Mannen skilte seg ut i begravelsen til den 16 år gamle jenta. Bare han kjente sannheten

Januarkvelden var mørk, fuktig og disig. Inntil den lavtgående muren under trær og busker ved fortauet, satt den unge jenta på knærne og gispet desperat etter pusten.

− Jeg trodde først hun var blitt påkjørt av en bil, sa bilisten Michael Godfrey som var førstemann på åstedet, til TV-dokumentaren «Murdertown: Dartford».

– Jeg la henne ned på ryggen for å stabilisere henne.

Da oppdaget Michael at jentas omfattende skader måtte skyldes noe ganske annet enn en bilpåkjørsel.

− Hun var tildekket av blod. Blodet veltet ut av munnen hennes. Så sluttet hun å puste.

Michael forsøkte å gi jenta hjerte- og lungekompresjoner i påvente av nødetatene.

− Men skadene hennes var så forferdelige. Jeg kunne ikke redde henne, sa han stille. 

Jenta ble erklært død på stedet av ambulansepersonell.

18. januar 1993 var Claire Tiltman drept med ni knivstikk. Etterforskerne konkluderte med at angrepet hadde funnet sted i en avskjermet, smal gangpassasje ved et boligområde få meter unna bilveien der Claire senere ble funnet.

Uforståelig

Skolejenta Claire Tiltman hadde fylt 16 år bare fire dager i forveien. Claire hadde vokst opp som enebarn i landsbyen Greenhithe, øst for sentrum av byen Dartford sørøst for London. Hun hadde drømt om å bli brannkonstabel, og jobbet ved siden av skolen som frivillig i brannvesenet.

− Midtpunktet i vennegjengen. En skinnende stjerne alle ble dratt mot, sa Claires venninne Joanne Roberts til «Murdertown: Dartford».

Ingen andre politiet var i kontakt med kunne fylle ut bildet, for eksempel ved å peke på noen eller noe som tilsa at Claire kunne ha fiender. Drapet fremsto like umotivert som uforståelig.

Men hos etterforskeres ringte likevel noen bjeller: Et lignende angrep hadde funnet sted få år tidligere.

Første offer

21. desember 1988 var en 27 år gammel kvinne overfalt og kidnappet av en ukjent mann utenfor sitt eget hjem i landsbyen Swanscombe, et par kilometer unna Claires hjemby Greenhithe. Kvinnen var blitt tvunget med til et nærliggende steinbrudd.

Der ble hun voldtatt, forsøkt kvalt med et slips og deretter knivstukket gjentatte ganger, før gjerningsmannen forlot åstedet.

Kvinnen overlevde angrepet, men hadde ikke kunnet gi et tilstrekkelig signalement av gjerningsmannen. Saken hadde blitt stående uløst.

− Likhetstrekkene var for mange til ikke å sette de to sakene i sammenheng, sa etterforsker i Kent-politiet, Nick Biddiss.

Gjerningsmannen bak overfallene i 1988 og 1993 måtte være svært lokalkjent. Begge overfall fant sted i tett befolkede områder, og kniv var brukt i begge tilfeller.

– Vi mistenkte at samme mann kunne stå bak, sa Biddiss.

− Men psykopatiske drapsmenn har ikke «psykopat» skrevet i pannen. De lever gjerne normale liv utad. Gjerningsmannen kunne derfor være hvem som helst, la etterforsker Biddiss til overfor TV-dokumentaren «Murdertown: Dartford».

Omfattende etterforskning til tross; avgjørende spor ble ikke funnet. Etterforskningen sto i stampe, og tiden gikk. Drapet på Claire forble uløst.

Så slo gjerningsmannen til igjen.

Nytt offer

Om kvelden 17. oktober 1995, mer enn to og et halvt år etter drapet på Claire, ble 21 år gamle Charlotte Barnard overfalt av en fremmed mann. Åstedet lå bare 350 meter unna stedet Claire hadde blitt knivstukket og drept. Charlotte ble knivstukket 14 ganger, men overlevde angrepet.

Nå kom omsider gjennombruddet: Et vitne hadde sett en mann sette seg inn i en hvit Ford i nærheten av åstedet. Vitnet dro kjensel på både mannen og bilen hans, som han hadde sett i området mange ganger tidligere.

− Vitnet pekte ut den lokale melkemannen, sa etterforsker Nick Biddiss.

Knivstakk og spilte biljard

Colin Ash-Smith (født 1968) bodde hjemme hos foreldrene i landsbyen der 1988-angrepet fant sted. Etter endt skolegang hadde enebarnet Colin søkt opptak til Hæren, men var blitt avvist. I stedet hadde han begynt å jobbe som melkemann.

Overfor naboer, venner og bekjente fremsto Colin Ash-Smith som en helt ordinær fyr; han hadde kjæreste og var lokal fotballdommer på fritiden.

Familien til melkemannen var blant byens mektigste: Moren var borgermester og brukte sin posisjon til å legge seg opp i drapsetterforskningen. Hun hadde investert hele sin troverdighet i gi sønnen alibi for tidspunktet da Claire ble drept. Faren, også han lokalpolitiker, anstrengte seg også betydelig for å få sønnen klar av alle drapsmistanker.

Men etter at vitnet hadde observert melkemannen like ved åstedet for overfallet på 21 år gamle Charlotte, rykket politiet inn i familien Ash-Smiths hjem. Der fant etterforskerne spor som indikerte at Colin Ash-Smith ikke var så ordinær likevel.

− Vi fant kniven Colin Ash-Smith hadde brukt under angrepet på Charlotte, sa etterforsker Biddiss.

I tillegg fant etterforskerne dagboknotater der Colin Ash-Smith i detalj hadde beskrevet blant annet angrepet på kvinnen i 1988.

− Han hadde blitt skuffet da han dagen etter leste at offeret hadde overlevd, sa Biddiss.

− I notatene hadde han lovet seg selv å gjøre en bedre jobb neste gang, refererte etterforskeren.

I Colin Ash-Smiths hvite Ford fant etterforskerne dessuten slipset som hadde blitt brukt til å forsøke å kvele den 27 år gamle kvinnen i 1988.

− Han hadde hatt slipset liggende i hanskerommet i bilen sin i mer enn seks år, sa Biddiss.

Biljard-alibi

Colin Ash-Smith tilsto de to knivangrepene og drapsforsøkene fra 1988 og 1995. Han ble dømt til livsvarig fengsel med en minstetid på 15 år for disse to angrepene.

− Angrepene ga meg følelsen av makt. Jeg var ikke lenger noens dørmatte, sa Colin, og la til at han følte kvinner bestandig hadde sett ned på ham.

Men drapet på Claire Tiltman i 1993 erkjente han ikke.

− Vi mistenkte hele tiden at Colin Ash-Smith sto bak drapet på Claire på grunn av likhetstrekkene mellom sakene, sa etterforsker Biddiss.

– Men han blånektet.

Sang bursdagssang

Etterforskerne hadde hele tiden jobbet ut fra en teori om at Claire hadde kjent sin drapsmann, noe fraværet av vergeskader kunne indikere. Og Claire hadde ganske riktig kjent Colin gjennom en lokal forening både hennes og Colins familie var medlemmer av.

Bare fire dager før drapet hadde Colin Ash-Smith vært med på å synge bursdagssang for Claire under et møte i foreningen. 

I tiden etter drapet, hadde Colin Ash-Smith inntatt rollen som en trøstende familievenn.

Uten hverken en tilståelse, et drapsvåpen eller tekniske beviser, innså etterforskerne at det ville bli vanskelig å få knyttet Colin Ash-Smith til drapet.

– Og i dagboknotatene hadde ikke Colin Ash-Smith nevnt noe som helst om angrepet og drapet på Claire, sa etterforsker Biddiss.

Forsnakket seg

Årene gikk. Colin Ash-Smith sonet for de to knivoverfallene som ikke hadde hatt dødelig utgang. Drapet på Claire havnet derimot i bunken av uløste saker.

Først i 2012, nærmere to tiår etter drapet på Claire, kom gjennombruddet: I fengselet hadde Colin Ash-Smith angivelig skrytt til en medfange om et knivangrep han hadde utført.

– Han ga detaljer om angrepet og drapet på Claire som bare drapsmannen kunne ha kjent til, sa etterforsker Biddiss.

Samme dag som Colin Ash-Smith etter planen skulle prøveløslates for de to knivangrepene i 1988 og 1995, ble han pågrepet, siktet for drapet på Claire.

Begravelsen

Under rettssaken i november 2014, hevdet aktor at Colin Ash-Smith var ute og så etter et passende offer drapskvelden 18. januar 1993.

− Claire hadde ingen mulighet til å forsvare seg. Dette var et drap begått kun fordi du ønsket å drepe noen, hevdet aktor.

Videoopptak fra Claires begravelse viste Colin Ash-Smith som sørgende familievenn ikledd en beige jakke. Kvelden Claire ble drept, hadde han hatt på seg den samme beige jakken.

I desember 2014 ble Colin Ash-Smith funnet skyldig i drapet på Claire og dømt til livsvarig fengsel med en minstetid på 21 år. Claire Tiltmans foreldre fikk aldri oppleve at en gjerningsmann ble stilt til ansvar for drapet på datteren: Både moren og faren døde av kreft før Colin Ash-Smith ble avslørt som drapsmannen.

Kilder: bbc.com, Wikipedia, The Queen -V- Colin Ash-Smith, «Murdertown: Dartford», «A Cod Case Solved: The Murder of Claire Tiltman», kentonline.co.uk, The Guardian