Leif og Hans gjorde et makabert funn i kofferten

Etterforskningen ledet politiet inn i adelsfamiliens mørke historie.

MYSTISK KOFFERT: Kommissarie Gustaf Gamklou viser frem kofferten i håp om å få tips. 
Publisert Sist oppdatert

Den rødrutete reisekofferten lå tungt i vannet. Et nylontau og en kjetting var surret rundt kofferten, og truet med å dra den ned i dypet. De to dykkerne Leif Johansson og Hans Harrisson var på vei i båt forbi øya Gåsö på den svenske vestkysten da de fikk øye på kofferten.

De reagerte på den malplasserte gjenstanden med nysgjerrighet − ikke minst da de oppdaget at kofferten var så tung at de ikke klarte å løfte den opp i båten.

Leif Johansson og Hans Harrisson bestemte seg for å slepe kofferten etter båten til land for å åpne den.

− Kompisen min sto i båten når jeg åpnet kofferten. Det første jeg tenkte var at det lå en død gris i den, viklet inn i avispapir. Det luktet pyton, fortalte Leif Johansson senere.

Inntullet i avispapiret lå ingen gris.

− Da så jeg hva det var og ropte til kompisen: «Hans, faen, det ligger jo en død kvinne i kofferten!»

I kofferten lå en overkropp, av en kvinne. Det vil si; hodet, bena og armene var borte. De to mennene lukket kofferten og la steiner oppå. Deretter hoppet de i båten og kjørte til nærmeste havn, som lå i Grundsund, og ringte politiet. Slik startet en av de mest pikante drapssakene i svensk historie, 7. august 1969.

LIK I LASTEN: To nysgjerrige dykkere gjorde et makabert funn i en synkeferdig koffert på den svenske vestkysten i farvann som er godt kjent blant norske båt-, camping- og hytteturister.

Savnet kvinne

Politiet kom raskt på sporet av den døde kvinnens identitet.

En måned tidligere hadde en 37 år gammel kvinne forsvunnet fra Göteborg. Hun het Gunhild Valborg Margareta af Forselles, var adelig, og hadde sist blitt sett i biljardsalongen Sjöboden i Göteborg. Mye talte for at det var hennes overkropp som hadde ligget i kofferten utenfor Gåsö, 70 km nord for Göteborg.

Parteringen av liket ga etterforskerne spor av en spesiell side ved den formodentlige gjerningsmannen: Han eller hun må ha hatt inngående kunnskap om anatomi.

DREPT: Margareta af Forselles.

Adelskap uten penger

Liket ble snart bekreftet å være Margareta af Forselles. Saken fikk stor oppmerksomhet. I pressen ble offeret omtalt konsekvent som «grevinne», noe som var i overkant tabloid: For Margareta ble født Fredriksson. 

Hun ble først adelig et år før hun ble drept da hun ble den 20 år eldre finske adelsmannen Bengt af Forselles fjerde kone. Og han var ingen greve, ei heller hadde slekten af Forselles grevetittel. 

Margareta og Bengt hadde møttes i Småland i 1963. På den tiden var adelsmannen Bengt en ganske velstående mann. Han hadde arvet en del penger, og hadde få økonomiske bekymringer. 

Men Margareta og Bengt var ingen god match. Forholdet ble preget av et stadig høyere alkoholforbruk, begge hadde vanskeligheter med å beholde jobber, noe som også gjorde at de flyttet mye rundt.

Den rotløse tilværelsen endte opp med dem begge som arbeidsløse, blakke alkoholikere. Pengene, som hadde finansiert forbruket, var borte. Tilhørigheten til den svensk-finske adelen var ikke noe å leve på. 

Veien utfor stupet ble bratt: I løpet av få år endte Margareta som gateprostituert for å tjene penger til paret traurige liv.

FUNNSTEDET: I vannet utenfor Gåsö fant to dykkere kofferten med likdeler, et funn som ble starten på et av Sveriges mest pikante drapsmysterier i morderne tid.
KJETTING: En tung kjetting var viklet rundt kofferten, trolig for at den skulle synke.
PROSTITUERT: I håp om å klare å kartlegge Margareta af Forselles' bevegelser før hun ble funnet drept, kledde politiet opp en modell med klærne den prostituerte adelige kvinnen opererte i.

Siste møte

Den siste adressen paret delte lå i Kommendörsgatan i Göteborg. Der leide de en leilighet med kort vei til byens puber og restauranter. Margareta fant også et marked for salg av seksuelle tjenester.

Om kvelden 6. juli 1969 satt det fallerte adelsparet sammen på Sjöboden i Andra Långgatan i Göteborg. Bengt kjøpte seg en øl, men etter en kort stund brøt Margareta opp. De to avtale å treffes igjen på restauranten «Påfågeln» klokka 2300. Siden så aldri Bengt sin Margareta. Hun dukket aldri opp på Påfågeln, og den 10. juli meldte Bengt af Forselles sin kone savnet.

Finner pågrepet

Letingen etter Margaretha af Forselles ble neppe særlig høyt prioritert. Men alt endret seg da de to dykkerne fant det parterte liket i den rødrutete kofferten ved Gåsö, temmelig nøyaktig en måned etter at kvinnen sist ble sett i live.

Ytterligere en måneden senere, i september 1969, pågrep politiet til to finner på 23 og 24 år. De hadde begge gitt uriktige opplysninger til politiet i avhør. Ganske snart ble det klart for etterforskerne at politiet ikke klarte å finne håndfaste beviser som knyttet finnene til drap og/eller likskjendingen. De unge finnene ble løslatt. etterforskningen gikk i stå, og politiet sto uten flere spor.

NYSGJERRIGE: Dykkerne Hans Harrison og Leif Johansson var på vei til et oppdrag da de ble oppmerksom på den rutete kofferten som fløt i vannet.

Hett tips

11. august 1971, over to år etter drapet, fikk politiet et tips som blåste nytt liv i saken. Tipseren var Ulla Björkman, en svensk forretningskvinne kjent som «rulettdronningen».

Ulla Björkman fortalte politiet om en sommerflørt hun hadde hatt med en lege, Sven-Arvid Arvidsson, sommeren 1968. De to hadde blant annet seilt i hans seilbåt fra Strømstad til Göteborg − forbi stedet der kofferten med Margaretha af Forselles levninger ble funnet.

I seilbåten lå både gamle aviser, en koffert og en Domus-kasse, fortalte «rulettdronningen». Doktor Arvidsson hadde under seilturen dessuten kommet med betroelser som dukket opp i hukommelsen da Margareta af Forselles ble funnet drept året etter:

Under seilturen hadde Arvidsson skrytt i detalj om hvordan han anså seg selv i stand til å utføre det perfekte drap.

SISTE OBSERVASJON: På kafeen og biljard-salongen Sjöboden i Göteborg tok Margareta af Forselles avskjed med sin ektemann Bengt. De skulle møtes senere på en annen restaurant, men Margareta dukket aldri opp.

Oppskriften

Doktor Arvidsson hadde fortalte hvordan han etter drapet ville tømt offerets kropp for blod, partert liket og så pakket levningene inn i avispapir han hadde om bord på seilbåten. Så ville han lagt likdelene i kofferten og Domus-kassen før han kastet det hele på havet for å synke til bunns.

Fremgangsmåten var slående lik den som senere ble brukt på Margaretas kropp.

Politiet fattet øyeblikkelig interesse for Arvidsson, som til alt overmål var vokst opp på Gåsö, der liket ble funnet. De møtte umiddelbart et stort hinder. Arvidsson var død. I april 1971 ble han funnet på sitt eget legekontor, død av en overdose tabletter og alkohol.

Politiet startet å sjekke Arvidssons bevegelser i tiden forut for drapet på. Ganske raskt fant etterforskerne ut at Sven-Arvid Arvidsson i tiden for drapet på Margareta levde et utsvevende liv i Göteborg, der både nattklubber, alkohol, narkotika og prostituerte inngikk.

KUMMERLIG: Det adelige ekteparet Bengt og Margareta af Forselles sløste bort alle pengene, og endte i en liten leilighet i Kungshöjd i Göteborg sentrum.

Sprikende vitneutsagn

Personer i Arvidssons omgangskrets ble tatt inn til avhør. Én av dem, en lege fra Stockholm, hevdet at han befant seg i Arvidssons leilighet natten mellom den 6. og 7. juli 1969 − natten Margareta forsvant. Margareta var også i leiligheten, fortalte han.

Og der ble hun drept av Arvidsson mens Stockholms-legen befant seg i leiligheten. Arvidsson hadde senere, over telefon, fortalt hvordan han hadde partert liket av Margareta i badekaret, fortalte Stockholms-legen i avhør.

Et annet vitne var Arvidssons svoger. Også svogeren visste at Margareta hadde vært i leiligheten til Arvidsson natten hun forsvant. Men svogeren hadde en annen beretning om hva som så skjedde.

Svogeren refererte hva han hadde hørt av Arvidsson; at begge legene hadde hatt sex med Margareta, men at det var Stockholms-legen, ikke Arvidsson, som hadde drept henne.

Ytterligere vitner forsterket mistanken mot Sven-Arvid Arvidsson, ikke minst legens egne foreldre: De fortalte politiet at Arvidsson hadde kommet til Gåsö fire dager etter at Margareta forsvant.

Han hadde da hatt med seg to kofferter og tatt med begge ut på en seiltur. Da han kom tilbake, var koffertene borte, ifølge foreldrene.

Foreldrene fortalte politiet at de mistenkte Arvidsson kunne ha noe med drapet på Margareta å gjøre, allerede da likrestene ble funnet utenfor øya. De hadde oppfordret sønnen til å kontakte politiet. Det gjorde han aldri.

BOM: Etterforskerne pågrep to unge finner, mistenkt for drapet på Margareta af Forselles. Begge ble tatt i å lyve i avhør, men politiet klarte ikke å knytte dem til drapet.

Flere likrester

12. august 1971 ble flere levninger funnet utenfor Gåsö. Fiskeren Herman Laurell fisket opp en plastkasse, og oppi kassen lå restene av et menneskeben. Fra en kvinne.

− Ingen tvil om at det var et menneskeben jeg fikk opp. Foten satt der fortsatt. Det fantes til og med rester av en nylonstrømpe.

For politiet ble drapsgåten vanskelig å løse fullt ut.

Selv om Stockholms-legen var knyttet til åstedet drapsnatten, kunne politiet ikke knytte ham direkte til drapshandlingen. Ord sto mot ord. Svogeren til avdøde Sven-Arvid Arvidsson hevdet at det var Stockholms-legen som hadde drept Margareta. Stockholms-legen bedyret sin uskyld.

28. januar 1972 ga politiet opp, og henla saken. Bengt af Forselles påklaget henleggelsen av drapet to ganger, men saken ble aldri tatt opp igjen. Den ligger fortsatt uløst i Göteborg-politiets arkiver.

STOR LETEAKSJON: Politiet fant flere likrester innpakket i plast i farvannet utenfor Gåsö. Allerede tidlig i etterforskningen registrerte politiet at gjerningsmannen måtte ha god kunnskap om menneskets anatomi.

Adelsfamilien af Forselles

Familien af Forselles er en svensk-finsk adelsfamilie, og i 2014 talte den 96 personer i Sverige og Finland.

Slektens utspring regnes fra Jacob Forsell (1644–1721) som var rådmann i Frederikshavn og hans kone Christina Malm, som var datteren av en handelsmann i samme by.

Deres sønn, Jacob, ble rådmann i Frederikshavn som sin far, samt borgermester i den finske byen Lovisa. Jacob regnes som en av grunnleggerne av byen Lovisa.

I 1767 ble han adlet av den svenske kongen Gustav den tredje, og tok etternavnet af Forselles.

Kilder: Expressen, Det Gamla Göteborg-Göteborgs historia, Sveriges Radio, Nyheter24