Armenias frosne bønder
Johnny Haglund hos de gåtefulle og jagede jezidiene
De er en av verdens mest truede minoriteter, har blitt forfulgt i århundrer og utsatt for folkemord av IS. Da blir morgenkulden i støle kropper bare småtterier for jezidiene som har fått heltestatus i Armenia, trass i enkelt liv og en underlig religion.
Vinden blåser iskaldt helt inn til marg og ben. Men det er søndag morgen og markedsdag.
− Jeg trenger å selge noen dyr for å betale regninger, forteller Knyaz (57) hutrende mens han forsøker å suge litt varme ut av sigaretten han patter på.
Morgenkulde
Særlig med varme klær har han ikke. Kveg og sauer vimser i alle retninger, og han må jobbe for å få dem til å gå i samme retning. Men det ser ikke ut til å hjelpe på kroppsvarmen.
For Knyaz og hans slektninger i jezidi-folket er morgenkulden ingen motstander. For folket har helt opp til vår tid utstått langt mer brutale prøvelser.
Hjelper onkelen
Knyaz jobbet tidligere i bank.
− Ja, jeg talte penger og satt på en stol i et oppvarmet rom, hadde fast inntekt og normal arbeidstid, ler han og minnes med glede Sovjettiden for 30 år siden.
Et vindkast får ham tilbake til virkeligheten i 2021.
Andre bønder kommer med sitt kveg og sine sauer. Også Knyazs nevø Aslan, dukker opp. 12 år og like kald som sin onkel. Og ikke er det skole heller i dag. Han kunne blitt liggende hjemme i en varm seng. Men isteden står han opp i otta for å hjelpe sin onkel med å få dyrene de fem kilometerne til dyremarkedet i nabobyen.
Blidt pelsmonster
Ingen klager over tilværelsen. Ikke engang den bitende vinden forbannes av disse karene. En jovial atmosfære råder blant de hutrende bøndene og en gigant av en hund. Nærmere 70 kilo pelsdyr følger Albert og hans kvegflokk. Hunden har ikke noe navn og fremstår fryktinngytende. Hunder som blir dårlig behandlet ofte ender opp mannevonde. Hvis det er tilfelle med denne, ligger vi dårlig an alle sammen.
Men hundens lumske blikk bedrar. Den store hunden er ikke bare fredelig og snill, den er leken og oppfører seg som en familievennlig puddel på fire kilo.
− Han jager vekk alt fra ulver til banditter og dårlige tider, gliser Albert og gir beistet litt kos i det sola endelig begynner å stige over fjellene.
Massakrert av IS
Armenia har rundt 38 000 jezidier ifølge Knyaz.
− Vi kom hit for snart 200 år siden, og da kom vi fra Irak etter at russerne tok Armenia fra Persia, kan Knyaz fortelle.
Og når han først åpner kapittelet om jezidienes historie, er det mye å ta tak i.
I Norge er jezidiene muligens mest kjent som mål for IS tilbake i 2014. Terrorgruppen massakrerte tusener av jezidier fra Sinjar-regionen i det nordlige Irak, samtidig som de bortførte tusener av jezidi-kvinner og brukte dem som sexslaver. Noen av dem så unge som ni år. Nadia Murad opplevde redslene som 14-åring. Hun valgte å fortelle verden om hva som skjedde. For det fikk hun Nobels fredspris i 2018.
Barna ikke akseptert
Hatet og jaget
Jezidiene er etniske kurdere, men ikke muslimer, og har sitt kjerneområde i Irak og landene rundt.
Deres religion har elementer av islam, zoroastrianisme, manikeisme, kristendom og gnostisisme i seg. Religionen er en av de viktigste årsakene til hatet mot jezidiene. Her står «Melek Taus» sentralt. Denne assosieres med den falne engelen; Djevelen. Derfor blir jezidiene av mange sett på som djeveldyrkere.
Hvor mange jezidier som i dag finnes, er usikkert. Mest sannsynlig 200- til 300 000. Før 2014 var antallet sannsynlig mellom 500- og 700 000. De er i dag en av verdens mest truede minoriteter.
En av de mest kjente jezidiene er uten tvil Nadia Murad Basee Taha. Hun er en irakisk menneskerettighetsaktivist av jezidi opphav, og ble tildelt Nobels fredspris i 2018 for sin kamp mot seksualisert vold brukt som våpen i kriger og væpnede konflikter.
Barna jezidi-kvinnene fødte etter overgrep begått av islamistiske terrorister, ble gjenstand for meget intense diskusjoner. For i det jezidiske samfunnet blir bare barn der begge foreldrene er jezidier, akseptert.
Dermed havnet disse voldtatte kvinnene og deres barn i en håpløs situasjon. Skulle mødrene forlate barna og vende tilbake til sine familier i jezidi-samfunnene? Eller skulle de beholde barna og forlate jezidiene og leve i en flyktningleir for å ta vare på sine barn?
Hos mange ble dilemmaet en større nyhet enn at IS hadde drept og voldtatt tusener jezidier.
− Verden utenfor har litt vanskeligheter med å forstå oss, tror Knyaz.
Satan-salat
Han jager vekk alt fra ulver til banditter og dårlige tider.
Det er en del underligheter ved jezidiene, i alle fall sett fra et norsk ståsted. For eksempel spiser de ikke salat, visstnok fordi navnet «salat» på jezidi ligner på «satan». Og deres lære forteller at Gud skapte verden gjennom onani. Jezidienes svar på Bibelen er skrevet i kode. Og selvsagt finnes den i flere forskjellige utgaver.
Uansett tro og religion; jezidiene er et fredelig folk. Derfor er det merkelig å lese om alt hatet og forfølgelsen denne minoriteten har vært utsatt for i mer enn tusen år.
Kjøpte femåring
Det har ikke blitt bedre de siste tiårene med en rekke ny islamistiske terrororganisasjoner.
Ett eksempel fremgår av er den nylige dommen mot tyske Jennifer Wenisch (30).
Hun konverterte til islam for å delta i IS, og ble i oktober i år dømt til 10 års fengsel for forbrytelser mot menneskeheten. Påtalemyndigheten la ned påstand om livsvarig fengsel og har anket dommen. Wenisch og mannen, terroristen Taha al-Jumailly, kjøpte en fem år gammel jezidi-jente som slave. Og de lenket den lille jenta ute under en stekene sol til hun tørstet i hjel.
Helter i Armenia
Dette er en av de første rettssakene hvor IS-medlemmer stilles til ansvar for forbrytelser mot jezidiene. Og det er ikke den siste, for IS sin filosofi var å «utrydde jezidi-religionen og gjøre alle jezidier til slaver».
For Knyaz med kveget i morgenkulden engasjerer historien om den unge jezidi-mannen Kyaram Sloyan mest. Ikke bare fordi den er forferdelig, men også fordi Kyaram Sloyans historie er medvirkende årsak til at jezidiene av mange armenere blir sett på som helter.
Halshugget
Hodet ble holdt opp og landsbyens innbyggere klappet.
− Sloyan var soldat under konflikten mellom Aserbajdsjan og Armenia i 2016, forteller Knyaz.
Nabolandene Armenia og Aserbajdsjan har barket sammen en rekke ganger siden den første konflikten i 1988 – først og fremst over eierskap til provinsen Nagorno-Karabakh. Provinsen er i hovedsak bebodd av kristne armenere, men regnes som en del av det muslimske Aserbajdsjan.
− Den 19 år gamle soldaten Sloyan ble tatt til fange av Aserbajdsjanske tropper. Kanskje hadde han bare forblitt en fange hvis fienden ikke hadde oppdaget at Sloyan var jezidi, tror Knyaz.
For Sloyan ble drept. Og halshugget etter at han var død. Knyaz mener forklaringen er at Sloyan var jezidi.
Tøffe soldater
Ifølge armenske myndigheter dro de aserbajdsjanske soldatene med seg det avkappede hodet til forskjellige landsbyer i Aserbajdsjan for å vise det frem. Bilder av Aserbajdsjanske soldater som holder det avkappede hodet, ble også lagt ut på sosiale medier.
− Hodet ble holdt opp og landsbyens innbyggere klappet for å hedre sine tøffe soldater, forteller Knyaz og drar opp telefonen for å Google navnet på den unge soldaten.
− Se her, ivrer han og viser frem en rekke nettsider som bekrefter den grusomme historien.
Hardt arbeidende bønder
Historien viste at jezidiene er villige til å kjempe med livet som innsats på Armenias side mot landets fiender. Det har gitt folket nærmest heltestatus i Armenia.
− Ja, vi er jezidier. Men vi er også armenere, og vi kjemper med livet som innsats, understreker Knyaz og viser frem et bilde av sin eldste sønn.
− Han var med i siste sammenstøtet mellom Armenia og Aserbajdsjan i fjor, og han ble skadet.
Stemmen bærer preg av en blanding av stolthet og tristhet. For han har veldig lyst til å understreke at jezidiene ikke ønsker hverken konflikter eller vold av noe slag.
− Vi er hardt arbeidende bønder, og det er det eneste vi ønsker å være, sier bonden i det dyremarkedet dukker opp i horisonten og sola endelig
begynner å varme opp frosne menn og dyr.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 60 2021
Drapet på Dua
Æresdrap foregår også blant jezidiene.
I april 2007 rømte den 17 år gamle jezidi-jenta Dua’ Khalil hjemmefra for å være sammen med sin muslimske kjæreste. Detaljene rundt drapet på den unge jenta er omstridt, men video fra hendelsen ble filmet og lagt ut på YouTube. Den viser at Dua blir steinet og sparket til døde av en stor folkemengde.
Drapet har blitt forklart som æresdrap, utført av onkelen og fetteren hennes, som igjen fikk med seg andre menn. Det er ikke lov for jezidier å gifte seg med utenforstående. Andre forklarer drapet med sosiale problemer, hevn eller frykt for at jenta hadde konvertert til Islam og ville «drepe alle jezidier».
Denne saken ble første gang publisert 08/12 2021.
