Jens Morten lever livet sitt på nytt – på en helt spesiell måte

En liten gutt i sparkebukse står foran et åpent kjøkkenskap. Det er kakaoflekker på de lyse klærne hans, han har tåtesmokk i munnen, og det står en kaktus i kjøkkenvinduet. 

Året er 1967, og det er Jens Morten Frederiksen vi ser på bildet. I dag har han, med stor sans for detaljene, valgt nettopp denne situasjonen som det årets bilde. Essensen av 1967.

Jens Morten ser nemlig tilbake på livet sitt og broderer én begivenhet fra hvert av sine 59 leveår.

– Jeg elsker å fortelle historier, og på denne måten har jeg mulighet til å reflektere over livet mitt, forklarer han.

Ser livet sitt passere

Bunken med broderier i stuen hans teller 34 og representerer over halve livet til Jens Morten, men ikke i kronologisk rekkefølge. Akkurat nå er han i gang med å brodere et bilde av 50-årsdagen sin, da han hadde fest i hagen. Og i og med at han elsker georginer, får de naturligvis lov til å blomstre på bildet. 

Det er en mosaikk som består av selve broderiet og stoffet fra den rutete duken som ble brukt på festen, og fra sommerkjolen søsteren hans hadde på seg. For Jens Morten er detaljene avgjørende, og ingenting er overlatt til tilfeldighetene.

– Det har vært et spennende arbeid som har ført til at jeg har tenkt på alle de menneskene som har blitt en del av livet mitt. Det er så mange historier jeg gjerne vil fortelle når jeg ser livet mitt passere. Jeg kaller prosjektet for en statusoppdatering, sier han med et smil.

Bestemors høner

Jens Morten bor i Esbjerg i Danmark og har jobbet som lærer i 30 år – han underviser blant annet i billedkunst. Da han fikk ideen om å fortelle livshistorien sin gjennom broderte bilder, begynte han med to ting:

– Det ene var at jeg skrev en liste over de viktigste tingene som skjedde i løpet av de første 20 årene av livet mitt. Jeg ville være sikker på at jeg fikk en god variasjon. Og så begynte jeg med noe vanskelig, for hvis jeg allikevel syntes det var gøy, skulle jeg fortsette. Jeg valgte å brodere bestefaren min på hans røde Massey Ferguson.

Jens Morten finner bildet, årgang 1971, og peker på tre gutter på en haug med høy.

– Det er fetterne mine og meg. Bestemor er omgitt av de hvite, italienske hønene sine. Vi besøkte henne alltid på lørdager, for da lagde hun pannekaker, minnes Jens Morten.

Livets tog

Det var både utfordrende og gøy å brodere disse tidsbildene – så Jens Morten fortsatte. Han tok for seg livet sitt. År for år. Bilde for bilde.

– Jeg var 56 år, og det er jo litt. Man legger ikke merke til tiden som går fra dag til dag, men når jeg ser livet mitt passere revy, så virker det ikke så planlagt, sier han ettertenksomt.

– Jeg har kastet meg på noen tog som har kommet min vei, jeg har sagt ja til mye, og det har vært med på å prege meg, det har gjort meg til den jeg er.

Den våte sparkebuksen

Det er bare ett av årene i Jens Mortens liv som har fått to bilder. Det er 1966, det året han ble født i Aabyhøj utenfor Århus. 

Han har brodert en scene fra sykehuset da han ble født, og en fra dåpen. 

– Dåpen er viktig, for det er jo da man får navnet sitt, sier han.

Vi kommer tilbake til bildet av lille Jens Morten i sparkebuksen sin, da han står i et kjøkken anno 1967. Han kan av gode grunner ikke huske episoden, men det kan faren hans. 

– Det var en sommermorgen, og Morten gikk ut på kjøkkenet mens vi sov. Sparkebuksen hans var våt av tiss. Da han grep boksen med kakao sølte han, og det satte seg jo godt fast i den våte sparkebuksen. Da var det ikke annet å gjøre enn å legge ham i badekaret.

Les også:  Hos Marita og Torgeir har alle varene gått ut på dato

Pappa Leo Frederiksen ler hjertelig av episoden, og Jens Morten legger til:

– Og etter det kom det haspe på kjøkkendøren.

Da Jens Morten skulle gjenskape episoden med nål og tråd, måtte han ha hjelp av faren til å huske blåfargen på skapdørene. Ovnen, kjøkkenvekten og sitronene i vinduskarmen er også autentiske.

– Sitronene er med fordi jeg spiste så mange en gang at jeg holdt på å besvime, sier Jens Morten med et skjevt smil.

Les også: (+) – Jeg gikk innom jobben en kveld rundt midnatt. Synet som møtte meg på kontoret, var mildt sagt sjokkerende

Mors lilla bukser

I arbeidet med å vise det riktige bildet av barndommen sin har han kommet tettere på faren. Sammen har de jobbet frem minnene.

– Moren min hadde noen lilla bukser som jeg syntes var så flotte. Hun hadde dem på seg da vi feiret byggingen av det nye huset vårt i 1970, så jeg spurte faren min om han kunne finne et bilde derfra. Jeg satt med bildet foran meg mens jeg broderte, forteller Jens Morten. 

Han mistet moren sin da han var 25 år.

– 1991 er ikke et år jeg gleder meg til å brodere, men det kommer ikke til å bli noen kiste. Jeg fokuserer på det positive i bildene mine, sier han.

– Det var moren min som oppdaget Barneverkstedet i Århus, og det stedet fikk stor betydning for utviklingen av kreativiteten min. Jeg har aldri vært redd for å skille meg ut. Det var mange gutter som spilte fotball, men det var også mange som var litt annerledes, fortsetter Jens Morten.

– Jeg ser hvordan alt sammen har formet meg, og hvordan jeg alltid har likt å gjøre noe med hendene. Og dette her – det er det veldig, veldig gøy å holde på med.