Skrekkens bakgård: Avsløringen har rystet en hel nasjon

Lille Mary Margaret var født utenfor ekteskap. Hun var produkt av en voldtekt, begått mot hennes 17 år gamle mor. Likevel var spedbarnet ansett som en skam for familien. Den unge moren likeså.

De to ble utstøtt av familien og plassert hos Bon Secour-søstrene − nonner som ga inntrykk av at deres kall var å ta vare på utstøtte kvinner og barn i St. Mary's Mother and Baby home.

Mary Margaret ble bare seks måneder gammel. Hun var ett av påfallende mange småbarn som døde mens hun var under nonnenes omsorg, på det verste flere barn hver uke. Babyen ble resolutt pakket inn i et tøystykke og dumpet i tidligere kloakkanlegget.

Hun var ett av påfallende mange småbarn som nonnene gjennom 40 år ikke tok bryet med å ta med til kirkegården på den andre siden av veien.

I juni startet arbeidene med å få satt et punktum for tragediene, skandalene og uhyrlighetene som fant sted hos nonnene i den irske byen Tuam i årene 1925–1961. 

– Må få vite

Denne sommeren – 11 år etter at skandalen ble oppdaget – startet arbeidet med å tømme massegraven og forsøke å identifisere de hundrevis av barn som endte opp der.

– Vi må få vite fra det skitne, stygge stedet hva som skjedde der, sier Annette McKay fra Manchester til Sky News.

Hun er søsteren til Mary Margaret, plassert sammen med moren hos nonnene etter at moren ble gravid etter voldtekten.

Den tidligere institusjonen ble drevet av organisasjonen Bon Secours Sisters, en katolsk nonneorden, frem til den ble nedlagt i 1961. Her fikk ugifte mødre og deres barn bo i en periode da kvinner ble utstøtt av det irske samfunnet, og ofte av sine egne familier, hvis de ble gravide utenfor ekteskap.

Men behandlingen de unge kvinnene fikk av dem som skulle gi dem hjelp og omsorg i en krisesituasjon, var i svært mange tilfeller tvilsom.

 – Moren min var høygravid, vasket gulv inne på barnehjemmet, og en nonne som gikk forbi sparket henne i magen. Når alt kommer til overflaten er deres skitne, stygge hemmelighet ikke lenger en hemmelighet. Den er ute. Nå vil vi først og fremst ha svar om hva som skjedde der inne, sier Annette McKay.

Annette husker at hennes for lengst avdøde mor fortalte hvordan hun holdt på å vaske seg da en nonne kom bort til henne bakfra og fortalte at «ditt syndens barn er død.»

Voldsom bunke

Den enorme skandalen ble avdekket i 2014.

Avsløringen startet med at amatørhistorikeren Catherine Corless ble spurt om å skrive en artikkel i et lokalhistorisk magasin. Hun bestemte seg for å skrive om de såkalte Mother & Baby Homes, spesielt om det i Tuam.

Corless oppdaget at hun nesten ikke visste noe om institusjonen i området hun selv hadde vokst opp. Men hun hadde hørt om den umerkede gravplassen innenfor murene og ville forsøke å finne ut hvor mange som var begravet der, og ikke på byens kirkegård rett over veien.

Organisasjonen til Bon Secours-søstrene, kunne ikke hjelpe. Corless kontaktet kontoret som registrerer alle dødsfall i Irland.

– En ukes tid senere fikk jeg svar. De lurte på om jeg virkelig ville ha «alle disse dødsfallene». Jeg svarte at det ville jeg. Jeg måtte betale for hvert dokument, og hun lurte på om jeg ante hvor enormt mange dødsfall det var snakk om, har Catherine fortalt.

Antallet dødsfall i papirbunken ble 796.

Les også: «Det var en tabbe. Synet av henne var forferdelig. Jeg angrer den dag i dag på at jeg tok turen»

Vanskjøttet

Det hører med til historien at de fleste barna som ble født bak de svarte murene, ble svært dårlig behandlet. Underernæring og vanskjøtsel tok livet av mange av dem. Andre døde av meslinger, kramper, tuberkulose, lungebetennelse, mage- og tarmlidelser eller andre sykdommer, går det frem av de mange tusen dokumentsidene Catherine Corless har gravd frem.

Mennesker som overlevde oppholdet i institusjonen har fortalt at de praktisk talt alltid var sultne. Ble de syke, eller skadet seg, ble de sjelden eller aldri tatt med til lege eller fikk annen medisinsk behandling.

Skandalen ble endelig bekreftet to år senere. Da fant etterforskere «betydelige mengder menneskelige levninger» nede i bakken på et jordområde i byen som ligger i Galway County i den vestlige delen av landet.

Tester har bekreftet at likene kommer fra babyer og barn opptil tre år.

Rystet kirken

Avsløringen i Tuam rystet Irland, sendt sjokkbølger gjennom den katolske kirken, og rettet oppmerksomheten mot hvordan kvinner som fikk barn utenfor ekteskap ble behandlet i Irland – og til dels fortsatt behandles: 

For det var slike kvinner som havnet på barnehjemmet. «Falne kvinner» med «illegitime» barn. Kvinner som hadde smakt på forbuden frukt, hatt sex uten å være gift – eller blitt gravide etter en voldtekt.

Annette McKay håper nå at levningene av henne søster kan graves opp i Tuam, identifiseres og begraves hos moren Maggie, slik at mor og barn kan bli gjenforent med barnet sitt.

– Jeg bryr meg ikke om de bare finner et fingerbøl av henne – de sier at det ikke vil være mye igjen; ved seks måneders alder er det hovedsakelig brusk mer enn ben i en liten kropp. Det spiller ingen rolle, det de finner skal jeg legge sammen med Maggie, sier Annette McKay.

I dag er hun selv 71 år gammel, men husker med gru hvordan kvinner ble behandlet i hennes oppvekst.

 – Vi låste inne voldtektsofre, vi låste inne incestofre, vi låste inne voldsofre, vi satte dem i vaskerier, vi tok barna deres, og vi overlot dem bare til kirken som kunne gjøre det de ville.

Den katolske kirken i Irland skilte ikke mellom kvinner som var blitt tvunget til sex og dem som hadde det frivillig. Så fort en slik graviditet ble kjent, sendte familiene fra seg de fortvilte og ulykkelige unge kvinnene, ofte endte de opp i de kristelige omgivelsene. Sex utenfor ekteskapet betydde utstøtelse, forakt og pinsler, til evig tid.

Lot overgrepene skje

Staten og folket lot overgrepene mot kvinnene villig skje. Knapt en eneste protest kom når unge kvinner ble sperret inne bak høye murer, sosialt isolert og straffet for sine gjerninger.

Historiker Lindsay Earner-Byrne ved universitetet i Dublin har studert denne perioden. Hun mener mange måtte betale en høy pris for Irlands ønske om å etablere seg som en bastion for katolisisme og moralsk renhet etter løsrivelsen fra Storbritannia i 1920.

– Ting var enten svart eller hvitt. Hvis du skilte deg ut, ble du utstøtt. Kvinner som hadde hatt sex utenfor ekteskap, måtte betale den høyeste pris. De ble tvunget inn i en institusjon – eller til å ta båten til Storbritannia, forteller hun.

Da skandalen ble avdekket, opprettet den daværende irske regjeringen en kommisjon som har undersøkt nettverket av tidligere mor-og-barn-institusjoner i landet. Kommisjonen fant ut at anlegget som inneholdt levningene av de 800 barna i Tuam befant seg i en nedgravd kloakktank som var inndelt i flere kamre.

Klargjort for utgraving

Etter at barnehjemmet ble stengt for godt i 1961, var området rundt åpent for alle. Barn lekte i det frodige grønne gresset. Etter at skandalen ble kjent, ble gravstedet – 50–60 meter i firkant – sperret av og det ble lagt et lag med grus over. Folk både fra byen og fra andre steder valfartet til området for å vise sin respekt.

Nå er det opp til Office of the Director of Authorised Intervention – OADIT å gi de mange tusen etterlatte og pårørende svarene de har bedt om i mer enn 10 år. I sommer har denne organisasjonen ledet og overvåket utgravingsarbeidet bak den svarte muren i utkanten av Tuam.

Da arbeidet på åstedet begynte mandag den 16. juni, sa Daniel MacSweeney fra OADIT at deres mål er å gjenvinne og rettsmedisinsk analysere alt materiale de finner, og «å minnes og begrave med respekt og verdighet menneskelige levninger som blir funnet på stedet».

Les også: (+) Gigantskipet med 13 nordmenn om bord forsvant på mystisk vis. Så skjedde det samme med søsterskipet

Pårørende skulle få muligheten til å se omfanget av massegraven og det arbeidet som utføres. 

– De første fire ukene gikk med til å gjøre klart for utgravingene. Blant annet ble et 2.4 meter høyt gjerde satt opp rundt anlegget for at vi skulle kunne utføre arbeidet i henhold til de høyeste internasjonale standardene for slikt arbeid.

– Dette er en unik og utrolig kompleks utgraving, og vi regner med at det vil ta omtrent 24 måneder å fullføre jobben, sa MacSweeney.

Men den endelige tidsplanen vil avhenge av mange forhold. Fortsatt vet man ikke het nøyaktig hvor omfattende jobben vil være.

På utsiden av gjerdet har sjokkerte og sorgtyngede landsbyboere i årevis plassert blomsterbuketter og lys. Unger har plassert bamser og andre leker, skrevet en siste hilsen til de mange hundre som ble kastet i massegraven bak muren.

«Til alle Tuam-babyene, jeg håper dere har det bra i himmelen. Alle er veldig triste over å ha hørt disse nyhetene. Jeg synes det som skjedde var forferdelig. Men det har skjedd og vi kan ikke gjøre noe med det, fortiden er fortid. Men Gud har i det minste tatt vare på dere. Love», skrev en ung jente på et blomsterpyntet kort.

Noen av barna som ble født på St Mary›s Mother and Baby home i Tuam, sliter fortsatt med minnene. Blant dem er PJ Haverty, født i 1951 av en 27 år gammel ugift kvinne. PJ Havertys besteforeldre hadde fått beskjed av soknepresten om å sende mor og barn til nonnene. Som syndere ble de nektet adgang til kirken. Moren forlot sønnen hos nonnene.

− Hele mit liv har jeg lurt på hvorfor hun forlot meg i Tuam. Da jeg til slutt fikk sporet opp moren min, fortalte hun at hun hadde vært ved St Mary›s mange ganger, men var blitt nektet å se meg, sier PJ Haverty.

«Fanger»

Ungene som vokste opp hos Bon Secour-søstrene var nærmest for fanger å regne. Når de oppholdt seg bak anleggsmurene fikk de ikke lov til å leke, de fikk ikke lov til å drive med idrett eller andre aktiviteter utendørs.

Catherine Corless vokste opp ikke langt fra barnehjemmet. Hun minnes at ingen unger fra landsbyen fikk lov til å komme inn, mens barna på innsiden ble nektet å komme ut. Det kunne ofte høres skrik og gråt fra steder innenfor murene. 

– De ungene som gikk på skole, ble fulgt til og fra. De andre tilbrakte all sin tid bak de høye murene. Selvsagt ble det spekulert mye ute i samfunnet rundt. Men det var svært lite man visste, forteller hun. Og hun er slett ikke stolt over måten de andre ungene ofte behandlet stakkarene fra mødrehjemmet på, de ble både ertet og plaget rett som det var.

Fortsatt er Catherine Corless sterkt opprørt over den katolske kirkens rolle i saken hun avdekket for 11 år siden. Hun anklager både kirken og familiene til de mange kvinnene for det som skjedde. Og hun er glad for at sannheten etter hvert kommer frem.

 – Mitt eneste motiv for å avdekke denne skandalen, har vært ønsket om å gi alle de små barna en verdighet i døden som de ble nektet i levende live.

Avslørte skandalen

Uten innsatsen til en lokal kvinne, amatørhistorikeren Catherine Corless, er det tvilsomt om skandalen i Tuam overhodet hadde kommet til overflaten.

Myndighetenes opplysninger viste at 798 barn hadde dødd – bare på det ene barnehjemmet i løpet av de 35 årene det var i virksomhet. En kryssjekk mot kirkegårdsarkivet i Tuam viste at bare to av de døde barna fikk en vanlig begravelse i vigslet jord.

Catherine Corless sjekket også med andre kirkegårder i distriktet, men tallet var og ble det samme – 796 barn var sporløst forsvunnet.

– Når en datter i en familie ble gravid uten å være gift, ble hun uten videre utstøtt. Familiene ble vettskremt for at naboene skulle få kjennskap til graviditeten. Å få barn utenfor ekteskap var den verste forbrytelsen en kvinne kunne begå, selv om mange av graviditetene kom som følge av voldtekter, forteller Corless.

– Jeg forsøker fortsatt å finne ut hvorfor de bare dumpet likene i en massegrav. Kunne de ikke tatt seg råd til en liten kiste. Kunne de ikke gitt dem en skikkelig begravelse. Det er nærmest ubegripelig for meg. Det var jo en kristen organisasjon som drev hjemmet, sier Catherine Corless.

Solgte barn 

Samtidig som Bon Secour-nonnene fylte opp en massegrav med 800 barnelik, solgte den katolske kirken tusenvis av små barn til barnløse par i USA

Et av anleggene som sendte små barn ulovlig over Atlanterhavet, var mor-og-barn-hjemmet i Tuam.

Adopsjon var frem til 1952 forbudt ved lov i Irland. Ved et mor-og-barn-hjem i byen Cork falt antallet dødsfall dramatisk da adopsjonsforbudet ble opphevet, og barna kunne plasseres i sitt eget hjemland, viste en rapport fra 2017, utarbeidet for Health Service Executive.

– Kirkeledere ber i brev om at man identifiserer barn som kan sendes til USA, heter det i et dokument. Barna som ble plukket ut for adopsjon, ble bedre behandlet, fikk mer mat, bedre klær og mer omsorg.

Rapporten sier i klartekst at hjemmet i Tuam var blant dem som små barn ulovlig til USA – og at de fikk penger for det. Noen av de 796 ungene på «dødslistene», kan ha blitt sendt til USA.