Anne Marie brukte kropp i et farlig dobbeltspill. Det kostet henne dyrt
Anne Marie brukte ikke våpen i kampen mot nazistene. Hun brukte kvinnelist og kropp i et farlig dobbeltspill. Det reddet 90 nordmenn. Likevel ble hun stemplet som landssviker.
Publisert
Oslo mai 1942:
26 år gamle Anne Marie Breien fra Ringerike stormer inn i Gestapos hovedkvarter på Victorias terrasse i Oslo. Hun ignorerer vaktenes protester og marsjerer rett inn til gestaposjefen Siegfried Fehmer.
Ingen andre enn de to inne på kontoret vet nøyaktig hva som blir sagt.
Antagelig sier hun følgende:
«Jeg vil at De frigjør min far, Roal Breien, som sitter i Deres fangenskap».
Den unge blondinen med den smekre kroppen setter dådyrøynene i Siegfried og smelter hjertet hans. I alle fall om vi skal tro historien slik den ble fortalt i ettertid.
En ting er sikkert: Anne Marie går ikke derfra med uforrettet sak. Gestaposjefen lar seg sjarmere av den bestemte unge kvinnen. Det blir som hun vil. Da faren, lederen av Milorg på Ringerike, er løslatt, bestemmer hun seg for å fortsette arbeidet.
Fra den dagen innleder den norske kvinnen og kvinnebedåreren Siegfried et samarbeid. Blir de oppdaget, vil det bety slutten for dem begge. Det er de fullstendig klar over, begge to.
Anne Maries talent
Unge Anne Marie kommer og går i Gestapos hovedkvarter i Oslo. Det legges merke til. Siegfried Fehmer er kjent for å stå bak bestialske torturmetoder og er fryktet av det norske folk.
Folk spekulerer i hva den unge norske kvinnen har der å gjøre. Noen legger sammen to og to. Og de aner ikke hva sannheten er. At hun er en del av motstandsbevegelsen.
Hva tenker mannen hun besøker? Fehmer er vant til at kvinner er betatt av ham. Kanskje tror han at hun er tiltrukket av ham? Og kanskje er det sant?
Anne Marie Breien er gift, men tilbringer stadig mer tid hos Siegfried Fehmer.
Men det er ikke amors piler som har ført henne hit. Anne Marie har oppdaget at hun har et talent.
Mens de fleste motstandsfolkene tyr til våpen for å beseire fienden, bruker den unge kvinnen hjerne og list i sitt motstandsarbeid.
Hun påvirker sin nye venn, den fryktede nazisten, til å se krigen fra nordmenns side. Får ham til å stoppe henrettelser og deporteringer. Samtidig holder hun motstandsbevegelsen Milorg orientert. De godkjenner hennes arbeid hos nazistene i Vika og det nære samarbeidet med gestaposjefen.
Allerede mens Anne Marie studerte i Tyskland i 1938, ble hun engasjert i motstandsbevegelsenes arbeid. Der hjalp hun flere jødiske familier å flykte. Det førte til at hun ble utvist fra landet.
Hjemme i Norge fulgte hun drømmen om å starte helsestudio. Da hun nektet å samarbeide med Quislings parti, ble det nystartede helsestudioet stengt ned.
Les også (+): Den blide nabokvinnen skjulte en redselsfull hemmelighet
Risikerte eget liv
«Det kan ikke skade andre enn meg selv,» tenker hun. Flere ganger i løpet av tre år risikerer hun sitt eget liv for å hjelpe den norske motstandsbevegelsen.
Anne Marie jobber i det stille. Hun tar opp sakene til flere fengslede nordmenn som enten skal henrettes eller sendes ut av landet til tyske konsentrasjonsleirer. Gang på gang får hun Siegfried til å avbryte drapsordre, tortur og deportering av norske fanger.
Høsten 1944 innser Anne Marie at hun enten må avbryte relasjonen til Siegfried eller gå inn i den med hele seg. Han ønsker seg mer av henne enn et vennskap. Hun skiller seg fra sin ektemann og innleder et kjærlighetsforhold med Siegfried. Det skal komme til å koste henne dyrt.
Da frigjøringen kommer, har Anne Marie reddet 90 mennesker. Men ingen takker henne.
19. mai 1945 blir Anne Marie arrestert, anklaget for å samarbeide med nazistene. Neste dag blir hun sluppet fri da det blir bekreftet at hun har jobbet for motstandsbevegelsen. Likevel.
Ingen går offentlig ut og forteller det norske folk om den unge kvinnens bragd. Om hvordan hun satte sitt eget i spill – for å redde nordmenn og beskytte landet.
I en periode går Siegfried Fehmer i dekning, men blir oppdaget da han har kontakt med Anne Marie, som blir avlyttet av politiet. Han blir fengslet.
På en fest etter krigen blir Anne Marie kalt tyskertøs, og brødrene hennes ender i slåsskamp da de forsvarer henne.
Det ender med at Anne Marie ikke lenger kan vise seg i bygda. Hun flytter derfor til søsteren sin Nancy, som når bor i USA.
Da hun kommer hjem noen år senere, får hun jobb hos NATO på Kolsås.
Lynsjestemning
I 1947 må Anne Marie stille som hovedvitne mot sin tidligere kjæreste.
Det hjelper ikke at hun vitner om hvor mange liv den tidligere gestaposjefen Siegfried sparte i løpet av perioden på Victoria terrasse.
I landet hersker en lynsjestemning. Folk vil ha hevn.
Ryktene om at Anne Marie sto i ledtog med nazistene, fortsatte. Til slutt mistet hun jobben sin. Og selv om ingen sa at det var på grunn av rettssaken mot Fehmer, var det nok tydelig for Anne Marie.
Ingen i motstandsbevegelsen forsvarte henne eller anerkjente jobben hun hadde gjort. I stedet ble hun anklaget for sitt forhold til den tyske gestapolederen.
Siegfried blir skutt på Akershus festning 16. mars 1948.
Ingen vet nøyaktig hvordan Anne Marie tok det.
At det gikk inn på Anne Marie, er ikke slektningene hennes i tvil om.
Ble bitter
Norsk Ukeblad møter Marianne Breien (71) og Tor Breien (54) på gården der Anne Marie og søsknene vokste opp.
Akkurat som dem har Tor og Marianne vokst opp på familiegården med utsikt til Tyrifjorden og har lykkelige minner herfra.
Anne Marie og de fire søsknene hennes levde et godt liv her. Breien gård var en av Ringerikes mest betydningsfulle gårder da foreldrene til Anne Maries sto for driften.
Marianne og Tor har alltid visst at noe var spesielt med Anne Marie. Men de kjente ikke hele historien den gangen. Sikkert er det at Anne Marie var noe helt for seg selv.
– Hun hadde en sterk rettferdighetssans og var åpen og ærlig og rett frem, sier Marianne om tanten sin.
Slik husker også nevøen hennes Tor henne.
– Anne Marie var også hjelpsom og gavmild, og hun hadde et sterkt barnetekke, sier Tor. Han husker at grandtanten tok ham og de andre ungene med på mange spennende turer i skogen.
– Men hun var også kjent for å være egenrådig, husker de to.
Marianne som besøkte tanten sin i USA, og bodde hos henne der i ett år, husker også andre sider.
– Jeg fikk inntrykk av at hun var bitter over måten hun ble behandlet på i Norge etter krigen. og det er kanskje ikke så rart. Etter alt hun hadde ofret for landet, fikk hun ikke så mye som en takk.
I USA ble Marianne kjent med at tanten i perioder strevde både med nerver og alkohol.
I dag vet familien at det handlet om vonde hendelser under og etter andre verdenskrig.
Tor, som er 14 år yngre enn Marianne, husker at grandtanten passet ham mens hun var på besøk.
– Vi møtte en mann som var truende og skjelte henne ut. Siden forsto jeg at han mente hun var nazist, forteller Tor.
Anne Marie snakket lite om krigen og det hun opplevde.
Brant alle brev
Etter krigen bosatte Anne Marie seg i USA hvor hun leide seg et lite hus i byen Eureka. Men hun var ofte på besøk på Breien Gård hjemme i Norge.
Hun lot seg intervjue bare en gang til VG i forbindelse med at hun ble tilkjent krigspensjon i 1981. Etter det ba hun Mariannes bror Aslak om å brenne alle brevene hun hadde skrevet og mottatt fra sin forhenværende kjæreste.
Han gjorde som hun sa.
– Det er synd at brevene til Siegfried ble brent. Men også forståelig. Anne Marie ville nok ha fred, sier Marianne.
Under året på 70-tallet hvor Marianne bodde hos tanten i USA, opplevde hun mye.
Hun husker Anne Marie som litt av en fargeklatt som vanket sammen med kunstnere, hippier og studenter, selv om hun var godt over 50 år den gangen.
– Vi besøkte indianerreservater og feiret jul i Mexico. Hun var også et utrolig snilt menneske som ville at jeg skulle bli sterk. Marianne fikk gå på gitar- og keramikkurs. Og hun lærte å kjøre bil mens hun var i USA.
Les også: Nøkkelen Grete holder i hånden, er også nøkkelen til at hun ennå lever
Alkohol og angst
Men tanten var også et sammensatt menneske.
– Hun hadde alkoholproblemer og angst. Humøret kunne svinge voldsomt. I perioder kunne hun bable i vei om ting jeg ikke skjønte noe av. Jeg forsto at det handlet om krigen.
Marianne tror at mannen tanten var forelsket i under krigen var mer sammensatt enn vi aner.
– Tantens tyske kjæreste var ikke bare en tyrann. Han risikerte også mye for å hjelpe Anne Marie.
Selv om Anne Marie ba broren sin om å brenne alle brevene mellom henne og Siegfried, er ikke Marienne i tvil om at de to hadde et sterkt kjærlighetsforhold.
Hverken hun eller Tor tror at Anne Marie visste om alt det vonde som om Siegfried drev med mens de to var sammen. At hun var bitter på Norge på sine gamle dager, synes de ikke er sår merkelig.
– Flere har sagt at hvis det var en mann som gjorde det samme som Anne Marie, ville han blitt hyllet som en helt. Anne Marie hadde et eget talent for det hun drev med og ble også støttet av faren som hun reddet.
Anne Marie Breien døde 4. april 2003 i California
– Mistanken om at hun var nazist heftet ved henne hele livet, selv om hun ble frikjent.
Slektningene er glade for at sannheten om Anne Marie kommer for en dag i boken «Fehmers liste» som ble utgitt på Bonniers forlag i høst.
– La det ikke være noen tvil. Vi er stolte av Anne Marie! sier de.
