Ryktene har lenge gått om at det spøker på det gamle hotellet. Vi sjekket inn på rom 200
En mørk og stormfull kveld tar vi inn på Nord-Norges eldste hotell, Fru Haugans i Mosjøen ...
Dette er en artikkel som gir uttrykk for journalistens egne opplevelser og meninger.
En mørk og stormfull kveld tar vi inn på Nord-Norges eldste hotell, Fru Haugans i Mosjøen.
I resepsjonen får vi utdelt nøkkelen til rom 200 i den eldre delen, eller gammelhotellet som de også kaller det.
– Kjenner dere en blomsterduft i gangen, er det nok bare fru Haugan som er innom og ordner med blomstene, sier resepsjonist Aina med et smil.
Hun har jobbet her siden 1986 og forteller at noen ansatte har sett en kvinneskikkelse forsvinne brått der inne.
Ut fra beskrivelsen tror resepsjonisten det må være selveste Ellen Haugan som går igjen i den gamle delen av hotellet.
Andre mener det er Eli Haugan de har sett. Hun var en streng dame som klarte å holde stand mot nazistene som beleiret Mosjøen under andre verdenskrig.
Hotellet har vært styrt av kvinner i generasjoner, så det er mange å velge mellom.
Flere gjenferd
Aina har fått høre flere historier i løpet av årene, både fra gjester og fra ansatte.
Det er historier om låste dører som åpnes på uforklarlig vis. Om vasker som skrus på og lyden av rennende vann. Kalde gufs og den plutselige lukten av piperøyk eller blomster.
Barn som har lekt i kjellergangen har møtt på en streng dame som sa «GÅ!». De har også sett en mann som satt og leste avisen i lobbyen og som forsvant i løse luften.
– Datteren min var stuepike her en periode og opplevde mye forskjellig. Hun turte aldri å gå inn på rom 200 alene fordi hun følte at noen iakttok henne. Flere av stuepikene vil helst være sammen når de gjør i stand det rommet, sier Aina.
Der skal vi sove, min kusine Eva og jeg. For jeg har ikke tenkt å sove her alene!
Ikke at noen av oss egentlig tror på spøkelser, men vi har hørt mange historier om uforklarlige hendelser på Fru Haugans.
Vi er ikke hundre prosent sikre på at det ikke er noe i ryktene.
En av de eldste hendelsene er knyttet til hotellets andre eier, Peter Heitmann, som døde på lofotfiske i 1829. Det ble sagt at det ikke var en naturlig død.
Mange tror at hans kone Ane Kjerstine Clausdotter og hennes elsker O.H Schrøder forgiftet maten hans med arsenikk før han dro på sjøen. Ane Kjerstine giftet seg med sin elsker og tok over hotelldriften. Slik fikk hotellet navnet Schrøders hotell.
Flere hevder at det er Ane Kjerstines første ektemann som går igjen på hotellet. Andre sier det er elskeren hennes Schrøder som ikke får fred på grunn av mordet. Eller er det Ane Kjerstine selv?
Mange har sett kvinneskikkelser i det gamle hotellet.
En hjemsøkt by?
Etter middag bestemmer vi oss for å gå en tur gjennom Mosjøen langs Sjøgata med den gamle trehusbebyggelsen fra 1800-tallet.
Vi har lest at det er observert gjenferd i et hus her som brant ned for noen år siden. Og vi har fått med oss en gammel historie om en UFO som skapte oppstandelse i hele verden for 50 år siden.
Gatene er tomme. Det samme er de få restaurantene og pubene som holder åpent. Idet vi går forbi et av trehusene, ser vi rett på to skikkelser i vinduet som stirrer ut på oss. De to gjør ikke akkurat stemningen mindre uhyggelig.
Er hele byen hjemsøkt?
Inne på Fru Haugans er det lyst, varmt og lunt.
Vi setter oss i hallen i andre etasje i den gamle delen der det sies å foregå mest uforklarlige ting. I etasjen under hører vi summingen fra folk som koser seg i restauranten. Alt virker normalt.
Så hører vi noe som ligner fottrinn i trappa. Det knirker. Og vi venter å se en person dukke opp. Men trappa er tom. Er det kanskje noen som står der nede ved trappesatsen og venter? Jeg reiser meg for å kikke ned mot etasjen under. Ingen der.
Eva kjenner et kaldt gufs. Så blir det plutselig stille. Var det bare det gamle trehuset som ga etter for vinden …?
Vi begir oss inn i blomstergangen som fører til rom 200 der fru Haugan holdt sine private gemakker. På tide å sjekke ut om det skjer noe der.
Historiene om dem som har opplevd ting på Fru Haugans er flere. Alf Gilroy Johannessen, som tidligere drev hotellet sammen med sin kone Bjørg, har skrevet ned noen av opplevelsene som gjestene har fortalt om. Noen av dem går langt tilbake i tid.
Mannen i døra
En kveld satt tre gjester ved det runde bordet i peisestuen i gammelhotellet. Plutselig så de konturene av en gammel dame og hørte lyden av fottrinn i trappa fra andre etasje.
Ingen kom ned, men et kaldt gufs kom ned trappa. Bordet ble løftet opp i lufta og sluppet ned. Det skal ha truffet foten til den ene gjesten.
Kunstmaleren Aksel Helmen opplevde også en del da han overnattet på hotellet i det som kalles Borgstua og i dag er hotellets anneks. En gang sov han i den grønne himmelsengen (som i dag står i hotellmuseet).
Aksel gikk til sengs i himmelsenga om kvelden. «Plutselig åpnet døren seg, og i gløtten sto en liten tynn og mager mann og så på meg», fortalte Aksel. Mannen var barhodet, hadde grått, snauklipt hår og fippskjegg. I det maleren skulle til å spørre hva mannen ville, trakk han seg tilbake og lukket døra.
Aksel tenkte at det var noen som gikk feil og la seg til å sove. En time senere våknet han av at det samme gjentok seg.
«Da jeg skulle spørre hva mannen i døra ville, lukket han døra og forsvant».
Aksel sto opp og kjente etter at døra var låst.
Samme år, en svart oktoberkveld, sov kunstmaleren på nytt i Borgstua. Det var regnvær, mørkt og uhyggelig den kvelden. Aksel var i selskap med et ektepar som han betrodde seg til om opplevelsen.
Kvinnen mente beskrivelsen passet på mannen som drev brennevinshandel i den samme stuen som de satt i. Han hadde vært god til å skjenke seg og endte sine dager med å henge seg butikken, fortalte hun.
En dame på gjesterom 224 våknet av at do-lokket ble slått ned. Kranen ble åpnet, det hørtes rennende vann, og hun så blafrende lys.
Les også (+): Lars avlyttet samboerens telefon. Da gjorde han en sjokkerende oppdagelse
Gjenferd ryddet opp?
For mange år siden overnattet den synske Anne Elisabeth Westerlund alene på et gjesterom i tredje etasje. Hun kom tilbake til resepsjonen og ba om å få et rom hvor hun kunne få være alene, fordi hun var sliten.
En gjest ble vekket om natten av at det var iskaldt på rommet. Selv om vinduet ikke var åpent, blåste han frostdamp. Et iskaldt gufs gikk gjennom rommet, som en vind. Det sto på i sekunder. Så var alt tilbake til det normale.
På rom 200 var det en gjest som ville sette gjenferdet på prøve. Han lot bildene henge skjevt, kastet brusflasker rundt i rommet og satte skoene på en uryddig måte. Da han kom tilbake, var alt sammen satt pent på plass. Denne ryddingen kunne ikke forklares. Var det selveste Fru Haugan som ryddet opp?
Like etter at vi har gått til sengs på det samme rommet, hører vi plutselig en lyd ved døra.
«Høres ut som om noen holder på med en vaskebøtte», sier Eva, som mener hun kjenner igjen lyden fra når renholderne driver på i gangene på sykehuset hvor hun jobber.
Etasjen over gir også fra seg lyder som om noen ommøbler der oppe. Det bråker i noen minutter. Så blir alt stille.
Uforklarlige lyder
Vi spør nattevakten i resepsjonen. Hva kan være forklaringen på lydene? Vegg i vegg med oss ligger et bøttekott. Kan lydene komme gjennom rørene? Er det derfor det høres så nært?
– Det er nok ikke noe å bekymre seg for. Det blir fort mye rare lyder i et gammelt hotell, svarer han.
Etter koronaepidemien sjekket det inn en kvinnelig gjest som fortalte om en skremmende opplevelse: Etter at hun hadde lagt seg på et gjesterom i gammelhotellets rom 229, hadde hun hørt noen som moppet gulvene.
Hun syntes det var både rart og merkelig på den tiden av døgnet. Moppingen stoppet plutselig opp, dørhåndtaket til døren gikk ned for så å gå sakte opp igjen.
Den kvinnelige gjesten hadde blitt så skjelven at hun hadde lagt seg med hodetelefonene på og dynen over hodet. Lyset lot hun stå på.
Noen dager senere kunne resepsjonisten fortelle at det samme hadde skjedd med en annen gjest – på samme rom.
Var det bare vanlige lyder fra et gammelt trehotell, eller var det virkelige gjenferd på Fru Haugans da vi overnattet der?
Vi har fremdeles ikke svaret på hvem som eventuelt går igjen på Nord-Norges eldste hotell.
Det får du nesten sjekke selv.
Hvis du tør.
Kilder: Alf Gilroy Johannessen og Far etter fedrene.
