Slik redder de ferieturen din: Mysteriet i motormørket

Tova Viking bærer på en mørk hemmelighet. En ubehagelig hemmelighet. Men foreløpig bare litt ubehagelig.

Årvåkne folk i København har oppdaget noe unormalt i den ene motoren til Airbus-maskinen SE-ROB. Fortsatt godt innenfor grensen for «trygt» og «akseptabelt», men likevel …

Gardermoen hviler under et teppe av tunge, grå skyer. Inne i terminalen er klirring av glass fra restauranter og taxfree-poser stilnet. Lukten av fersk gjærbakst, parfyme og varm mat er ventilert ut.

Ute er eimen av flybensin blåst av gårde i sommernatten av en svak og svalende vind. Lett regn legger seg på asfalten og gjør sporene fra fly synlige, der maskiner med hvite kropper og blå haler taues fra terminal og gate, rundt hjørnet, forbi brannstasjonen og til den 330 meter lange hangarbygningen langs den østre rullebanen på Oslos hovedflyplass.

Hangaren er det eneste stedet som syder av liv i sommernatten. For nå står fly flest på bakken etter et tett program på dagtid. Hit er 12 fly hentet for natten. Blant dem; Tova Viking, en åtte år gammel Airbus 320Neo.

Ansvar

Tova Vikings hemmelighet har ført henne inn i hangaren seks netter på en måned − uten at noen har funnet ut av gåten. Nå er hun blitt objekt for flytekniker Helge Holmbergs øvede hender og lange erfaring.

58-åringen sto klar ved gate 41 da de siste reisende fra Brussel og en sliten besetning forlot flyet før klokken 22. Hans oppgave for det kommende nattskiftet: Løs Tova Vikings gåte og sørg for at flyet er klar til å ta imot 170 forventningsfulle passasjerer på vei til ferieparadisene rundt Alicante i Spania om syv timer.

− Jeg vet aldri hva som venter når jeg kommer på jobb, jeg får alltid lære noe nytt, sier Helge Holmberg med 40 år bak seg i ulike hangarer, de siste 29 med SAS-logoen på arbeidsklærne. Først på Fornebu, siden 1998 på Gardermoen.

Hans makker for natten; Erlend Lund (24), var ikke engang født da Gardermoen ble Oslos hovedflyplass. Han er vokst opp på Jessheim i lufthavnens nabolag. Som guttunge kikket han opp i luften, interessen for fly har preget ham siden.

− Jeg tenker mye på ansvaret og konsekvensene av å gjøre feil, sier Erlend Lund før han kikker, sjekker og føler på Tova Viking etter et nøye fastlagt program for inspeksjon. 24-åringen har snart fullført praksisdelen av mekanikerlæra. Etter det venter mer jobb. Og mer utdanning.

− Noe unormalt

34 mann er på jobb i sommernatten; teknikere, mekanikere, lærlinger og folk med lederoppgaver. Renholdspersonell kommer i tillegg.

Arbeidsoppgavene til de 34 er satt opp av planleggere og flyingeniører i Stockholm. De har oversikt over alle selskapets fly, og hvordan de ligger an i vedlikeholdsløpet. I alt 11 fly skal få pleie gjennom natten; ett skal tas ut av parkering og settes i drift med blant annet nyoverhalte motorer.

Ett skal få skiftet en brems, flere hjul skal byttes, flymotorer skal vaskes, ett fly skal få sjekket brannslukningsutstyr, en harmløs sprekk i en motor skal sjekkes for sikkerhets skyld. Alt sammen; rutinearbeid, tilsynelatende småting − men noe som gjøres av hensyn til passasjerene som sover hjemme, kanskje med et snev av reisefeber.

Tova Viking er unntaket.

− Noen i København har sett noe unormalt, foreller Helge Holmberg, og forklarer:

− Alt som fylles på flyet registreres og følges med på. Motorolje, for eksempel. I mai oppdaget ingeniører at Tuva Viking måtte etterfylle mer olje på styrbord motor enn vanlig, og mer enn på babord motor. Den ene motoren bruker altså mer olje enn normalt. Forbruket er fortsatt godt innenfor grenseverdiene fastsatt av produsenten. Men forhøyet oljeforbruk er noe vi må følge litt ekstra med på, ikke minst for å kunne oppdage og reparere før grenseverdier nås og flyet må tas ut av trafikk.

Trening med manualer

Mens Erlend Lund utfører sjekk av flyet og kolleger på sparkesykler frakter spesialverktøy ut til de andre flyene i hangaren, setter Helge Holmberg seg ned på «kontoret» − en høy pult med to arbeidsplasser midt mellom to fly på hangargulvet. Her går han igjennom alt hva som har vært gjort i jakten på Tova Vikings hemmelighet.

Foran skjermen i hangaren dras Helge Holmberg inn i et verdensomspennende brorskap av flyteknikere. Et laug av teknikere som har vært i samme posisjon som ham, og som har kommet på smarte ting for å avsløre og rette feil. Alt er rapportert til flyprodusenten og formidlet videre.

Tabber så vel som genistreker blir meldt inn og delt. Av slikt oppstår en egen manual for feilsøking: Har du forsøkt A? Gjør B, men sjekk B før C … og så videre.

− Å følge manualer, betyr alt. Når det ikke detter ned et fly i uka, har det en årsak, sier Helge Holmberg.

Lyse hoder i SAS-gjengen er blant dem som har bidratt med geniale løsninger på vemmelige problemer og delt dem med flyindustrien over hele verden. 

Jovial sikkerhet

Hangarporten går opp og det siste flyet trekkes fra natten og inn i det kalde lyset fra hangartaket. En kollega fra to fly bortenfor kommer for å fortelle at han skal vaske en flymotor, og at det kan komme til å bråke litt. Lavmælt samtale foregår mellom kolleger som jobber i par. Én utfører, en annen følger med og godkjenner arbeidet.

Som besøkende skal man være svært følsom og ha god fantasi for å finne spor av machokultur. Om man forventer arroganse og fleksing av muskler slik man gjerne forventer rundt transportmidler som bråker fælt, lager mye eksos, bruker mye drivstoff og holder høy fart, blir man skuffet.

Her råder ingen kultur for hemmelige knep, snarveier, fikse løsninger, innfall og kreativitet. Prosedyrer styrer alt arbeid. «Bruksanvisning» er ikke skjellsord, men nærmest synonym til «Bibel». Du hører aldri «Hvor i h … la jeg fra meg skiftenøkkelen».

Alt verktøy må kvitteres ut − og inn etter bruk. Hvorfor? Kanskje glemte en mekaniker igjen verktøy i en motor en gang, et verktøy som så ødela turbinblader når motoren ble startet. I så fall gjør man ikke slikt igjen. Man tar lærdommen med seg. Og man deler den med andre.

En teknisk, antiseptisk lukt preger luften i hangaren. Gulvet er rent, alt utstyr har sin plass. Totalt jobber 160 mennesker fordelt på seks skift med vedlikehold av fly − døgnet rundt, året rundt. Halvparten har historie i hangaren tilbake til Fornebu-tiden. Kollegene dyrker velvillighet, interesse og omsorg for hverandre, hilser, smiler, spør om de kan hjelpe andre når de er ferdige med egne oppgaver.

Jovialiteten er ikke bare kultur. 

Omgangsformen har vel så mye med sikkerhet å gjøre: Folk som er hyggelige bruker ikke tid på konflikter. Energi og fokus rettet mot arbeidsoppgaver fremfor rivalisering og kniving, anes å være mer i passasjerenes interesse.

Kamp mot klokken

− Jeg er glad jeg jobber i denne delen av verden. Her føler jeg egentlig aldri noe press. Sikkerhet er viktigere enn tempo. Finner vi feil, har vi gjort jobben vår. Men jeg vil jo gjerne ha arbeidet gjort ferdig i tide, sier Helge Holmberg.

Han hadde bedre tid da han var ung og jobbet i Forsvaret.

− Det kom en kar fra Forsvaret inn på yrkesskolen da jeg gikk der og lurte på om noen kunne tenke seg å skru på F-16. Jeg slo til og jobbet i tre år som flymekaniker i Forsvaret før jeg begynte i SAS. F-16-flyene er litt trangere og mindre, men jobben er ellers mye av det samme, sier Holmberg, og legger til:

− Men jagerflyene skulle jo ikke nødvendigvis ut dagen etter. 

I SAS er rutetabeller noe man ikke kommer utenom: I april og mai ble SAS utropt til verdens mest punktlige flyselskap av analysebyrået Cirium. Resultat av målrettet arbeid, ifølge flyselskapet. Ett av tiltakene er å få flyene av gårde i tide om morgenen. Starter man dagen med forsinkelser, forplanter disse seg utover dagen − både i tid og omfang.

Dette vet Helge Holmberg og Erlend Lund veldig godt − uten at vissheten stresser dem. Men tidspunktet for når Tova Viking skal stå ved Gate D3, nærmer seg ubønnhørlig. Og de har ennå ikke funnet årsaken til oljegåten i flymotoren.

Avslørt

Litt over klokken 01 har Helge Holmberg funnet feilen.

Ved hjelp av et såkalt «boroskop» har flyteknikeren oppdaget olje et sted der det ikke skal være olje. Et kamera med lys i enden av en fleksibel slange har fanget opp en tynn strime av olje fra en intern tetting i fremre del av motoren.

En flyingeniør i Sverige vekkes og får se bildene Holmberg har tatt med boroskopet. Mens Holmberg spiser «lunsj», grubler den svenske ingeniøren over om Tova Viking kan fly til Alicante fem timer senere, eller om et reservefly må settes inn. SAS har to fly i beredskap denne morgenen, men vil nødig låse ett av dem på en såpass langvarig flyging som tur/retur Sør-Spania.

Klokken 03.40 kommer svaret fra Stockholm: Feilen er ikke større og lekkasjestedet er ikke mer problematisk enn at flyet tåler 150 turer til før man avgjør nye tiltak. Kanskje løser problemet seg selv, kanskje kan motoren repareres mens den henger på vingen. I verste fall må motoren byttes, noe som er kostbart og komplisert.

− Følelsen er veldig bra nå. Å kunne sende flyet fra oss og vite at det vil fly trygt, er godt å vite, sier Erlend Lund.

− Å finne feilen er alltid gøy, særlig når mange har prøvd ulike tiltak uten å få effekt, sier Helge Holmberg.

Trygge

Klokken 04.50 låser de to nattarbeiderne døren til Tova Viking, som så trekkes tilbake til terminalen.

Ti minutter senere står flyet klart til å ta imot passasjerene som venter i avgangshallen, noen trøtte, andre forventningsfulle. Noen tenker på ferien som venter, andre tilbake på en natt som ble i korteste laget.

Fra avgangshallen kommer duften av ferskt bakverk og kaffe idet styrmann Hans Christian Christensen åpner døren til i korridoren og rusler frem til flyet.

− Vi flyvere er alltid glade for å motta fly fra hangaren. Da er vi trygge på at alt er tatt hånd om, sier han.

Spor av velmaktsdager

SAS-hangaren på Gardermoen har fortsatt spor som vitner om fordums storhet.

Da Gardermoen ble Oslos hovedflyplass, hadde SAS en bunnsolid posisjon i nordmenns bevissthet. Å komme om bord i et SAS-fly ute i verden, var som å komme «hjem»: Norske aviser kunne leses fra første til siste side, melkesjokolade kunne kjøpes og besetningen snakket norsk.

− Mye har endret seg, erkjenner flytekniker Helge Holmberg.

Statusen er ikke den samme. Og «hjemme» har vi kontakt med over internett hele tiden, uansett hvor vi er i verden. 

− Anseelsen har fulgt konjunkturene, mener Holberg.

Fremveksten av lavprisselskaper som torpederte SAS' og de andre nettverksselskapenes forretningskonsept, er en faktor. Hangaren på Gardermoen har spor av flere faktorer:

Fortsatt står «dokkene» i hangaren der tungt vedlikehold ble utført. I dag er disse arbeidene satt bort til eksterne. Raden av kontorer på bakveggen har et tomrom over seg, og over det; et betongdekke med et enkelt gjerde på toppen.

Her skulle et flyselskap i medgang bygge hardt tiltrengte kontorer. Men så kom terrorangrepene mot USA 11. september 2001. Konsekvensene ble brutale, også for SAS. Og da selskapet omsider begynte å gjenvinne gammel storhet, kom pandemien.

I dag er planer om nye kontorer skrinlagt. Kantinen i hangar­bygget er nedlagt. For teknikere og mekanikere er det lettere å bli ferdig med arbeidene i tide om morgenen. Og ute i opinionen kan SAS knapt kunngjøre noe før sure stemmer finner veien til kommentar­felt.

Kjeft biter ikke på folkene som jobber i hangaren for å gjøre din flytur trygg og forutsigbar. De er fortsatt stolte og lojale medarbeidere i SAS.