Norsk hytte var dansk terror-skjul
Kommunist-banden i Danmark ville bruke ei hytte ved Drøbak som gjemmested for en kidnappet samfunnstopp for å finansiere palestinsk terror, men ble avslørt.
Grenda på Hallangstangen like nord for Drøbak er et veletablert paradis med små hytter, sommervann, nærbutikk og aktiv velforening − og en historie om en kidnapping, venstreekstreme dansker og internasjonal terror de færreste kjenner til i dag.
I denne grenda, blant svaberg og skrinn skog med furuer og løvkratt, ligger en gul halvannen etasjes hytte. Om hytta er nøktern, er plasseringen storslått: Fra den overbygde verandaen og terrassen kan man lett finne roen en sommerdag mens man følger skipene som passerer utenfor holmene der vraket av «Blücher» ligger senket. Herfra kan man følge solens ferd over Håøya helt til den går ned over det grønne Asker-landet tvers over fjorden. Noen få minutter nedenfor ligger skjermede strender, glattskurte knauser og småbåtbrygger − ypperlig egnet for vannløyer på late sommerdager. Eller til å smugle et gissel til en av hyttene oppi bakken.
Om vinteren råder en helt annen atmosfære − en stillhet som gir plass for unevnelige handlinger, brutalitet og fanatisme. Hit søkte den glødende kommunisten og aksjonisten Torkil Lauesen, leder for den danske gruppen som skulle bli kjent som Blekingegadebanden, vinteren 1984. Banden hadde lagt bak seg ti år med ran av banker, postkontor og pengebud og robbing av våpenlagre i Danmark for å skaffe finansiering til den palestinske terrororganisasjonen PFLP, én av de mest fryktede terrorgruppene verden sto overfor.
Nå skulle virksomheten skaleres opp, både økonomisk og geografisk.
Kalles «legende»
Torkil Lauesen er nå 74 år gammel, men fortsatt politisk aktiv. I januar 2024 dukket han opp i Berlin som agitator og foredragsholder på den venstreorienterte Rosa Luxemburg-konferansen. Han skulle han foredra om hvordan man kunne øve «praktisk motstand» gjennom å «strø sand i den kapitalistiske maskinen». Der ble han introdusert som «polit-økonom, kommunistisk forfatter og politisk aktiv siden slutten av 1960-tallet, på 1970 og -80 tallet medlem av den såkalte Blekingegade-gruppen som hadde «støtte av nasjonale og sosialistiske frigjøringsbevegelser» som mål. Bankranene ble beskrevet som «Robin Hood-metoder».
I Danmark er oppfatningen av Blekingegadebandens herjinger og brutalitet en annen.
I fjor sommer brøt uværet løs over Lauesens hode i hjemlandet: Den danske nettavisen Frihedsbrevets reporter Jeppe Bentzen hadde fotfulgt Lauesen i skjul til et seminar for et hundretalls unge palestinaaktivister i Amsterdam. Frihedsbrevets reporter fikk ifølge kollega Andreas Munk, bivåne en lengre forelesning i voldelig politisk kriminalitet.
− Lausen trodde han var blant venner. Her snakket han fritt og brukte seg selv og sin egen historie som eksempel. Hans utgangspunkt var hvordan Gaza-konflikten kunne og burde inspirere unge mennesker til handling, sier Munk til Vi Menn.
Lauesens historie for «å handle» er egnet til å skremme:
− Da handler det om å bli radikalisert av en politisk konflikt, slik hans egen generasjon ble av Vietnamkrigen. Og om å ty til ekstreme virkemidler i sin politiske kamp, slik Blekingegadebanden gjorde − med fatale følger. Det var noe av dette vi ønsket å belyse med vår reportasje, sier Munk.
− Samtidig bekreftet seminaret i Nederland at Blekingegadebandens ideolog er blitt en slags helt for den revolusjonære ungdomsfløy, ikke bare i Danmark, men i deler av Europa.
Frihedsbrevets reportasje utløste kraftige reaksjoner over store deler av det politiske spekteret i Danmark, forteller Andreas Munk. Danskene hadde ikke glemt at Torkil Lauesen hadde skrytt av at banden greide å lure både politiet og domstol under rettsprosessene mot de syv bandemedlemmene på 1990-tallet. Mange hadde merket seg at Lauesen aldri har vist anger for noen av sine forbrytelser.
Seminaret i Amsterdam ble avholdt 50 år etter at banden begikk sitt første væpnede ran – av to pengebud, midt på lyse formiddagen, i København. Og 30 år etter at bandelederen Torkild Lauesen slapp ut etter soningen for serien av forbrytelser han og banden sto bak.
Ytterst på venstre fløy
Bandens kjerne besto av ca. 10 unge, politisk engasjerte menn. De fleste hadde gått sammen på gymnas i København-bydelen Gladsaxe. Lauesen kom fra kystbyen Korsør og hadde gått på privat kostskole. Gjengen delte politiske oppfatninger på slutten av 1960-tallet: Vietnamkrigen og protestene mot amerikanernes krigføring i Vietnam mobiliserte mange. For en del av aktivistene var veien kort fra fredelige demonstrasjoner til håndgemeng, steinkasting og regelrette gatekamper mot dansk politi – som heller ikke svarte med silkehansker.
Klassekameratene fra Gladsaxe tok protestene lenger, og ble stadig mer kompromissløse kommunister. Da Vietnamkrigen ebbet ut, overtok Israel-Palestina-konflikten som drivkraft i gruppens jakt på den ultimate mål; verdensrevolusjonen. Tett kontakt med terrorgruppen Folkefronten for Frigjøring av Palestina (PFLP) ble etablert. Under besøk i PFLP-leire i Midtøsten, fikk danskene opplæring i bruk av våpen og sprengstoff. Med seg hjem hadde danskene også hat mot jøder og troen på at «alle midler» om nødvendig kunne brukes for å støtte palestinerne.
«Alle midler» innebar grov kriminalitet. Fra 1975 gjennomførte banden væpnede ran av ulike finansinstitusjoner, sporet opp og plyndret våpenlagre og utførte bedragerier. En bankdirektør ble tatt som gissel sammen med kona og barnebarn.
− Blekingegadebanden er de mest avanserte forbrytere jeg har opplevd. De lå langt foran politiet i mange år, forteller den pensjonerte politiinspektøren Jørn Moos.
− De fleste av medlemmene i banden hadde høyere utdannelse. Og de hadde en holdning som var mer politisk enn kriminell. Medlemmene var overhodet ikke ute etter å berike seg selv. En slik idealistisk tenkemåte hadde politiet ingen erfaring med, og gjorde vår oppgave ekstra vanskelig.
Midt på 1980-tallet startet planleggingen av kuppet som skulle skaffe palestinerne «astronomiske beløp» i løsepenger, ifølge et sjeldent intervju Torkil Lauesen senere ga.
«Norske rigmænd»
I 1984 så en 81 år gammel hytteeier på Hallangstangen nord for Drøbak, en avisannonse om «hytte ønskes leid»: En trivelig dansk herre presenterte seg som Frode S. Nielsen, og ønsket å leie 81-åringens hytte. Nordmannen og dansken kom godt overens. For 81-åringen hadde ingen forutsetning for å vite at Frode S. Nielsen ikke var danskens rette navn, eller at identiteten var stjålet av en lege tilknyttet banden.
Legen, den halvt norske Kari H., har senere vedgått tyverier av persondata fra pasienter. Til Vi Menn sier hun at hun har betalt en meget høy pris for sitt engasjement.
81-åringen ble dessuten holdt fullstendig uvitende om hva «Frode S. Nielsen» skulle bruke hytta til.
Som leietager skal dansken ha innredet en celle i hyttas underetasje. Her skulle et kidnappingsoffer holdes skjult til løsepenger var betalt.
I ett år planla Torkil Lauesen gjennomføringen og kartla mulige ofre. Velstående nordmenn som Olav Thon, skipsreder Fred. Olsen og datteren Anette, og investoren Trond Mohn inngikk i mappen «Norske rigmænd».
Men i stedet ble den da 24 år gamle Jörn Rausing pekt ut som offer. Arvingen til det multinasjonale industriselskapet Tetra Pak skulle kidnappes i hjembyen Lund, dopes ned og fraktes til hytta på den vinterstille Hallangstangen og holdes fanget der til 25 millioner dollar i løsepenger ble utbetalt. Men bare få timer før bortføringen skulle skje 7. januar 1985, ble den omhyggelig planlagte aksjonen avblåst − til stor misnøye hos bandens nære samarbeidspartner, den palestinske terrororganisasjonen PFLP, som løsepengene skulle gå til. Etter at planen ble skrinlagt, gikk banden delvis i oppløsning. De gjenværende medlemmene vendte tilbake til det de kunne best; væpnede ran.
Begynnelsen på slutten
Grytidlig 3. november 1988 dro fem bandemedlemmer, blant dem Torkil Lauesen, til postkontoret i Købmagergade, et par steinkast fra Strøget i København. Ranet fulgte innarbeidet oppskrift: Detaljerte skisser og kart over åstedet var laget. Fluktruter og tidsskjema var sjekket og prøvekjørt. Ranerne iførte seg parykk, løsskjegg og politiuniform og hadde pugget et eget manuskript. Poenget var å lure vaktene ved postkontoret til å tro at et overfall i nabolaget hadde funnet sted.
Bevæpnet med avsaget hagle og ammunisjon beregnet på å felle villsvin, rykket bandemedlemmene inn i banklokalet, gjennomførte ranet og forlot postkontoret i en stjålet Toyota varebil, med til sammen 14 millioner kroner. Men på vei bort fra ransstedet dukket en politibil opp overraskende kjapt. Ut hoppet politimannen Jesper Egtved Hansen (22) med sin tjenestepistol i hånden. Ransbilen bråstoppet, et smell gjallet mellom husveggene og bilen forsvant. Politimannen lå igjen blødende, truffet av en kule i øyet og døde kort tid etter.
− Drapet på politimannen ble begynnelsen på slutten for Blekingegadebanden. For nå slo den danske etterretningstjenesten og kriminalpolitiet sine pjalter sammen og startet en intens jakt på gjerningsmennene, forteller Peter Øvig Knudsen som har skrevet bøker om banden.
Politioffensiven, ledet av Jørn Moos, ga resultater. Først ble fem bandemedlemmer satt i varetekt. Men hvem av dem som skjøt og drepte den unge politimannen, ville ingen fortelle. Flere ble ettersøkt, blant dem én mann som senere ble tatt etter at han krasjet i en lysmast. I bilvraket fant politiet et nøkkelknippe, likt det de fem varetektsfengslede også hadde hatt. I bilen fant politiet også en faktura til et firma med adresse i bydelen Amager. Fakturaen ledet politiet til Blekingegade 2, andressen som skulle gi banden navn for ettertiden.
Et halvt år etter ranet i Købmagergade, sto Jørn Moos med nøklene i hånden utenfor en typisk København-leiegård i rød teglstein.
Terrorrede
− Nøklene passet, jeg vred om låsen, åpnet døren og gikk inn i leiligheten. Jeg var fylt av ulidelig spenning. Vi visste jo ikke hva vi ville finne, selv om vi hadde en viss anelse, forteller Moos.
Og der, mellom inntørkede middagsrester, venstreorienterte magasiner og et lite mørkerom fullt av fremkalte filmruller, kom det Jørn Moos karakteriserer som et typisk tilholdssted for terrorister, til syne. Bak en hylleseksjon oppdaget politiet en godt kamuflert dør. Den ledet inn til et rom som gjorde politifolkene himmelfalne. Og ikke så lite engstelige.
For det skjulte rommet var et våpenlager av dimensjoner, bestående blant annet av 26 panservernraketter – klare til å fyres av. Pluss kassevis med håndgranater, miner og sprengstoff, mengder med pistoler, et utall maskingeværer og hyller fylt opp med ammunisjon.
− Hva ville skjedd, hvis noen av bandemedlemmene hadde vært uforsiktige med en lighter der inne?
− Da hadde hele gården gått i luften, svarer pensjonisten. Og rister på sitt hvithårede hode.
Syv bandemedlemmer ble dømt til fra tre til ti års fengsel og slapp ut etter soning av halve straffen.
Razzia
Dag Vidar Sørensen er grandnevø av 81-åringen som leide ut hytta på Hallangstangen, og er i dag medeier av hytta i Mariveien. I 1989 ble han kjent med planene for hvordan hytta skulle brukes.
− Politiet kom en sommerdag for å undersøke hytta og lete etter bevis, forteller han.
For først året etter politidrapet i København og funnet av bandens hovedkvarter i Blekingegade 2, hadde etterforskerne fått snusen i planen for å bruke den norske hytta som skjulested for en kidnappet svensk industriarving i 1985. Razziaen mot hytta var dramatisk nok. Enkelte naboer ble bedt om å holde seg innendørs eller evakuere da politiet aksjonerte: Én av naboene, Trond Jarnum, var på denne tiden førstebetjent i politiets beredskaps- tropp:
− Vi ble inngående informert om saken av Politiets sikkerhetstjeneste. De fryktet at terrorbanden skulle ha forgreninger rundt om i nabolandene som kunne slå til når som helst. Faren for ran og andre hendelser ble i høyeste grad tatt på alvor. Ingen kunne vite om hele organisasjonen på dette tidspunktet var nappet opp med roten, sier Jarnum.
En madrass, noe sengetøy og et par sponplater var imidlertid alt banden hadde etterlatt seg.
Torkild Lauesens foredrag rundt om i Europa i nyere tid, tyder ikke på at aktivisten og bakraneren har skiftet mening om egne handlinger på 1970 og -80-tallet: Han har ennå ikke fortalt hvem som skjøt politimannen under ranet i 1988. Overfor unge aktivister i Amsterdam i fjor, var han tydelig i sitt budskap, ifølge Frihetsbrevet.dk som var til stede:
− Kampen mot imperialismen blir regnet som kriminalitet. Jeg vet hva jeg snakker om, men det er verdt det. Dere vil føle dere handlekraftige. Den vil gi dere en mening med livet, avsluttet Lauesen ifølge Frihedsbrevet.dk – til applaus fra de unge aktivistene.
Torkil Lauesen har via sin kontaktperson takket nei til å bli intervjuet eller gi kommentar til Vi Menn.
− En meget høy pris
Den norske legen Kari H. stjal persondata fra sine pasienter og overlot dem til Blekingegadebanden.
− Dette er fortid for meg. Jeg har betalt en meget høy pris for mitt engasjement, sier legen til Vi Menn.
Kari H. er dansk statsborger, men hennes mor var født og oppvokst i en bygd på Østlandet. Selv om hun er vokst opp i København, snakker hun norsk så godt som uten dansk aksent.
På 1970- og -80-tallet var kvinnen som fortsatt har lisens for å praktisere som allmennlege i Norge, medlem av organisasjonen Manifest KA, også kalt Kommunistisk arbeidsgruppe. For å bidra med mer enn ord, besøkte den unge medisinstudenten i 1979 en palestinsk flyktningleir i Libanon. Der fikk hun også obligatorisk våpentrening, i regi av bandens nære allierte, terrororganisasjonen PFLP. Angivelig for å kunne forsvare seg mot israelske aggresjon, skriver avisen Jyllands-Posten.
I august 1989 ble legen varetektsfengslet. Etter først å ha benektet alt hun ble mistenkt for, vedgikk hun å ha stjålet 20–30 identiteter bare ved ett av sykehusene hvor hun hadde arbeidet. I tillegg kom en rekke tyverier, fra syke og eldre pasienter ved andre institusjoner, fra slutten av perioden 1982 til begynnelsen av 1986. Kari H. fortalte politiet at hennes ektemann hadde bedt henne skaffe personopplysningene, og at ikke hadde spurt hva de skulle brukes til, ifølge Jyllands-Posten. Ektemannen var medlem av Blekingegadebanden.
De stjålne personopplysningene ble brukt til falske ID-papirer og til leie av dekkleiligheter eller kjøp av utstyr som skulle brukes til bankran og våpentyverier.
Senere hevdet kvinnen at ID-tyveriene ble gjort for å hjelpe forfulgte palestinere. Hun ble aldri tiltalt eller straffet.
− Jeg irriterte meg over den avgjørelsen og kritiserte statsadvokaten for å la ha lagt anklagene til side, men jeg kom ingen vei, sier daværende etterforskningsleder Jørn Moos.
Kari H. ønsker ikke å besvare spørsmål fra Vi Menn utover kommentaren hun har gitt:
− Dere ønsker bare å skade meg, lyder hennes begrunnelse.
Terrorforsker advarer
Den svenske terrorforskeren Magnus Ranstorp reagerte sterkt på Torkil Lauesens budskap til unge aktivister:
− Når en mann som Lauesen reiser rundt og agiterer for at det ikke holder å demonstrere og holde seg innenfor lovens rammer, kan resultatet bli farlig. Slike argumenter kan få føtter og vinger hos enkeltpersoner. Det skal man være oppmerksom på, sier han og tilføyer:
− Ikke minst er det grunn til å være på vakt når man også glorifiserer Blekingegadebandens aktiviteter. Og å romantisere alt det som kom ut av protestbevegelsene på 1960-og tidlig -70-tall og plasserte seg til venstre i det politiske bildet. Mange «glemmer» at en del av de gamle heltene ofte har en fortid med blod på hendene når de blir introdusert for unge aktivister, sier terrorforskeren.
Skrevet med støtte fra Fritt Ord.