Der ingen skulle tru-Oddgeir savner én type programmer på norsk tv 

Oddgeir Bruaset (80) var elleve år gammel. Skolestyret i kommunen hadde kommet på besøk på skolen for å se på elevene.

– Det var sikkert helt vanlige mennesker, men jeg fikk veldig respekt for disse folkene som var valgt til å styre skolen. Og nå skulle de se på hva vi kunne, forteller Oddgeir.

Læreren bestemte at klassen skulle vise at de kunne norsk grammatikk, og «og»- og «å»-regelen ble valgt som tema.

– Han hadde skrevet et par setninger med et tomrom mellom på tavlen, og tomrommet skulle fylles ut med infinitivsmerket «å» eller bindeordet «og». Jeg var den som ble bedt om å komme opp til tavlen – akkurat det var nok tilfeldig, vil jeg tro, sier han.

Den lille gutten slet med dårlig selvtillit og var svært beskjeden. Da læreren plukket ham ut, kjente han hjertet banke.

– Jeg ble fryktelig nervøs med en eneste gang. Og det ble verre og verre etter hvert som jeg nærmet meg tavlen, forteller han.

Til slutt sto han med krittet i hånden og alles blikk vendt mot seg.

Den store drømmen

Oddgeir er aktuell med boken «Vegen som vart min», en bok hvor han ser tilbake på livet.

– Etter at jeg ble pensjonist, er det mange som har tatt kontakt og sagt at de gjerne ville visst mer om meg. Siden mange sa det samme, tenkte jeg at jeg kanskje har vært for beskjeden på egne vegne. Etter å ha tenkt tilbake på hva jeg har opplevd gjennom 43 år i NRK, fant jeg ut at jeg hadde vært med på en god del som kunne være av en viss interesse for folk. Så etter mye tvil, ble det til at jeg satte meg ned og skrev denne boken, sier han.

Det å by på seg selv på denne måten, faller ham ikke helt naturlig. Han har alltid vært en beskjeden fyr. En drøm om å bli en kjent programleder fantes ikke i den unge Oddgeir. Det var lærer han drømte om å bli.

– Jeg syntes at det å være lærer måtte være en meningsfull gjerning for å kunne påvirke elevene slik at de fikk sunne, gode verdier. Det at jeg havnet i NRK var en ren tilfeldighet, sier han.

Oddgeir startet som lærer på realskolen i Volda. Etter to års studium i Bergen, vendte han tilbake. Da var realskolen i ferd med å avvikles og erstattes av ungdomsskolen.

– På realskolen var det lærevillige elever med god motivasjon. Ungdomsskolen skulle alle gå på, og undervisningen var langt mer utfordrende for lærerne. Det var urolige elever, og noen var også litt småfrekke, uten at jeg skal overdrive det, sier han.

Et uventet valg

Møtet med ungdomsskolen fikk ham til å lure på om læreryrket var det rette. Midt i undringen oppdaget han en annonse i Norsk lysingsblad.

– Der sto det at barne- og ungdomsavdelingen i NRK skulle ha kurs for frilansmedarbeidere til programmene «Ungdommens Radioavis» og «Etter skoletid». Jeg hadde ikke vært innom tanken om å jobbe i NRK i det hele tatt, men muligens lå det i bakhodet at lærergjerningen ikke var så attraktiv likevel. Så i et innfall sendte jeg en søknad. Det førte til at jeg etter hvert fikk jobb i NRK. Og når jeg ser tilbake, er jeg veldig glad og takknemlig for det, sier han.

Som programleder har Oddgeir blitt kjent som en nøktern, folkelig mann som ikke prøver å stikke seg frem.

– Jeg har vært opptatt av at det er dem vi lager program om som er hovedpersonene, og min oppgave er å få dem til å yte sitt beste. Jeg ville ikke stille meg selv i sentrum. Jeg blir litt provosert av kolleger som tar stor plass og behandler de medvirkende som statister, sier han.

Les også: (+) I denne hytta gjemte nordmenn seg under krigen

Suksess-serien

En av Oddgeirs største suksesser, er «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu». Rundt én million seere har hver uke fulgt Oddgeirs møter med vanlige nordmenn med usedvanlige historier.

Da Oddgeir først prøvde å fortelle NRK om ideen til programmet tidlig på 2000-tallet, var ledelsen skeptiske. NRK hadde fått konkurranse av TV 2 og TVNorge, og det nyttet ikke å lage TV-programmer om vanlige folk, det var kjendiser folk ville se, mente de. Oddgeir innrømmer at han ikke deler disse holdningene, hverken da eller nå.

– Jeg møter folk over hele landet og hører hva de setter pris på og hva de syns er tøv og tull. Og det er mye av det samme som går igjen: Det de ikke bryr seg om er mye av det som serveres av NRK i dag. For eksempel humor … Jeg har ikke møtt en eneste person oppi åra som synes det som sendes i dag er morsomt. Dette kan oppfattes som kritikk, men jeg vil bare være ærlig, sier han.

Heldigvis snudde ledelsen i spørsmålet om «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu». Oddgeir, som egentlig hadde ønsket å lage tre programmer, fikk i oppdrag å lage seks. Deretter ble det 11 sesonger til før han gikk av med pensjon i 2014. Fremdeles er programmet en publikumsfavoritt, nå med ny programleder. Hele tiden har serien vært blant kanalens mest sette programmer.

Oddgeir tror ikke han er alene om å ønske seg flere programmer i samme gate som «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu».

– Jeg har fått kommentarer om at det skulle vært laget flere programmer om vanlige folk, hva de er opptatt av, hvordan livet deres er, heller enn å høre om alt dette tøvet. Jeg mener at man bør lage programmer som seerne føler angår dem. Som angår de ulike aldersgruppene. Det trenger ikke bare være dårlig humor – for å bruke ordene til en gammel pensjonist som meg, sier han med en latter.

Les også: (+) Almas hemmelighet ble ikke avslørt i Der ingen skulle tru. Oddgeir Bruaset forteller den her

Turen til tavlen

De mange tilbakemeldingene fra et begeistret publikum setter Oddgeir stor pris på.

– Det er klart det er kjekt. Men samtidig tror jeg ikke det har gjort så mye med meg. Jeg tror jeg er like beskjeden nå som jeg var før, sier han.

Beskjedenheten har han hatt hele livet. Den gjorde ham til en stille og forsiktig gutt på skolen. Dette kom blant annet frem i den allerede nevnte episoden hvor skolestyret kom på besøk, da han skulle frem på tavlen for å skrive inn «og» eller «å».

– Jeg husker hverken setningen på tavlen eller om det rette svaret var «og» eller «å», men jeg var livredd for å ta feil, og var ganske sikker på at jeg ville gjøre det også. Og så skjedde det, selvfølgelig. Jeg skrev feil ord. Og følte meg som en forferdelig taper. Det var et nederlag som satt i meg, ellers ville jeg ikke husket det. Den episoden har brent seg fast, sier han.

Noe av det samme følte han da han gikk på gymnaset og klassen kom til finalen i en skolecup i fotball. Kampen endte uavgjort og skulle avgjøres med straffespark.

– Jeg var på forhånd plukket ut som en av de tre som skulle ta straffesparket. Så greide jeg å sette ballen over mål. Jeg var helt knust. Jeg lå på kne med hodet i hendene, sier han, og legger til:

– Det endte godt, jeg ble berget av de to andre klassekameratene, så vi vant kampen. Men også dette satt i.

Disse episodene bidro til å gjøre ham til en tolerant og tålmodig lærer.

– Jeg var veldig opptatt av ikke å kritisere og enda mindre gjøre narr av elevene som slet, sier han.

Han har selv opplevd lærere som gjorde nettopp det.

– Da jeg gikk på realskolen, hadde vi vært oppe til eksamen i engelsk. Dagen etter gikk læreren gjennom besvarelsene til hver enkelt elev i klassen og fortalte hvilken karakter vi ville få. Han kom til en stille og beskjeden jente og sa: «Du stryker». Det krympa seg i meg av å høre det.

Han møtte igjen engelsklæreren 30–40 år senere, og da sa læreren at han hadde innsett at han var for hard med elevene.

– Han angret bittert på måten han hadde vært. Det var godt å høre.

Les også: (+) Einstøing Jon (81) fikk en uventet telefon

Travel pensjonist

I dag er Oddgeir pensjonist. Men han ligger ikke på latsiden. I tillegg til å skrive bøker, holder han stadig foredrag rundt omkring i landet. Snart er han klar med en foredragsturné hvor han skal fortelle om den nye boken.

– At jeg skulle ende opp som foredragsholder, ville vært aldeles utenkelig da jeg var ungdom. Men man kan trene seg til mye. Jeg skriver alt på forhånd, og så lærer jeg det godt. Det blir mye enklere når jeg forberedt.

Foredragskarrieren startet etter at han hadde skrevet sin første bok, «Folket langs Storfjorden», i 1991.

– Da boken skulle lanseres, var det innkalt til pressetreff. Jeg hadde forberedt meg på hva jeg skulle si og utstyrt meg med en del bilder som skulle vises frem på et lerret. Og jeg følte at det gikk fint, fordi jeg hadde forberedt meg på det.

Deretter ballet det på seg. 2023 var rekordåret, med 60–70 foredrag på ett år.

– Nå sitter jeg altså og skriver foredrag om «Vegen som vart min». Det blir foredrag nesten nonstop frem mot jul, sier han.

Men en liten uke fri unner han seg i løpet av turneen. Da skal han på tur med kona Olaug.

– Vi skal på julemarked i Wien for tredje gang. Der har jeg opplevd å finne julepynt fra min barndom. Da blir jeg veldig nostalgisk, sier han.

Deretter er det tilbake til foredragsturneen, både før og etter jul. Oddgeir setter pris på møtene med publikum.

– Jeg er litt forfengelig og tar til meg skryt. Selv om jeg ikke tror jeg har forandret meg som menneske, er det inspirerende å få gode tilbakemeldinger, avslutter han.