Stakk av med 200 millioner kroner – men gjorde én liten tabbe

Fasaden til «Hatton Garden Safe Deposit» var elegant, men ikke prangende. Men verdiene bak de mørke dørene var enorme; i et hvelv nedover i etasjene lå et stort antall bankbokser, mer eller mindre stappfulle av penger og verdisaker. 

For Hatton Garden er diamantdistriktet i London, her ligger juvelerforretningene tett.

Det visste de eldre gråhårede herrene som flere ganger i uken møttes i hjørnet på puben The Castle i Islington i Nord-London. Ukens fotballkamper, prostataproblemer og håravfall var ikke øverst på dagsorden.

Karene satt der og planla i detalj hvordan de skulle gjennomføre et av tidenes største ran i Storbritannia.

Valgte den stille uke

Påsken 2015 var like stille som andre påsker i London – men ikke for Brian Reader og gjengen hans. 

Reader hadde fylt 76 år en drøy måned tidligere, han hadde vært enkemann i om lag seks år etter at kona Lyn døde av kreft.

Men mens mannfolk i hans alder helst gikk på puben med kompiser, brukte tida til å spille kort og skryte av tidligere bragder, hadde Reader mye ugjort.

Til å hjelpe seg hadde han samlet en svært spesiell gjeng. De fleste av dem var pensjonister, og de fleste hadde kriminelle rulleblad som omfattet svært alvorlige forhold. Gjengen hadde forberedt seg godt, mente de.

Skjærtorsdag lukket gjengens anfører Brian Reader døren til murhuset der han bodde i Dartford like utenfor London. Klokken var rundt seks om ettermiddagen. Fra Dartford tok han en rutebuss inn til sentrum og spaserte fra busstoppet til en påskestille Hatton Garden.

Alarmen utløst

Ikke lenge etter at den siste av de ansatte i bankboksanlegget var gått hjem for å ta påskeferie, slo gjengen til.

Bilder fra overvåkingskameraer viste senere en mann med rød parykk komme gående mot inngangsdøren. Over skulderen bar han en sekk, som om han ikke ville vise ansiktet sitt. Mannen svingte inn mot en bakdør og åpnet den med en nøkkel.

Kort etter svingte en hvit Mercedes varebil opp foran den samme døren. Flere menn dro ut store søppelkasser på hjul og slepte dem inn i bygget. Etterpå kjørte bilen rundt hjørnet. Der ble den parkert, mens føreren gikk inn i et kontorbygg like ved, åpenbart for å holde vakt.

Resten av gjengen dro det tunge utstyret de hadde med seg ned en smal branntrapp. Der åpnet mannen med den røde parykken opp en dør og slapp de andre inn.

To av karene gikk et par etasjer opp og koblet ut heisen i bygget. De gikk også ned i heissjakten, tok seg gjennom en luke og fant døren til alarmsystemet som de ville sett ut av spill.

Men det klarte de ikke. Kort tid etter at innbruddet var i gang, ble en alarm utløst.

Tung overraskelse

Sikkerhetsvakten som rykket ut for å sjekke alarmen så at inngangsdøren til bygget var lukket og låst, og alt var rolig på stedet. Dermed dro han igjen uten å sjekke nærmere.

På innsiden kunne bestefarsbanden fortsette uten ytterligere forstyrrelser. De kom seg gjennom ikke mindre enn to porter av jern før de møtte veggen i form av en halv meter tykk betong inn til hvelvet.

Mens skjærtorsdagen ble til langfredag dro karene frem en kraftig drill påført et diamant-borehode. Sakte gnaget verktøyet seg gjennom betongen. Etter å ha boret tre hull på to timer, hadde de fått en åpning som var stor nok til de minste av dem kunne krype inn i hvelvet.

På den andre siden ventet et nytt problem: Rett foran hullet sto et tungt metallskap med bankbokser. Utstyret de skulle bruke for å dytte vekk skapet – en lett hydraulisk rambukk – knakk i møtet med det kraftige metallskapet.

Var tre års planlegging gått i vasken?

Stille trakk gjengen seg ut og tenkte seg om.

Bakset med bokser

Påskeaften var butikkene åpne. En av ranerne, John Collins kjørte i sin egen hvite Mercedes varebil til en verktøyforretning for å finne en større og mer solid rambukk. Ikke lenge etter var karene, på to mann nær, tilbake i Hatton Garden.

Anføreren Brian Reader og Carl Wood hadde mistet troen, og hoppet av. De gjenværende klarte å dytte det tunge skapet vekk.

 – Vi er inne! Vi er inne!, jublet 67 år gamle Terry Perkins.

I hvelvet var 996 bankbokser montert. Rundt 500 inneholdt verdigjenstander. Ranerne begynte å bryte opp bankbokser nærmest på måfå.

En senere opptelling viste at ranerne klarte å åpne 73 bokser, 29 av disse var tomme. Men i de øvrige var det verdier for til sammen rundt 14 millioner pund, – nærmere 200 millioner norske kroner – summerte politiet senere.

Avslørt av bilbruk

Da millionranet ble oppdaget, startet raskt spekulasjonene om hvem som kunne tenkes å stå bak. Noen mente en tysk bande sto bak, andre pekte mot De Rosa panterne, en serbisk bande som i lang tid hadde gjennomført utrolige ran i flere land.

Ansvaret for etterforskningen ble gitt til Paul Johnson sjef for en spesialavdelingen i London-politiet med ansvar for å oppklare større ran og innbrudd. En ung og talentfull etterforsker i gruppen sørget for at politiet fikk et gjennombrudd ganske raskt.

Et overvåkingskamera hadde fanget opp den hvite Mercedesen utenfor Hatton Garden-anlegget, ransdagen. Da registreringsnummeret ble matet inn i politiets automatiske system for bilskilt-gjenkjenning, fant etterforskerne bilder av samme bil utenfor forretningen der ranerne hadde kjøpt en rambukk på påskeaften.

Politiet fant fort ut at bileieren var 74 år gamle John Collins, med et rulleblad tettpakket av ran, tyverier og andre forbrytelser helt tilbake fra 1961.

Overvåket

Etterforskerne satte John Collins under intens overvåkning, sjekket telefonloggen hans, fulgte med hvor han kjørte og hvem han traff. Resultatene kom raskt:

Én av de første Collins møtte, var «junioren» i gjengen, 60 år gamle Danny Jones. Også han var godt kjent av politiet etter en mer enn 30 år lang kriminell løpebane.

Politiet oppdaget også at både Collins og Jones hadde hatt nær kontakt med Terry Perkins (67) som blant annet hadde sonet 22 år i fengsel for ran.

– Her hadde vi tre profesjonelle kriminelle som hadde lange rulleblad for tilsvarende forbrytelser, og som vi visste var i stand til å gjøre det igjen, sa etterforskningsleder Paul Johnson, senere.

Politifolkene oppdaget at karene møttes på puben The Castle i Nord-London. Det tok ikke lang tid før også en fjerde person som var godt kjent for politiet, dukket opp ved stambordet; Brian Reader.

76-årige Brian Reader «slo gjennom» som kjeltring allerede i 1983 og ble kjent for deltagelse i det såkalte Brinks Mat-ranet der gullbarrer og diamanter verdt 78 millioner pund (ca. én milliard kr) i dagens verdi, ble stjålet. Dette er fortsatt Storbritannias største gullran. 

Skrøt seg til pågripelse

Inne på The Castle rigget politiet opp kamera og opptaksutstyr, og det tok ikke lang tid før de kunne høre bestefar-gjengen skryte av en vel gjennomført forbrytelse.

Likevel avventet etterforskerne i flere uker, i håp om at karene også skulle føre dem til byttet de hadde fått med seg.

Etter seks uker mente politiet at de visste nok, og pågrep de fleste av gjengen. Ransaking av bestefarsbandens tilholdssteder ga oppsiktsvekkende resultater: På beslaglagte PC-er fant etterforskerne opplysninger som tydet på at forberedelsene til kuppet hadde startet de allerede i august 2012, to og et halvt år før de slo til.

Deler av utbyttet ble funnet hjemme hos ranerne eller i nærheten av der de bodde. Danny Jones hadde vært skikkelig kreativ: Han hadde gravd ned juveler og andre verdisaker i graven til nære slektninger på Edmonton kirkegård.

Etter pågripelsen påviste han graven der han hadde gjemt en pose med stjålet gull, smykker og edelstener. Men han fortalte ikke om et annet sted på samme kirkegård, der to poser til var gjemt under minnesteinen til en av bestefedrene til hans barn. 

Hjemme hos John Collins, mannen som hadde mye av skylden for at ranet ble oppklart fordi han brukte sin egen bil, fant politiet flere gjenstander. Blant dem var kostbare armbåndsur, smykker, verdifulle mynter og en betydelig mengde kontanter.

Sjef utpekt

Under den senere rettssaken mot banden ble Brian Reader fremstilt som leder og hjernen bak kuppet, av aktor Philip Evans.

– Han var involvert i planleggingen, til stede på møtene før og etter innbruddet. Han var til stede i bygningen på Hatton Garden den første natten av innbruddet, påpekte Evans.

Da Readers eiendommer ble ransaket, beslagla politiet en bok om underverdenen for edle steiner, en diamanttester, en diamantmåler, diamantmagasiner og et særegent skjerf som han hadde på seg i Hatton Garden den 2. og 3. april. Skjerfet vises tydelig på overvåkingskameraer, sa Evans.

Av et antatt utbytte på rundt 14 millioner pund, er bare verdier for rundt 4.5 millioner kommet til rette.

Altfor «analoge»

I ettertid har banden måttet tåle mye kritikk og harselering for at de var for «analoge» i planleggingen og utførelsen av raidet. De etterlot seg ingen fingeravtrykk, men brukte sine egne mobiltelefoner, kredittkort og biler, og la igjen utallige andre elektroniske spor som politiet kunne jobbe etter.

– De arbeidet slik de hadde gjort flere tiår tidligere. Den største tabben var nok å bruke varebilen til Collins. Hadde de ikke vært så uforsiktige, er det ikke sikkert de ville blitt tatt, slo etterforskningsleder Johnson fast.

Rutinerte ranere

Brian Reader var «The Master.»

Hadde en lang kriminell løpebane som omfattet ran og tyverier.

Reader deltok i Brinks Mat-ranet i 1983, og ble i 1985 frikjent for drap på en politimann. Drev som bruktbilhandler mellom forbrytelsene. Reader døde av kreft i 2023.

Daniel «Danny» Jones

Erfaren kriminell med domfellelser for innbrudd, forsøk på ran og håndtering av tyvegods som dateres tilbake til 1975. I 1982 ble han dømt for å ha stjålet gjenstander verdt 92 000 pund fra en gullsmedforretning. I retten ble Jones beskrevet som «eksentrisk» og «gal». Jones var én av de to som krøp gjennom hullet og inn i hvelvet.

John Kenneth «Kenny» Collins

Bandens utkikksmann og sjåfør. Han var aldri inne i bygningen der ranet foregikk. Collins rekrutterte nevøen William Lincoln og Hugh Doyle til å delta i ranet.

Terence (Terry) Perkins

Hadde sonet 22 år for tidligere ran da han ble med på Hatton Garden, og hadde flere ganger vært Readers makker. Perkins hadde bursdag på ransdagen, og var involvert i alle stadier av operasjonen, inkludert avhending av de stjålne varene. Døde i fengsel, 69 år gammel.

Michael «Basil» Seed

«Basil» var lenge en ukjent skikkelige fort politiet, men det kom etter hvert frem at det var snakk om Michael Seed. Han var den siste som ble dømt for ranet – i mars 2019. Seed, som var sønn av en professor, var alarmspesialist. Han gikk under radaren i tre år før han ble tatt i mars 2018. Han hadde sittet inne for noen mindre narkoforbrytelser på 1980-tallet, og ble kjent med Brian Reader på midten av 1990-tallet.

William «Billy the fish» Lincoln

Bandens fluktsjåfør, arrestert året etter ranet. I bilen hans fant politiet en håndskrevet lapp på gulvet ved siden av ham med adressen til Wheatsheaf pub hvor noe av byttet ble oppbevart. Lincoln var samboer med søsteren til John Collins.

Carl Wood

Uføretrygdet og ville være med på ranet for å dekke gjeld, men en av de to som hoppet av fra ranet etter den første natten, noe som førte til at han aldri fikk noe av byttet.