Odd Petter Magnussen:

Odd Petter skal ha blitt tilbudt store summer for å glemme drapet på datteren Martine: – Blodpenger!

– Det varmer å vite at jeg aldri ventet med å være til stede for barna, sier Odd Petter Magnussen. Han tror på en løsning på Martine-saken.

<b>            PIPPI:</b> Da Martine var liten, bygget faren en lekehest til henne som hun foret daglig. Litt eldre kom hun til ham å spurte: «Kan vi ha en ordentlig hest i garasjen?» Han forsto at den ikke var egnet, men gikk som alltid inn for at vise barna sine at det meste er mulig. Dermed ble det en hest på Nesøya Hovedgård. Helt inntil naboen sa: «Så morsomt at Martine kom ridende inn i skolegården». Den slags Pippi-takter mente faren hennes var å gå for langt. 
PIPPI: Da Martine var liten, bygget faren en lekehest til henne som hun foret daglig. Litt eldre kom hun til ham å spurte: «Kan vi ha en ordentlig hest i garasjen?» Han forsto at den ikke var egnet, men gikk som alltid inn for at vise barna sine at det meste er mulig. Dermed ble det en hest på Nesøya Hovedgård. Helt inntil naboen sa: «Så morsomt at Martine kom ridende inn i skolegården». Den slags Pippi-takter mente faren hennes var å gå for langt.  Foto: Privat
Sist oppdatert

– Da det utenkelige skjedde, var det nok offiseren i meg som slo inn, sier Odd Petter Magnussen.

– Jeg klarte å bevare roen. Like etterpå, alene på hotellrommet i London, trengte følelsene på og fikk utløsning i form av et bunnløst brøl.

Familiens omtenksomme, 23-årige Martine, som studerte i metropolen, var funnet i et kjellerrom, voldtatt og drept.

Hans fraskilte kone Kristin, og deres to andre barn, Mathilde og Magnus, var med til London.

– Å se dem knekke sammen var hjerteskjærende. «Hvordan skulle vi klare oss uten Martine?» Og hvordan kunne vi leve med at ingen var pågrepet for ugjerningen?

Pappa Odd Petter

Odd Petter valgte å engasjere seg i saken. Den egyptiske riksmannssønnen Farouk Abdulhak, som straks etter drapet flyktet til Jemen, ble raskt utpekt som eneste mistenkte av Scotland Yard. Han var klassekameraten fra Regents´s University som Martine hadde trodd var en venn.

«Han har ikke vokst opp med en slik trygg kjernefamilie som jeg har», hadde hun nevnt for venninnene hun bodde med. Hun syntes synd på den spinkle gutten.

<b>MARTINE:</b> Dette bildet av Martine har blitt vist verden rundt. Det ble tatt under deres siste familiefotografering, som hun tok initiativ til. 
MARTINE: Dette bildet av Martine har blitt vist verden rundt. Det ble tatt under deres siste familiefotografering, som hun tok initiativ til.  Foto: Privat

– Martine var slik, hun favnet om andre, to- og firebente. Hun hadde et hjerte av gull!

Det hendte hun overnattet hos studiekameraten etter å ha vært ute på byen. Han bodde nærmere stamstedet deres. Før den skjebnesvangre kvelden i mars 2008 var det uproblematisk.

– Kort tid før det skjedde betrodde Martine at hun var interessert i en fransk gutt. Kan sjalusi ha fått den mistenkte til å miste besinnelsen? undrer faren.

Noen måneder før drapet var lillesøsteren hennes og faren på besøk hos henne i London. Som foreldre flest kunne han ikke dy seg: «Husk å være forsiktig, Martine!», formante han.

«Du trenger ikke å bekymre deg pappa. Jeg og jentene har nødvendige trafikkregler som vi følger kompromissløst», forsikret hun.

Han klandrer henne overhodet ikke for å ha vært naiv.

– Ja visst, hun var utadvendt og livlig, men også forstandig og klok. Og hun gjorde det best i klassen på økonomistudiet, føyer han til – veldig stolt av henne.

Da venninnene ikke hørte fra Martine neste morgen begynte de å ringe rundt. Først til Farouk – som ikke svarte. De visste at venninnen dagen før hadde mistet sin telefon.

Da hun hadde vært savnet i 24 timer, kontaktet de politiet og foreldrene.

– På flyet til London kjempet jeg fælt med tårene. «Handlet det om drap eller hvit slavehandel som det hadde stått så mye om i pressen i det siste?»

På Heathrow ble de møtt av væpnet politi ved flydøren.

– Det var ikke lenger noen tvil om alvoret.

Les også: De var et trekløver, så skjedde det utenkelige med Martine

<b>LÆRT Å GÅ:</b> Her har Martine så å si akkurat lært å gå. Pappa Odd Petter følger godt med. Bror Magnus leker med ryggen til. Odd Petter vil skåne de to andre barna fra pressen.
LÆRT Å GÅ: Her har Martine så å si akkurat lært å gå. Pappa Odd Petter følger godt med. Bror Magnus leker med ryggen til. Odd Petter vil skåne de to andre barna fra pressen. Foto: Privat

Roser engelsk politi

– De tok fra første stund godt vare på oss, viste respekt og har aldri gitt opp å løse saken. Uten dem vet jeg ikke hva vi skulle ha gjort, sier Odd Petter – og blir plutselig litt satt ut, rørt.

I snart 14 år har han nå kjempet sammen med dem for å finne en løsning.

– Innimellom, når skuldrene mine er senket, kan vissheten om at hun er borte ramme meg som et slag i mellomgulvet. Til tider er det fremdeles uvirkelig at noe sånt kan skje.

Den velformulerte siviløkonomen nevner at tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik og hans kontakter i Jemen har vært viktige. De fikk den mistenkte og hans nå avdøde far i tale.

«Det var ikke meningen å drepe. Jeg fikk panikk», fortalte gjerningsmannen.

– Han erklærte sin kjærlighet for Martine, og skal ha fremstått både svak og ruset under samtalene i Jemen.

De vet at han har giftet seg, fått to barn og bor fortsatt i Jemen, mens resten av familien har søkt tilflukt i Egypt. Jemen har siden 2014 vært rammet av krig og hungersnød.

– At situasjonen hans er ustabil, gjør meg optimistisk, sier Odd Petter.

Les også: (+) En kveld skjedde det ufattelige. Det ble starten på et mareritt

Dokumentarserie om Martine-saken

Han mener det også vil hjelpe at Discovery Channel er i ferd med å lage en dokumentarserie om Martine-saken. Både den og et lignende prosjekt mellom TV 2 og BBC er planlagt vist til høsten.

<b>            EN VIKTIG SAK:</b> – For meg er det meningsfylt å kjempe for Martine-saken. Den handler ikke bare om å få hentet ut Martines morder, men å endre et vakuum i lovverket, sier Odd Petter.
EN VIKTIG SAK: – For meg er det meningsfylt å kjempe for Martine-saken. Den handler ikke bare om å få hentet ut Martines morder, men å endre et vakuum i lovverket, sier Odd Petter. Foto: Bjørn Moholdt

– Det vil øke presset mot ham. Håpet er å få ham utlevert til England – og stilt for retten.

Han kommer tilbake til et viktig poeng i saken, at mistenkte ved å krysse en grense ble trygg.

– Er det ikke forkastelig at det på denne måten går an å heve seg over loven? Primært var målsettingen i saken å gi den stakkars datteren min de rettighetene hun forutsatte å ha når man studerer i et vestlig land. Nå jobber jeg også for å tette disse hullene i systemet, som ikke gir noen av oss rettssikkerhet.

Han rister oppgitt på hodet. Jemen er på langt nær det eneste landet som nekter å utlevere forbrytere. De er snarere i selskap med de fleste.

– Jeg har blitt tilbudt lyssky løsninger på Martine-saken, men ønsker å løse saken med etiske virkemidler. Det vil sende et viktig signal inn i kriminelle samfunn internasjonalt.

<b>DYREGLAD:</b> Martine elsket både dyr og mennesker. Her hjemme på stuegulvet med sin lille hamster.
DYREGLAD: Martine elsket både dyr og mennesker. Her hjemme på stuegulvet med sin lille hamster. Foto: Privat

Ble tilbudt millioner

Angivelig skal mistenktes familie ha ønsket å tilby 500 millioner for at han skulle legge saken bak seg.

– Blodpenger! fnyser han.

Hans mail er blitt hacket, trusler fremsatt og voldsalarm mottatt av politiet. Jeg kan ikke tillate meg å være naiv.

Med glimt i øynene vender han samtalen over mot det positive.

– Når man som meg er i «rettferdighetsbransjen» er det viktig å være i god form, sier han skøyeraktig og viser oss et rom innredet med treningsapparater.

– Mine daglige treningsøkter holder blodomløpet i gang og energien oppe.

Odd Petter ler også godt av en smule forfengelighet i sammenhengen.

«At du holder ut!» sier folk. Vet du hva jeg svarer? spør han og lener seg over spisebordet.

– Å jobbe med denne saken er svært motiverende og livet er fremdeles fantastisk! For et par måneder siden kom mitt første barnebarn til verden.

Lille Ludvig er datteren Mathildes (31) og hennes manns sønn. I februar venter sønnen Magnus (38) og hans kone en jente.

– Å være omgitt av små barn igjen blir alle tiders!

Han er glad for at hans egne har klart seg så bra.

– Jeg var jo bekymret for hvordan tapet av søsteren ville prege dem. Vi ble aldri tilbudt noen form for krisehjelp, men har hjulpet hverandre med å hente hverdagen tilbake.

Les også: Den norske fiskeren hadde hørt drønnene før han dro til sjøs. Det ble en tur han aldri skulle glemme – og ikke ville snakke om

<b>            OMSORGSFULL:</b> Slike kjærlige lapper var visst nok veldig typisk for Martine. Hun evnet å vise hvor mye hun satte pris på sine kjære. 
OMSORGSFULL: Slike kjærlige lapper var visst nok veldig typisk for Martine. Hun evnet å vise hvor mye hun satte pris på sine kjære.  Foto: Privat

Familieråd hjemme

Når de møtes, prater de ikke om saken som ellers opptar så mange av Odd Petters timer.

– Det ble bestemt i familieråd at jeg skulle påta meg arbeidet og at de skulle skjermes, understreker han.

Odd Petter slår armene ut mot den praktfulle fjordutsikten han hver dag gleder seg over.

TANKEFULL: Odd Petter står rett utenfor huset og ser utover Oslofjorden. Barna vokste opp i huset som ble hans barndomshjem som 10-åring. – Det kan ikke bli bedre enn å bo her, mener han og føler at hans barn i likhet med ham vokste opp trygt og godt.
TANKEFULL: Odd Petter står rett utenfor huset og ser utover Oslofjorden. Barna vokste opp i huset som ble hans barndomshjem som 10-åring. – Det kan ikke bli bedre enn å bo her, mener han og føler at hans barn i likhet med ham vokste opp trygt og godt.

– Bli med inn på soverommet, sier han impulsivt.

Der har han slått ut en hel vegg og erstattet den med vindusglass fra gulv til tak.

– Jeg går aldri lei av å våkne til denne utsikten, sier han om strandeiendommen på Nesøya hvor han både vokste opp og bodde med familien.

Eiendommen rommer mange gode minner.

– Vissheten om at jeg alltid søkte å være til stede for mine barn under oppveksten har vært viktig for meg. Sammen har vi skapt og realisert drømmer. Før vi reiste verden rundt, holdt vi foredrag for hverandre om hva vi ville oppleve. «Det er den beste ferien noensinne, pappa», sa Martine på vei hjemover.

Å miste et barn er irreversibelt. Savnet etter Martine har blitt en del av meg. Jeg står like fullt støtt. Takket være foreldre som la grunnlaget for en indre trygghet jeg også har ønsket å gi mine.

En dag skal Martines grufulle skjebne føre til noe godt for andre. Det har jeg lovet Martine og meg selv.

Denne saken ble første gang publisert 07/04 2022, og sist oppdatert 15/11 2022.

Les også