven-Olof hadde i mange år følt at det var noe som ikke stemte. Han hadde en tomhetsfølelse i kroppen han ikke kunne sette ord på. Han og Kalle hadde lurt på om de virkelig var helsøsken, siden de var så forskjellige, både i utseende og væremåte.

– Jeg har ikke kunnet sette fingeren på det, men jeg har følt at noe var veldig feil, og at hele sannheten nok ikke hadde kommet frem, sier Sven-Olof og får medhold av Kalle.

Siden Kalles kone Anna jobber med å spore opp forsvunne personer – som foreldre, søsken og besteforeldre – foreslo hun at Sven-Olof skulle ta en DNA-test.

– Det føltes naturlig siden Anna allerede hadde tatt DNA-prøve av Kalle, og hans DNA fantes i systemet, sier Sven-Olof.

Så han tok prøven. Det var da de oppdaget at de ikke hadde samme pappa, men samme mamma. Anna spurte om hun skulle fortsette å lete.

– Jeg svarte at jeg ville det. Det var på tide å finne ut om følelsen min var riktig. Vi kunne ikke spørre mamma, hun døde i 1996, sier Sven-Olof.

Anna satt ofte sent oppe om natten og jobbet med saken. En natt fikk hun lønn for strevet. Hun fant Sven-Olofs biologiske pappa og oppdaget også at han hadde en bror som levde.

– Jeg ville vekke Kalle for å fortelle det, men tenkte at jeg måtte vente til det ble morgen, forteller hun.

Fant halvbroren

Kalle ble veldig glad på sin brors vegne og innså samtidig, da Anna viste ham et bilde av den nye broren, at Sven-Olof var med på et av hans bilder på Facebook. Det gjorde at det ble enda mer forvirrende. Nå måtte de finne ut hvordan alt hang sammen. 

– De ringte meg tidlig en morgen og ville komme så fort som mulig. De hadde noe viktig å fortelle, sier Sven-Olof.

Da de alle tre satt på verandaen, fortalte de Sven-Olof at Anna hadde funnet hans biologiske pappa, men at han dessverre var død. De fortalte også at Anna hadde funnet en halvbror som levde.

– Jeg ble helt satt ut. Det var som om en stein falt fra brystet mitt. Men sjokket kom da Anna tok frem et bilde av ham. Da tenkte jeg at de tullet med meg, og jeg sa høyt: «Men for faen, det er jo «Kulan»!

Sven-Olof ble tatt på sengen, men bestemte seg for å ringe sin nye bror. Han visste jo hvem han var. «Kulan», eller Sven-Erik som han heter, fantes allerede i telefonkontaktene hans.

– Hadde det vært noen annen jeg ikke hadde hatt noen tilknytning til, hadde jeg nok ikke ringt så fort. Kanskje hadde jeg ikke tatt kontakt i det hele tatt. Men nå føltes det viktig for meg. Jeg og «Kulan» har kjent hverandre siden tenårene.

Alt falt på plass

Sven-Olof tok telefonen og ringte, og da Sven-Erik svarte sa Sven-Olof:

«Du lurer nok på hvorfor jeg ringer. Du bør nok sette deg ned.»

«Jeg sitter allerede,» svarte Sven-Erik.

Og så fikk han høre det: «Det er til 95 prosent sikkert at vi er brødre.»

Sven-Erik ble naturlig nok også rimelig overrasket og ville vite mer. De bestemte seg for å møtes dagen etter sammen med Anna og Kalle, som kunne hjelpe til med å forklare hvordan alt hang sammen.

– Det var så naturlig da vi møttes. Alt føltes så enkelt, og mange biter falt på plass. Vi begynte å legge puslespillet om hvordan vi kunne være brødre uten å ha visst om det.

De tror at da foreldrene deres var unge, hadde de en flørt med hverandre, og at Sven-Olofs mor ble gravid med Sven-Eriks pappa. Men hun fortalte aldri det til Sven-Eriks pappa, men bar denne hemmeligheten for seg selv hele livet. Og da hun traff sin nye mann, fortalte hun trolig sannheten til ham siden de giftet seg så raskt etter at de traff hverandre.

– Vi er ganske sikre på at min bonuspappa visste sannheten, men at han tok på seg papparollen for meg, sier Sven-Olof og får medhold av Kalle.

– Jeg tror derimot ikke at min pappa visste at jeg hadde en bror. Da hadde han sagt det til meg. Men dette mysteriet forblir en hemmelighet. Alle som kjente sannheten er nå borte, sier Sven-Erik.

Parallelle veier

For brødrene spiller det ingen rolle. De har endelig funnet hverandre og deler så mange interesser. Nå forstår også alle i familiene hvorfor Kalle og Sven-Olof var så ulike.

– Det er klart jeg hadde ønsket at mamma hadde sagt noe da jeg ble voksen og stiftet egen familie. Jeg tror ikke det var så lett for henne å bære på denne hemmeligheten, sier Sven-Olof.

Med fasit i hånd har han og Sven-Erik gått parallelle veier gjennom livet. De gikk samme linje på videregående, de har hatt samme jobb, ble utvalgt til å ta samme mekanikerutdanning i militæret, spilt på samme hockeylag og vært med på de samme motorsykkelturene.

– Uten å ha en anelse om at vi faktisk var brødre, sier Sven-Olof.

Begge tar frem mobiltelefonene og viser bilder fra da de var små. De var nesten som kopier av hverandre. Når Sven-Olof viser et bilde av sin biologiske pappa, som han har fått av sin nye bror, blir likhetene enda mer slående.

Hver uke treffes alle tre for å drikke kaffe, og siden den store oppdagelsen har også Kalle og Sven-Olof fått en bedre relasjon.

– Det føles så bra at jeg fikk vite sannheten til slutt. I dag har jeg to brødre, og vi har det så morsomt sammen. Det bra jeg fikk vite om min andre bror nå, selv om halve livet har passert. Nå har jeg og min familie tid til å knytte en relasjon også til ham og gjøre det beste ut av de årene vi har igjen. Han er faktisk broren min, og jeg er så takknemlig for det, sier Sven-Olof.