Slår alarm om skjult trussel under Folgefonna
Flom og oversvømmelser truer fra oven i Hardanger. Under isbreen Folgefonna ligger enorme vannmengder og venter på å slippe seg utfor fjellsidene.
Spørsmålet er mer «når» enn «om» vannmassene kommer fossende ukontrollert ovenfra i Hardanger. For isbreen Folgefonna skjuler store bassenger som blir til innsjøer når isen smelter.
Mere enn 1000 meter over Hardangerfjorden ligger Folgefonna. På det høyeste – 1650 meter over havet – utgjør breen et 400 meter tykt lag med is. Herfra kan man se utover isbreen, Hardangerfjorden og Nordsjøen.
Radarundersøkelser av landskapet under isen har avslørt store fordypninger som vil bli til farlige innsjøer i et fremtidig varmere klima. Der breen minker, kan vannmasser fosse over kanten slik at is, vann og stein vil velte nedover de bratte fjellsidene og rive med seg bygder, veier og samfunn på sin vei.
– Det sier seg selv at det er farlig å ha en kjempediger iskloss liggende høyt over seg, sier Jostein Bakke (52), professor ved institutt for geovitenskap ved Universitetet i Bergen og ved Bjerknessenteret for klimaforskning.
Professoren har gjort Folgefonna til sitt livsprosjekt. Allerede tidlig på 1990-tallet startet han Folgefonni Breførerlag som tilbød guidede turer med innlagte foredrag på breen. Da han begynte på doktorgradsstudiene i geologi i 1999, tok broren Åsmund over ansvaret for breførerlaget.
Enorme vannmengder
Bakke forteller at flere av de skjulte innsjøene er enormt svære og rommer millioner av liter vann. Den dypeste, som er målt til 70 meter, ligger på den delen av Folgefonna kalt Nordfonna rett ovenfor den lille fjordbygden Måge.
Det lille tettstedet klorer seg fast ved Sørfjorden – en 38 kilometer lang sidefjord i Hardangerfjorden – ikke langt fra industrisenteret Odda. Allerede har bygda fått føle naturens voldsomme krefter når uvær herjer. Og da er det bare vann som kommer fra himmelen som har strømmet ukontrollert nedover fjellsiden.
Etter hvert som breen fortsetter å krympe, vil den 70 meter dype innsjøen under Nordfonna fylles med vann som breen vil stå og kalve i. Kalvingen vil igjen føre til flodbølger som slår over fjellplatåkanten og fosse nedover mot Måge og fjorden.
Skjer dette om våren mens det ligger mye snø i fjellsidene – som er mest naturlig – kan flommen også utløse skred og ras. For skrenten går stupbratt ned mot Måge fra Folgefonnas iskant. Folk i den lille fjordbygden kikker hver vår oppover lia mot den ruvende breen på toppen av fjellet, for å se om det kommer skred.
I tillegg er det alltid knyttet spenning til hvilken side av fjelltoppen Såta, elven som kommer ut fra breen, vil velge.
Kan drenere vekk vannet
Først i nyere tid har geologene avslørt at elven kommer fra den dypeste innsjøen under Folgefonna.
– Det kan lages tunneler for å drenere vannet vekk den dagen problemene oppstår, forklarer Jostein Bakke.
– Teknologisk er det ingen problemer å lage tunneler og kontrollere vannmassene. Det blir mer et økonomisk spørsmål om man skal gjøre det eller be alle i utsatte områder om å flytte.
– Folgefonna er en av verdens mest undersøkte breer, fortsetter han. Og Jostein burde vite det.
Brevann blir kraftverk
De første oppdagelsene av Folgefonnas skjulte innsjøer fant sted på 1960- og 1970-tallet. I forbindelse med utbygging av kraftverk for å nyttiggjøre seg Folgefonnas enorme vannmengder, ble tykkelsen på isen målt på utvalgte steder rundt om på breen. Til og med tunneler ble anlagt i fjellet 170 meter under breen for å finne elvers opphav.
Utbyggerne ønsket blant annet mer kunnskap om hvor og hvordan smeltevann rant ut fra breen. Målingene den gangen og senere har avslørt at breen ikke ligger på et flatt høyfjellsplatå slik man hadde trodd basert på topografien i området rundt. De viste at topografien er svært ujevn, og at det skjuler seg store dalfører og rundt 30 større og mindre innsjøer under breen.
Noen av innsjøene ligger farlig nær kanten av platået.
Folgefonna har flere ganger satt grå hår i hodet på kraftutbyggerne. Som på 1990-tallet da Sunnhordland kraftlag våknet og oppdaget at elven på Folgefonna, som rant ned mot kraftselskapet i sør, var søkk vekk. Selskapet måtte sprenge en ny tunnel for å lede vannet tilbake.
Heisen stoppet
Gjennom et dalføre på nordsiden av Folgefonna leder en smal fjellvei de 19 kilometerne fra tettstedet Jondal mot anlegget som inntil i fjor var kjent som Folgefonna sommerskisenter. Her skulle et av Europas tradisjonelt fremste sommeralpinanlegg åpnet for sesongen i disse dager.
Men i år vil stillheten råde.
I 2012 varslet Jostein Bakke og hans forskerkolleger at skisenteret på breen var i ferd med å smelte bort. I 2022 varslet Bakke at skisenteret hadde fem til syv år før snøsmeltingen gjorde anlegget vanskelig å drive.
Ett år etter kastet eierselskapet VisitFonna as heiskortene. Sentrale investorer i anlegget som Trond Mohn og Øystein Stray Spetalen trakk seg ut. Konkurs var eneste utvei for sommerskisenteret etter mange år med kortere sesonger og økonomisk tap.
− Det ligger jo selvfølgelig et litt mer dystert bakteppe over dette, med den pågående bresmeltingen, sa advokat Egil Horstad som representerte selskapet, til NRK i november i fjor.
I vinter og våres har skientusiaster arbeidet for å gjenåpne skianlegget, men ved påsketider rådet fortsatt usikkerhet. Da Vi Menn gikk i trykken, var flere bidrag kommet inn, blant annet fra ulike skikretser som ønsker å bevare sommertreningsanlegget sitt.
− Vi er ennå ikke helt i mål, sa Bjørnar Neteland fra Bergen i begynnelsen av mai. Han har mange år bak seg som alpinist i anlegget og ønsker nå å redde sommerskisenteret og kanskje bidra til vestlendinger på alpinlandslaget.
Borte i 5000 år
Jostein Bakke peker på store vifteformede landtunger i terrenget, forklarer at de er skapt av flom, og at det selvfølgelig vil gå flommer her igjen. Han ser potensielle fremtidige flommer med ekspertens øyne.
– Ser du gårdene på den tungen der? spør han. De er bygd der det har gått flom.
Han peker ivrig på spesielle kjennetegn på tidligere flom i terrenget nedover dalføret, peker ut fordums elveleier og andre vitnesbyrd om naturkrefter i fri dressur.
Der skiheisen inntil i fjor trakk alpinister og turløpere opp den bratte skråningen til toppen av breplatået, er skiføret ikke det beste. Illevarslende åpne tjern rundt skianlegget glinser blått i solen.
– Jeg har ikke noe vitenskapelig belegg for å si det, sier Jostein og myser utover landskapet,
– Men jeg tipper at innen 10–15 år ligger det en åpen innsjø her. Området der skianlegget har ligget, vil være adskilt fra resten av breen.
At det i det hele tatt skal være en isbre her hvor Folgefonna ligger, er heller ingen selvfølge.
– Faktisk så var Folgefonna vekk i rundt 5000 år. Fra cirka år 10 000 til 5200 år før vår tidsregning var det helt isfritt her, sier professor og geolog Jostein Bakke.
Folgefonna
Folgefonna er den tredje største isbreen i Norge etter Jostedalsbreen og Svartisen og den som ligger lengst sør. Breen ligger på høyfjellsområdet på Folgefonnhalvøya mellom Sørfjorden i øst, Åkrafjorden i sør og Hardangerfjorden i vest.
Folgefonnas samlede areal er på 203 kvadratkilometer.
29. april 2005 ble Folgefonna den 25. nasjonalparken i Norge. Både selve isbreen og en stor del av landskapet – til sammen 545, 2 kvadratkilometer – er vernet.
