Mette Kirstine er lei av én ting i stillingsannonser: «Jeg kan ikke være den eneste som har det slik»

Dette er en kronikk og representerer forfatterens meninger.

I en ikke så fjern fortid, gikk dagene mine med å lese stillingsannonser. Og det slo meg at de alle sammen lignet hverandre når det gjaldt personlige kompetanser – uansett jobbfunksjon.

Det var også ganske nedslående at jeg ikke virkelig kunne speile meg i dem.

Jeg kan ikke være den eneste som har det slik. Derfor vil jeg IKKE invitere deg med på en reise, fordi det muligens er det mest tåpelige begrepet, med mindre det inkluderer et pass. Jeg vil i stedet kalle det et tankeeksperiment, hvor jeg er direktør som søker en medarbeider til min ennå fiktive organisasjon.

Stillingsannonse: Brenner du for å være et menneske med substans?

Da er det deg jeg søker til mitt team … beklager. La oss i stedet kalle det lag eller gruppe med medarbeidere. Tiiiim høres så overivrig ut, og det trenger du ikke være.

Dermed også sagt at du selvfølgelig skal opptre profesjonelt, men du trenger virkelig ikke være smilende og positiv de dagene hvor livet føles meningsløst og irriterende. De dagene har vi alle. Husk bare å si til dine nærmeste kolleger at din surhet ikke handler om dem.

Hvis du er introvert, så søk for all del. Verden er designet for de ekstroverte, men i mange stillinger foretrekker jeg typen som er god til å nerde i dybden og lytte mer enn å snakke.

Du trenger ikke å ha mange baller i luften. Jeg foretrekker at du griper dem én om gangen og legger dem i en oversiktlig rekkefølge. Baller med varm luft i skal du bare la falle til jorden.

Du skal ikke være smidig. Mest fordi ingen egentlig vet hva det konkret betyr. Hos oss er vi ikke så glade i vrøvl, heller ikke når det på overflaten virker velformulert.

Du skal selvfølgelig brenne for faget ditt eller spesialiteten din. Du skal også være klokere enn meg på ditt område og tørre å si fra hvis jeg i et svakt øyeblikk av sjef-storhetsvanvidd tror jeg vet best. Det gir jo ingen mening å ansette deg hvis jeg kunne gjøre tingene bedre selv.

Og apropos det … du skal ikke gi meg de berømte ti sekundene ekstra latter over en vits, bare fordi jeg er sjef. Det fucker med kompasset mitt i forhold til å bedømme mine evner som humorist. 

Generelt liker jeg ikke å bli smigret. Faktisk fornærmer det intelligensen min, da smigeren din indirekte antyder at jeg faller for det.

Du skal ikke være «omstillingsvillig» som standardinnstilling. Jeg vil heller at du er «omstillingsbetenkt» og respektfullt forteller om din skepsis. På den måten får jeg en sjanse til å tenke meg om en ekstra gang før jeg bestiller en ny, lilla-tonet hjemmeside.

Du trenger heller ikke være robust hele tiden. Noen dager er du sterk som en okse. Andre dager er du mer et forskremt ekorn. Og tvinger du deg selv til å være en annen enn du er, så får du stress og depresjoner. Det er ikke bra for deg, og det er ikke bra for selskapets økonomi.

Du skal ikke være et konkurransemenneske med sirkelsager på albuene. Jeg foretrekker myke, sterke armer som løfter oss alle sammen frem. Vennlighet og fellesskap er en superkraft som kan sees på bunnlinjen. Du skal strebe etter virkelig å se dine medmennesker, enten de er kolleger eller kunder.

Jeg står ikke med en fettete, svart bok hvor jeg noterer om du har gått for å hente barn tidligere flere dager på rad. 

Til gjengjeld regner jeg heller ikke med at du holder rigid på å gå til tiden den dagen hvor det brenner.

Denne artikkelen ble først publisert på alt.dk og er en redigert versjon.