Kaféen er som et besøk til bestemor i gamle dager. Hit kommer gjester fra hele verden

Det viktigste for oss er å skape gode opplevelser for gjestene våre, sier Anne Kjersti Bakstad (47).

Hun er selveste Kjerringa på Klokkarstu, med all den omsorg og omtanke som en slik tittel innebærer. Derfor har hun fått med seg hele familien i kafédriften. Tenåringsdøtrene Vilde (19), Sanna (15), Klara (13), pappa Espen (47) og mamma og mormor Oddbjørg (81) utgjør en solid arbeidsgjeng. De har alle fortjent sin del av Kjerring-tittelen.

Se video med Jenny Jenssen: Slik får du en effektiv treningsøkt med en kjøkkenstol

– Dette er jo hverdagen for oss, så vi tar det kanskje litt for gitt. Men vi har jo faktisk bygget opp en bedrift det er all grunn til å være stolt av, smiler eldstedatter Vilde.

Å drive kafé sammen med familien ser ingen av dem mørkt på.

– Vi har våre opp- og nedturer som andre familier, men her samarbeider vi alltid godt. Her bidrar alle med sitt!

Jentene har jobbet her som ansatte siden 2020. De startet med å tørke av bordene, skjenke kaffe og servere vafler. Nå kan de ta seg av de fleste oppgavene både i kafeen og på kjøkkenet.

– De var jo ikke gamle da de startet, så det var godt å ha dem med oss slik at vi fikk være sammen med dem. Vi behandler dem som ansatte, men de får fortsatt trøst hvis de brenner seg på ovnen, ler Anne Kjersti.

Huset med det rare i

Å komme inn i Klokkarstu er som å komme på besøk til bestemor i gamle dager. Huset har en unik sjarm, med mange små stuer i de to innholdsrike etasjene. Her kan du slå deg ned i koselige møbler som enda ikke har sett sine beste dager, og samtidig kikke deg rundt etter en bruktskatt eller to. Her får du også velge hvilken kopp du vil ha fra den sjarmerende samlingen i disken. Det er gjenbruk og nostalgi som står i fokus.

– Slik tenker vi alltid. Selv om vi ikke har to kopper som er like, så skal de jo ikke kastes. De har et langt liv foran seg enda. Mange kjenner igjen kopper som bestemor hadde, sier Anne Kjersti.

Vafler og kokekaffe trylles frem på bordet. Det var de sagnomsuste Kjerringvaflene som startet hele eventyret. Menyen er kortreist og laget fra bunnen. Det er et verdivalg familien har tatt.

– Det er både bærekraftig, og ikke minst trivelig, å reise rundt her på Inderøya og hente råvarene. Vi er selvforsynt med det aller meste. Og så vet vi jo at det er skikkelig kvalitet når vi kjenner alle leverandørene, sier Espen.

– Maten blir jo skikkelig god også, når det er ordentlig kvalitet, skyter Sanna inn.

Kaffen er fra Inderøy kaffebrenneri. Egg, melk og smør til vaflene hentes på nabogårdene.

– Vi har både norgesmestre og verdensmestre her på Inderøya. Vi bor bokstavelig talt midt i smørøyet, sier Anne Kjersti.

Den Gyldne Omvei er et nettverk av matprodusenter, opplevelser og overnatting her på Inderøya, som også Kjerringa me’ Straumen er en del av. Sammen er de gode naboer som tar vare på hverandre. De er nesten også som en stor familie.

– Vi skylder mye av suksessen vår til dem. Det er ikke vanskelig å lykkes her, med så mange driftige og dyktige folk rundt seg, sier Anne Kjersti.

Besøk fra hele verden

Sanna trives godt med å ha jobb, og familiekafeen har vært en trygg læringsarena.

– Da er det greit å ha hatt jobb siden jeg var 11 år. Det er alltid takhøyde for å ha en dårlig dag. Det er lettere å si fra til mamma og pappa at jeg har behov for å stå på kjøkkenet en stund, sier hun.

Hun liker godt å eksperimentere med baking på kjøkkenet, men aller best liker hun å være sammen med gjestene.

– Det er fint å ha en så sosial jobb, hvor man blir kjent med så mange. Og spesielt i sommersesongen, hvor det kommer folk både fra hele landet og fra utlandet.

Jentene er vant til at hele verden besøker dem om sommeren. Helt fra sør i Europa til USA og Sør-Amerika. Yngstejenta Klara liker godt å stå i kassa og snakke med kundene. Hun er spesielt god til å få folk til å føle seg sett og ivaretatt selv på de travleste sommerdagene.

– Det er spennende å treffe folk fra ulike deler av verden. Det som er normalt for oss er eksotisk for dem, sier hun.

Vilde trives også godt på kjøkkenet, og har dessuten vært en god ressurs når det gjelder kafeens promotering utad.

– Spesielt hjemmesiden er det artig å holde på med. Mamma er glad for at vi kan dele litt på den jobben, smiler hun.

Ville skape liv i bygda

Gode opplevelser er ikke vanskelige å skape her. I et pittoresk sentrum som kunne vært en sørlandsby, byr Straumen på små trange gater med hyggelige kafeer og butikker på gatehjørnene. Det er lett å forstå at turistene strømmer hit.

Det var Anne Kjersti som startet kafeen sammen med en venninne i 2019. Da var de i konkurranse med flere andre som ønsket å skape liv i den 270 år gamle bygningen. Klokkarstu er nemlig Straumens eldste bygning og et klenodium på Inderøya.

– Da møtte vi opp med kaffekjel, forkle og lovnader om at vi skulle skape liv i bygda. Og jammen var det vi som trakk det lengste strået. Da var Kjerringa et faktum, og siden har vi gjort vårt beste for å skape liv i bygda hver eneste dag vi er åpen, sier hun.

Etter et år med drift valgte venninnen å trekke seg ut, og veien var kort til å invitere Espen med på et familieprosjekt.

– Jeg var ikke vanskelig å be. Her på Inderøya får vi mye gratis fordi vi er et nettverk av aktører som støtter hverandre. Vi er flinke til å anbefale hverandre til de som kommer, og det gir en god opplevelse til gjestene også, sier han.

Å gjøre kafeen til familiebedrift var en klok avgjørelse, mener de.

– Det er ingen ni til fire-jobb, og vi har jo full jobb i tillegg. Vi ville jo aldri ha sett hverandre!

Jentene er enige.

– Det er klart det ikke ville gått hvis de skulle vært borte fra oss hele tiden. Men når vi kommer hjem har vi ofte bruk for litt alenetid på hver vår kant, samstemmer de lattermildt.

Mormor med sjarm

Gjenbruk og bærekraft står sentralt for hele familien. Ikke bare i matveien, men i hele måten de driver på. Mormor Oddbjørg har sittet utallige timer foran symaskinen og sydd forklær av gamle gardiner og duker.

– Det er mormor som gjør bakgrunnsarbeidet som gjør at det hele går rundt, smiler Klara.

– Hun er helt uvurderlig! Det er hun som vasker duker, pusser lysestakene og plukker rabarbra, sier Anne Kjersti.

– Dessuten er hun utrolig god til å ta seg av gjestene, hun slår alltid av en prat med dem hvis det blir litt ventetid på en travel dag. Da blir alle fornøyde!

Alle er enige om at ingen kan motstå mormors sjarm. Mormor på sin side er full av godord for jentene sine.

– Det er stas å få høre at jentene får ros rundt omkring når jeg treffer kjentfolk. De er så imponert over hvor hardt de jobber. Jeg er veldig stolt over dem.

Hun hjelper med glede til i kulissene, og synes det er trivelig å trå til i kafeen når det trengs. 

– De har virkelig fortjent suksessen. Jeg ser jo hvor mye de jobber, det kommer ikke av seg selv, sier hun.

Prøver ut nye smaker

Målet er at minst en i familien skal kunne ha fulltidsjobb her. Nylig utvidet de kjøkkenet, og håper å utvide kapasiteten. Det gir også rom for mer eksperimentering, noe spesielt Vilde er glad i.

– Jeg trives godt på kjøkkenet, og liker å finne på nye ting. Og så er det morsomt å få maten til å se fin ut, sier hun.

Klara synes også det er spennende å prøve ut nye smaker. Plutselig er hun ute i hagen og plukker syringer og lager syrinsirup, eller hun plukker villbringebær og lager deilige desserter. Interessen går i arv gjennom generasjonene. Både Anne Kjersti og Espen har vært glad i å lage all mat fra grunnen.

– Vi har blitt gode på det å tørre å utforske og prøve, for alt blir ikke vellykket. Samtidig trenger vi ikke finne opp kruttet på nytt. Vi benytter oss av gode oppskrifter fra slekt og venner. Elgburgeren vår er mors oppskrift, og fiskeburgeren tantes. Det er jo slikt folk synes er stas når de kommer for å spise, så vi passer på å fortelle det, sier Anne Kjersti.

Oddbjørg er god å ha når det kniper.

– Ofte har jeg ringt og spurt henne hvordan hun pleier å gjøre ting. Det er viktig å søke råd hos de som kan det.

Latteren sitter løst når de minnes den spede oppstarten i restauranten.

– Du kan si vi har avansert litt fra de første mateksperimentene våre. Vi startet veldig enkelt. Matreisen vår har vært formidabel. Vi har jo alltid likt å lage mat fra grunnen av, men vi har blitt tryggere på oss selv. Det har også vært fin læring for jentene, sier Anne Kjersti.

Felles mestringsfølelse

Stemningen rundt bordet er høy, og det er tydelig at familien deler det meste. Travle sommerdager er de vant til. Men det blir aldri for travelt. Kanskje fordi de har hverandre. De tror det er positivt å kjenne hverandre så godt.

– Det kan selvfølgelig være både på godt og vondt, men alt i alt er vi gode på å legge igjen krangling hjemme. Vi er bevisste på å være profesjonelle, det er jo en arbeidsplass, og vi skal møte gjestene våre på en god måte, sier Anne Kjersti.

Jentene er enige.

– Det er jo ikke så mye å krangle om her. Men ofte føler vi også behov for litt alenetid når vi kommer hjem, ler Sanna.

Familien deler opplevelser som ikke er alle forunt. Etter travle dager er det ikke så sjelden at de «highfiver» på kjøkkenet etterpå.

– Vi møter mange fine mennesker, og mange gir oss spesielle opplevelser som det er fint å være sammen om. Det er deilig å dele en sånn mestringsfølelse, og å få det til sammen!