Advarer om «super» El Niño: – Kan bli ekstremt varmt
Værfenomenet El Niño kan skape et værkaos på kloden. Dette tror langtidsmeteorologen om høst- og vinterværet.
Været den nærmeste uken blir ikke av det helt spektakulære slaget, men sommeren er heldigvis ikke helt over riktig ennå.
Men hva så med været på enda lenger sikt?
Vi har pratet med vakthavende energimeteorolog Sander Løkling Holm i StormGeo. Han ser på været flere uker frem i tid.
Det vil alltid være en større grad av usikkerhet knyttet til slike langtidsvarsler, men Holm gir oss de grove linjene han ser fremover.
Se video: - Har ikke møtt noen som vil vinne så mye som Henrik Ingebrigtsen
Langtidsvarsel august-september 2026
Han forteller at han ut august venter nedbør rundt normalen i Norge sett under ett.
– For Østafjells og Sørlandet sin del vil det kunne bety at de får litt mer nedbør enn de har hatt så langt i sommer, som jo har vært veldig tørr.
– For resten av landet, som Vestlandet og Nord-Norge, venter vi at det blir noe mindre nedbør enn de har hatt i sommer. Det vil i alle fall ikke bli noe våtere, fortsetter Holm.
Nedover på kontinentet vil den pågående hetebølgen avta, og Europa-farere må forberede seg på et noe mer vekslende sensommervær i siste halvdel av august.
– Det vil bli mer normale temperaturer for årstiden med mer lavtrykk og nedbør de siste ukene i august. Særlig i den nest siste, sier langtidsmeteorologen.
Lovende mot slutten av september
Månedsvarselet for september er foreløpig nokså usikkert, kan han fortelle.
– Det ser ut til å bli ganske normalt september-vær i starten av måneden med lavtrykk og fronter med nedbør og høytrykksrygger innimellom.
Langtidsmeteorlogen tror imidlertid at siste halvdel av september kan bli mer høytrykksdominert.
– Man skal ikke utelukke at det kan bygge seg opp høytrykk over Nord-Europa i slutten av september og kanskje i starten av oktober. Det er litt økende sjanse for det, sier han.
Varlser «super» El Niño
En mulig «x-faktor» for hvordan været vil bli i vinterhalvåret er værfenomenet El Niño.
I år kan ligger det nemlig an til å inntreffe en såkalt «super» El Niño.
El Niño er kort forklart en tilstand som gir uvanlig høy overflatetemperatur i det sentrale og østlige Stillehavet, nær ekvator. Dette vil vanligvis sende temperaturene globalt oppover. Du kan se en video som forklarer fenomenet her.
Torsdag 13. august meldte amerikanske NOAA, som overvåker hav og atmosfære, at det nå er 69 prosents sjanse for at årets El Niño blir den kraftigste som er målt siden målingene startet i 1950, skriver CNN.
Klimaforsker: – Kan bli ekstremt
Klimaforsker Rasmus Benestad ved Meteorologisk institutt, uttalte tidligere denne uken at El Niño-effekten kan bli stor.
– Vi har allerede opplevd rekordvarme flere år globalt på grunn av de menneskeskapte klimaendringene. Hvis vi nå får en kraftig El Niño i tillegg, kan det bli ekstremt varmt, sier Benestad til met.no.
Benestad gjentar dette overfor klikk.no.
Han forteller at 2026 ligger an til å bli et av de varmeste årene som er blitt registrert globalt, men at det er usikkert om det vil slå varmerekorden fra 2024.
2027 forventer han at kan bli et nytt toppår på grunn av El Niño-effekten.
Kan gi tørke, flom og epidemier
En slik temperaturøkning kan få dramatiske konsekvenser for verdenssamfunnet.
– Sist gang El Niño slo til, ble trafikken gjennom Panamakanalen redusert med rundt 50 prosent, fordi man ikke hadde nok vann til å betjene slusene, forteller Benestad.
En kraftig El Niño er kjent for øke risikoen for tørke i det sørlige Afrika og de nordlige delene av Sør-Amerika og øke risikoen for flom i det sørlige Brasil, Argentina, Uruguay og Paraguay, skriver The Guardian.
Benestad legger til at noen steder kan få tørke, vannmangel og skogbranner, mens andre steder også risikerer å bli rammet av ekstreme mengder nedbør og flom.
– Mens i Tanzania pleier man å få mer nedbør, noe som kan forårsake malaria-epidemier og få stor negativ innvirkning på folkehelsen, sier han til klikk.no.
50 millioner døde – 2026 kan bli kraftigere
Benestad utelukker ikke at årets El Ninõ kan bli like kraftig som eller kraftigere enn den kraftigste El Ninõen man kjenner til.
I 1877-78 er det anslått at så mange som 50 millioner mennesker kan ha mistet livet på verdensbasis som følge av El Ninõ.
Forskeren mener imidlertid at verden i dag er langt bedre forberedt på å takle problemene som kan oppstå.
– I 1877 hadde man ingen varslingssystem og var dårlig forberedt. India ble hardt rammet og slik jeg forstår det stor varemangel da viktige varer hadde blitt eksportert til kolonimakten Storbritannia. I vår tid har man langt bedre kunnskap og er bedre rustet til å forberede oss, beroliger han.
– Kan gi «prissjokk»
Om ikke alle verdensborgere vil merke fenomenet på været, så kan noen og enhver komme til å merke det på lommeboken, advarer meglerhuset Goldman Sachs.
Deres analytiker har anslått at en kraftig El Niño kan løfte de globale råvarepriser med 15 prosent og utløse et globalt «prissjokk».
Dette kan vare så lenge som til 2028, skriver The Guardian.
Dette fordi fenomenet kan føre til uvanlig vær og ekstremvær som kan påvirke avlinger og matproduksjonen i tillegg til å forårsake logistikkutfordringer som lav vannstand i kanaler som brukes til viktige forsendelser.
I kombinasjon med Iran-krigen kan dette få ekstra store konsekvenser for lavinntektsland, advarer analytikerne.
El Niño-effekt i Norge?
Hvilken effekt El Niño vil gi på vinterværet i Norge er usikkert, men den blir neppe like dramatiske som lenger nedover mot ekvator, ifølge Storm-meteorolog Sander Løkling Holm.
– Det vanlige ved tidligere «El Niño-år» har vært at vi har fått noe våtere og mildere november-desember-januar enn normalt. Men det er vanskelig å si hva som vil skje, sier han.
Uansett tror han at årets vinter på landsbasis vil bli mer normal enn den forrige, som var unormalt kald og tørr.
– Denne vinteren ser jeg en større sjanse for en mer «vanlig» vinter med litt mildere vær og mer nedbør og kanskje med en kuldeperiode på en måned, sier langtidsmeteorologen.
