reportasje

Plutselig dukket denne farkosten opp ute på havet

Smuglerne kaller fartøyene for «likkister». Men de som ikke får en våt grav, blir søkkrike.

UHELDIG MED VÆRET: Smuglerne forsøkte å komme seg ut av Sør-Amerika med en stor last kokain, men hadde uflaks med været: For kun med havblikk er smuglernes «sigarer» mulige å se på havet, som her av mannskap fra USS Gabrielle Giffords.
Erling Gangsøy Greftegreff Erling Gangsøy Greftegreff
Publisert Sist oppdatert

Fire menn presset seg sammen i et skrog av tre og glassfiber, 230 nautiske mil vest for Azorene presset i januar 2026. Atlanterhavet kokte. Bølger slo over den lave farkosten som knapt stakk opp over vannflaten. Inne i det trange rommet under dekk var kokain stablet fra dørk til tak. Nesten ni tonn. Verdi: 600 millioner euro − flere milliarder norske kroner.

Tre colombianere og en venezuelaner kjempet mot sjøen og sin egen farkost i værforhold beskrevet som «ekstremt vanskelige og farlige».

Mennene visste hva som sto på spill.

Lyktes de, ventet en formue.

Mislyktes de, ventet enten en våt grav eller en fengselscelle.

Mennene ble ikke beseiret av havet.

Video: Vi Menns bilekspert ser nærmere på Volvo EX60

Portugisiske myndigheter hadde fått tips om fartøyet og prosjektet. Kystvakten trålet det opprørte havet med dårlige odds: Narko-ubåten var konstruert for å være vanskelig å oppdage i vannskorpen blant bølgene. Men Kystvakten hadde lykken på sin side. Den hjemmesnekrede farkosten ble stoppet, folkene om bord arrestert og kokain-lasten beslaglagt.

Beslaget ble det største noensinne i en narko-ubåt på vei til Europa.

DUKKOPERASJON: Narkotikasmuglerne forsøkte å unngå spansk kystvakt, tollvesen og politi ved å senke narko-ubåten som hadde brakt dem og flere hunde kilo kokain fra Sør-Amerika. Små, hjemmesnekrede farkoster som knapt rager over vannskorpen er blitt smuglernes nye verktøy, men EU-tollerne har mottrekk.

Hvitt flomvann

Europa drukner i kokain. Rekorder faller jevnt og trutt. 8. mai i år ble en ny europeisk rekord satt: Et lasteskip med 30 tonn kokain med anslått verdi oppunder ni milliarder kroner, ble stoppet og tatt i arrest utenfor Kanariøyene. Om bord fant spansk politi også våpen og ammunisjon. Den forrige rekorden ble satt i 2024 av tysk politi da 25 tonn ble beslaglagt i Hamburgs havn.

I 2023 rapporterte EUDA − EUs narkotikabyrå − at beslagene hadde satt rekord for syvende år på rad. 419 tonn ble tatt. Belgia, Spania og Nederland toppet statistikken nok en gang. Storbyenes havner har i årevis vært smuglernes foretrukne innfallsport til det europeiske kokainmarkedet. Spansk politi tok 13 tonn kokain i et enkeltbeslag i 2024. Lasten kom fra Guayaquil i Ecuador, gjemt i banankasser. Banankasser har også skjult store forsendelser som har endt opp i Norge.

Beslag avler oppmerksomhet. Myndighetene følger de tradisjonelle smuglerrutene og -metodene stadig tettere. EUDA konstaterte at presset har tvunget narko-kartellene til å tenke nytt.

Deres hurtiggående småbåter som har vært brukt til å frakte kokain sjøveien til USA, er blitt mål for militære luftangrep. Transport til Europa er løst på annet vis.

RETT I GARNET: Smuglerbåtens dekk gikk i ett med vannflaten og var så godt som usynlig. Men spanske myndigheter la ut et nett som ubåten med sin dyrebare narkotikalast gikk i. Både spanske tollere, politifolk og mannskapet om bord på slepebåten ‹Insuiña Rande› var mektig overrasket over fangsten i november 2019.
RISIKABELT: Tradisjonell skipstransport åpner for de største smuglerpartiene med narkotika, men også for den største risikoen. 8. mai i år ble denne båten med rekord-lasten på 30 tonn kokain, våpen og ammunisjon stoppet utenfor Kanariøyene. For kokain-kartellet var tapet enormt. Derfor velger de nå andre måter som gir bedre kontroll over transporten.

Nødløsningen

Tradisjonelt har kokain reist til Europa i stålcontainere på lasteskip.

− Kokainet følger vanligvis den ordinære varestrømmen fra Latin-Amerika til Europa på lasteskip til store havner, som Rotterdam og Antwerpen som legale varer, avdelingsdirektør for trusselanalyse i Tolletaten, Trygve Kalland.

− Kokainsmuglerne er avhengige av å følge en container over havet. Deretter må de få fordekt tilgang til den, typisk i havnen, før den åpnes av de legale mottagerne. Her kan mye gå galt. Skulle sporingssystemet feile, er lasten gjemt blant tusenvis av containere. Og om man ikke kommer ut gjennom sikringsanleggene i havnen, kan smuglerne fort miste hele containeren.

Etter hvert som europeiske tollere har blitt dyktigere, har smuglerne skiftet taktikk. Én metode har vært å gjemme kokain i lovlige forsendelser uten at hverken avsender eller mottager aner noe om innholdet. Risikoen er at lasten havner på avveie − som kokainet som dukket opp på Bamas anlegg i Norge i mai fjor.

− Bred innsats mot å sikre EUs havner de siste årene, ser ut til å ha hatt veldig god effekt. De store knutepunktene blir mer risikable for de kriminelle, og de må finne andre måter å innføre narkotikaen på, sier Kalland.

Derfor har narko-kartellene kommet opp med et alternativ:

Narko-ubåter.

Farkoster fra jungelen

Ubåt er en litt misvisende betegnelse. Farkostene kan ikke dykke under vannskorpen. Men skrogene av tre og glassfiber ligger så lavt i vannet at bare centimeter stikker over overflaten. Motor, ratt, propell og GPS utgjør utstyret. Enkelte modeller bruker kraftige påhengsmotorer i stedet for innenbords dieselmotor.

Materialvalget og den lave profilen gjør smuglernes farkoster nærmest usynlige. Radar fanger dem ikke opp. Fra fly er de umulige å skille fra sjøen. Fra utkikkspunkter på andre fartøy forsvinner «smugler-sigarene» i bølgene.

Båtene bygges dypt inne i jungelen i avsidesliggende områder der tett vegetasjon skjuler aktiviteten. Verftene ligger alltid ved en elv. Når et skrog er ferdig, fylles hulrommet med kokain og loses gjennom elvesystemet ut i åpent hav.

RISIKABELT: En konteiner med hundrevis av kilo kokain blir som nåla i høystakken på konteinerhavnen i Rotterdam. Men samtidig; om smuglerne mister sporet av konteineren eller politi og tollvesen kommer først, er lasten tapt.

For mannskapet om bord er forholdene umenneskelige. All ledig plass er fylt med kokain. Mennene om bord har knapt rom til å snu seg. Kryssingen av Atlanterhavet tar tre til fire uker. Varmen fra dieselmaskinen gjør luften kvelende.

Narko-ubåten som ble stoppet utenfor Galicia i Spania i 2019 etter å ha krysset Atlanterhavet, var den første europeiske tollere fikk stanset. Ubåten var konstruert i området rundt Manaus i Amazonas. Farkosten hadde seilt 1200 kilometer nedover Amazonas-floden før den nådde Atlanterhavet.

Om bord fant politiet tre båtførere og 3000 kilo kokain. Bak transporten sto kokainkartellet Clan del Golfo.

I 2024 og 2025 ble åtte narkoubåter stanset på vei til Europa eller Australia.

Myndighetene i Brasil, Venezuela, Guyana og Surinam har avdekket flere jungelverft de siste årene. Likevel dukker nye opp.

− For de kriminelle er det en dyr og farlig metode, og sammenlignet med smugling i container, mye mindre effektivt. Man får med seg mindre last, og man trenger et mer avansert mottaksapparat på land, siden man ikke baserer seg på eksisterende containersystemer, sier Trygve Kalland.

LIVSFARLIG: Narko-ubåtene, som i virkeligheten ikke kan dykke under overflaten, er laget for å bevege seg i vannskorpen. Når stormene herjer ute i Atlanteren, lever mannskapet farlig. Smuglermannskap kaller narko-ubåtene gjerne for «flytende likkister».

Bygget for å forsvinne

Skrogene lages lange og smale. Kjølvannet blir minimalt og nesten usynlig fra luften. Fargen avgjøres av destinasjonen. Atlanterhavsbåter males mørkegrå eller mørkeblå. Båter beregnet på Stillehavet får fargen «Teal» − en krysning mellom grønt og blått. Farligst med tanke på oppdagelse, er elveløpene. I rom sjø er narko-­ubåtene ekstremt vanskelige å få øye på.

Kartellene hyrer dyktige folk. Profesjonelle håndverkere bygger skrogene. Maritimingeniører konstruerer de tekniske løsningene. Erfarne sjømenn står for seilasen. Investeringen er latterlig lav sett opp mot lastens verdi. En narko-­ubåt koster rundt 150 000 dollar å bygge.

KLARGJØRES I JUNGELEN: Kamuflert for overvåkning fra luften, langt inne i jungelen både bygges og lastes narko-ubåtene før de slippes ut i elvene og ut i havet.

Torpedoer og ekte ubåter

En variant av narko-ubåten er «narko-torpedoen». Beholdere pakket med kokain slepes etter skip med 200 meter lange stålwirer. Tyngden holder lasten på rundt 30 meters dyp.

Torpedoene har ballastsystem og radiobøyer. Dukker myndighetene opp, kutter mannskapet wiren. Radiobøyen leder smuglerne tilbake til lasten når kysten er klar, bokstavelig talt. Ballastsystemet bringer «narko-torpedoen» til overflaten igjen.

Også ekte ubåter brukes. Bare én gang er en slik blitt tatt på fersken − i Arauca-elven i Venezuela i 2022. Colombiansk politi fant i 2000 en halvferdig ubåt nær Bogotá med kapasitet til 200 tonn kokain. En ekte ubåt koster opp mot to millioner dollar.

At så få slike smuglerfarkoster er tatt, tyder på at metoden er ekstremt vanskelig å avsløre.

RYSTET: I slutten av november 2019 kom for første gang europeisk politi på sporet av smuglerubåter med kokainlast: Smuglermetoden var kjent, men bare brukt innaskjærs mellom sør- og nordamerika. Ubåten som ble løftet i land i Ponte­vedra i Spania var lastet med tre tonn kokain.

Følgebåt på havet

Tidvis eskorterer et fiskefartøy narko-ubåten over havet. Farkostene kan frakte opptil 5000 liter drivstoff, men røff sjø kan kreve påfyll underveis. Fiskebåten bringer ekstra diesel − og fungerer som livbøye ved havari.

Etter levering av lasten fjernes båtens bunnplugg og narko-ubåten senkes. Selv om den kostet 150 000 dollar, har kartellet tjent summen inn mangfoldige ganger på én vellykket krysning. Alle spor forsvinner. Myndighetene vet fortsatt lite om hvor kokainet vanligvis tas i land. Ved en aksjon har myndighetene dårlig tid før bevisene havner på havets bunn.

I 2025 druknet en tjenestemann i kystvakten til Trinidad og Tobago etter at smuglerne dro ut proppen på fartøyet han inspiserte.

Risikoen for smuglerne er ikke bare av juridisk art. I 2023 ble en spøkelsesutbåt funnet drivende i Stillehavet. Om bord lå to døde smuglere, drept av eksosforgiftning fra dieselmaskinen.

Hvor mange slike fartøy som ligger på havets bunn − med døde besetningsmedlemmer og tonnevis kokain om bord − vet ingen.

Men mannskapene vet hva de risikerer. Selv kaller de narko-­ubåtene for «likkister».

FØLGER MED: Norske tollere og kystvakt er smertelig klar over at kokainkartellene smugler stoff inn i landet ved hjelp av farkoster som befinner seg under havoverflaten.

Et konstant kappløp

For europeiske tollere gir nye smuglermetoder nye utfordringer:

− Utfordringen er at jakten blir mer uforutsigbar når smuglervarene går utenom de etablerte innførselspunktene. Andre metoder for å avdekke smuglingen i et konstant spill mellom de kriminelle og myndighetene, sier avdelingsdirektør for trusselanalyse i Tolletaten, Trygve Kalland.

For i dette spillet deltar også den norske Tolletaten:

− Én av grunnene til at vi i Norge har satset mye på etterretning, er nettopp for å kunne følge endringer i smuglernes metoder. Tolletaten styrker nå kapasiteten til å bekjempe smugling til sjøs. I løpet av året får vi nye fartøy.

Kalland tolker utviklingen positivt:

− At de kriminelle har begynt å bruke ubåt, er et godt tegn. Jo mer de må tilpasse seg våre kollegaer i EU, jo mer kreative de må være, og desto mindre effektive er de som kriminell logistikkorganisasjon.

Kilder: Insightcrime.org, The Guardian, Tollvesenet, BBC, European Union Drugs Agency

atlanterhavet kokainsmugling europa vimenn tolletaten reportasje narko-ubåter