Langtidsmeteorologen med varsko om påsken

Vinteren 2026 har vært uvanlig kald, tørr og stabil. Januar var hele 4,4 grader kaldere enn normalen.

Februar har fortsatt i samme spor, og flere begynner kanskje å bli litt/dritt lei av kalde stuegulv, tørr hud og jakker på tykkelse med polare soveposer?

Er det mulig å skimte et snev av vår langt der borte i horisonten? Vi ringer langtidsmeteorolog Roar Teigen i StomGeo.

– Akkurat nå er det en ekstrem spredning i modellene for langtidsværet, begynner Teigen.

Likevel virker meteorologen – som må kunne sies å ha truffet blink med sin forrige langtidsprognose her på klikk.no – svært så skråsikker på én ting:

– Jeg har ingen tro på en snarlig overgang til mildvær med mye lavtrykk og nedbør.

Dette været har han mest tro på

Per nå, 12. februar, mener Teigen det er størst sannsynlighet for følgende to langtids-scenarioer: 

– Enten at det holder seg på tørre og kalde siden slik det har vært. Kanskje med en overgang fra østlige til nordlige vinder etter hvert. Ved mer nordlig vind, vil man få mye mer solrikt vær på Østlandet.

– Eller at man får en fortsatt kald, men noe mer «mikset» værtype med spredte lavtrykk inn mor Sør-Norge og opp til Midt-Norge, sier Teigen.

Men selv om det skulle bli et noe mer variabelt vær enn man har sett i første halvdel av februar, vil det neppe være snakk om de helt store nedbørsmengdene – og den vil mest trolig komme som snø de fleste steder på kort til mellomlang sikt. 

Varsko om påsken

Meteorologen påpeker at nordmenn som planlegger fjellpåske faktisk bør håpe på nedbør mens det ennå er kaldt. 

Påsken i 2026 er fra palmesøndag 29. mars til 2. påskedag 6. april. 

Mye kan skje med værsituasjonen før den tid. 

Kommer det mildvær med mye nedbør, kan påskeidyllen leve farlig. Er vi uheldige, kan rett og slett den «beskjedne» og lette snøen vi har fått denne vinteren smelte vekk.

Derfor roper meteorologen et aldri så lite «varsko».

– Vi kan trenge mer snø før påsken. Det har ikke vært et eneste mildvær på den snøen som har kommet etter jul. Den er dermed lett og har ikke fått «satt seg» og pakket seg, slik som er vanlig. 

– Dersom man skulle være uheldig å få et par dager med 3-4 plussgrader og regn i fjellet, kan snøen smelte fra 30 til 40 til 5 til 10 centimeter på mange av de typiske skistedene. Ut over i mars vil dessuten solen kunne varme såpass på dagtid at den også kan bidra negativt for snødybden, advarer Teigen.

Særlig utsatte vil skistedene i litt lavereliggende strøk og på vestsiden av fjellene være, forteller han. 

Les også: Norges nest største tre er majestetisk og sagnomsust

Gladmelding om vinterferien

Langtidsmeteorologen har i så måte en liten gladmelding før vinterferien som starter for mange i uke 8. 

Den ligger nemlig an til å begynne med et lite påfyll av tørr puddersnø i sørvest og delvis øst.

– Det kommer et svakt lavtrykk mot landet på mandag (16. februar) som vil gi litt spredt snø på Sør-Norge, mest langs kysten og Rogaland og Agder der man kan få  10 cm pudder. 

På Østlandet kan det også drysse litt, men ikke særlig mer enn 2-3 centimeter, forteller Teigen.

Når det snøværet er over, ventes det et svært så udramatisk og ferie-vennlig vær i hele Norge.

– Kort oppsummert blir det en bra vinterferieuke: Snøen vil ikke smelte og man får litt påfyll gjennom enkelte spredte snøbyger. Det blir rolige vindforhold og stort sett opphold over hele landet, sier Teigen. 

Foreløpig anser meteorologen det som sannsynlig at også uke ni vil forløpe litt lignende. 

– Det kan komme enda et lite påfyll med lett snø inn mot neste helg, så også de som har vinterferie den uken kan få litt nysnø i løypene.

Se temperaturprognoser fra  Det europeiske senteret for langtidsvarsler, ECMWF, under:

Når kommer vårværet?

Vårvarme må man foreløpig se langt etter:

– Jeg ser ikke mye spor etter vårvær på grunn av værsituasjonen i atmosfæren, sier Teigen. Han tror man må et godt stykke ut i mars før man kan få de helt store værskiftene.

– Fra og med 10-12 mars er det mye mer åpent. Da kan man ikke utelukke at det blir mildere.

Les også: (+) Norskfødte Ole var mannen moderne påhengsmotoren. Nå er eventyret over

«Bergensvær» skaper kaos i Spania og Portugal

Mens Nord-Europa har hatt det svært kaldt og tørt lenge, har situasjonen vært en ganske annen i land som Spania, Portugal og delvis Italia. Dette har ført til store problemer og ødeleggelser. 

I Portugal førte flommen etter ekstremværet «Kristin» til ødeleggelser for 40 milliarder kroner. Etter dette har uværet «Leo» og uværet «Marta» forverret situasjonen ytterligere. 

Marta ble det tredje alvorlige uværet som rammet området på få uker, og den trettende vinterstormen hittil, skriver VG.

I både Portugal og Spania er det blitt rapportert om dødsfall som følge av uværenes herjinger.

Meteorolog Roar Teigen forteller at disse områdene slettes ikke er rigget for å ta unna nedbørsmengdene til Bergen.

– Lavtrykkene i Nord-Atlanteren er der uansett. Hvis ikke vi ikke får de i fleisen, går de inn sør for oss til Sentral-Europa. Denne vinteren har de gått enda lenger sør og gitt fryktelig dårlig vær på den iberiske halvøy og i middelhavsområdene.

Teigen sier at det fortsatt er ventet uvær de neste dagene, men at det kan se ut til å gå mot en bedring.

– Det håper jeg virkelig slik at det tørker litt opp. Naturen der er ikke tilpasset Bergens nedbørsmengder, sier Teigen.