«Kald klump» fyrer opp Europa
En stor flekk med kaldt vann i Nord-Atlanteren kan bidra til at europeiske hetebølger blir både lengre og kraftigere, og er et varsel om at ett av klodens viktigste havstrømsystemer svekkes.
Det høres ut som et paradoks: Mens store deler av Europa stekes under en varmekuppel, ligger et stort havområde i Nord-Atlanteren nær én grad kaldere enn på slutten av 1800-tallet.
Nå mener forskere at denne «kalde flekken» kan bidra til å forsterke europeiske hetebølger.
Kuppel
Det kalde havområdet sør for Grønland og Island skaper en skarp temperaturgrense mot varmere vann. Denne fronten kan påvirke jetstrømmen og bidra til at den bøyer av nordover, slik at et kraftig høytrykk blir liggende over Europa. Synkende luft, lite skyer og sterk soloppvarming holder varmen på plass og danner en varmekuppel.
Den kalde flekken kan også være et varselsignal fra AMOC, det store atlantiske havstrømsystemet som frakter varme nordover, og som Golfstrømmen inngår i.
En ny studie viser at området ikke først og fremst er blitt kaldere fordi det avgir mer varme til atmosfæren, men fordi havstrømmene fører inn mindre varme enn tidligere. Endringen er mest tydelig øverst, ned til 1000 meters dyp, og har vært særlig markant de siste 30 årene.
Kaldt blir varmt
Forskerne mener resultatene styrker mistanken om at AMOC er svekket. Havstrømsystemet kan ha et vippepunkt, men hvor nær det eventuelt er en slik terskel, er fortsatt usikkert.
Et sammenbrudd kan gi langt kaldere vintre i Nord-Europa, men også store endringer i nedbør, stormbaner og sommervær.
Den kalde flekken er likevel ikke hovedårsaken til hetebølgene. Menneskeskapt global oppvarming gjør dem stadig vanligere og mer intense, mens temperaturforskjellene i Nord-Atlanteren kan bidra til at værsystemene som skaper dem, blir liggende fast.
