Hvis Russland angriper Nato, vil det trolig skje herfra
Som en liten øy, mindre enn Telemark og omgitt av Nato på alle kanter, ligger Kaliningrad – et lite stykke Russland, væpnet til tennene.
I fjor høst forsvant det mest groteske minnesmerket etter Sovjet-tiden i Kaliningrad ved Østersjøen: Betongkolossen «Dom Sovetov» – Sovjets hus – ble revet etter å ha stått tomt i 30 år.
«Den nedgravde roboten» ble kolossen kalt av byens russiske befolkning, et minne om den gang Kaliningrad var utpost i et kommunistisk imperium.
Men om Dom Sovetov er borte, har imperie-vyene igjen inntatt Kaliningrad: Like utenfor Kaliningrad by ligger basebyen Baltijsk, Vladimir Putins spydspiss rettet mot hjertet av Nato. Her ligger en enorm marinebase, bunkere og trolig også lager av atomvåpen.
Potensielt springbrett
Kaliningrad Oblast er mindre enn Telemark fylke, men mer enn stort nok til å romme alt som trengs for å utløse ragnarok på kloden. Kaliningrad er for Russland som et omvendt Vest-Berlin under Den kalde krigen: En fremskutt eksklave omgitt av fiender.
Herfra kan russerne følge med på hva fienden driver med, ikke minst ute i Østersjøen. Men den lille eksklaven er også et potensielt brennpunkt og startpunkt for direkte konfrontasjoner.
Konflikter om noe så trivielt som adkomst kan skape eller utløse en krise mellom Russland og Nato.
Både Nato-ledere og russiske forsvarstopper følger utviklingen med falkeblikk når amerikanske stridsvogner ruller mot den russiske grensen. Hundrevis av polske og amerikanske soldater rykker stadig nærmere fienden, Russland.
Soldatene tilhører Natos Battlegroup Poland, og har en av sine jevnlige øvelser på polsk jord. Hensikten er å skremme russerne fra å bruke den lille eksklaven Kaliningrad nord for Polen som et springbrett til å angripe Nato i øst.
Det er her enkelte militæranalytikere frykter angrepet vil starte, dersom Russland bestemmer seg for å angripe Nato. Et angrep som kan gjøres med atomvåpen.
Russisk øy i Nato-land
Med sine 15 100 km², er Kaliningrad bare en liten flekk på Europa-kartet. Klemt inn mellom Nato-landene Polen i sør og Litauen i nord, og med direkte isfri tilgang til Østersjøen, er Kaliningrad av stor, strategisk betydning for Russland: Én av de viktigste regionene i Russland, russernes utpost mot vesten, ifølge Vladimir Putin.
Ironisk nok ble det opprinnelige tyske landområdet Königsberg gitt til Sovjet av USAs og Storbritannias ledere under Potsdamkonferansen i juli 1945 som takk for innsatsen i kampen mot Nazi-Tyskland. Området ble kjapt omdøpt til Kaliningrad og sterkt sovjetisert.
− I en krig vil eksklaven være svært viktig for russisk side. Det vil være lettere å nekte Nato-skip inn i Østersjøen, og vesteuropeiske mål er lettere innen rekkevidde, sier Tom Røseth, førsteamanuensis ved Forsvarets høgskole til Vi menn.
Kaliningrad er basen for Russlands Østersjøflåte. Eksklaven huser tusenvis av russiske soldater, og er et av Europas mest militariserte områder. Russland har utplassert Iskander-missilsystemer som kan utslette byer som Paris, London og Berlin.
Alt sammen er beskyttet av et velutstyrt luftvernsystem. At et slikt russisk maktsenter ligger langt inne på Nato-territorium, gir ifølge Røseth Nato større utfordringer i Østersjøen.
Det fordrer også et bedre missilforsvar enn om Kaliningrad ikke hadde vært russisk.
− Kaliningrad er et militarisert sted. Det er særlig utplassering av missiler og luftvern som utgjør en utfordring. Antall Iskander-missiler er usikkert, men missilene kan bære atomvåpen og har trolig en rekkevidde ut over 500 km.
Særlig det siste bekymrer, ifølge Røseth:
− Med en mulig rekkevidde på 1200 km, kan Russland nå de viktigste byene i hele det nordlige Europa.
Hybrid base
Enn så lenge forbindes imidlertid Kaliningrad med en annen type krigføring.
25. og 26. april i 2024 gjorde to passasjerfly fra Finland seg klare for landing i Estland. Plutselig mistet de GPS-forbindelsen, rett forut for landingen. Flyene måtte returnere til Finland, ute av stand til å lande på estisk jord.
Årsaken til problemene var GPS-jamming. Signaler blokkerte satellittenes mulighet for å kommunisere med flyene. Kilden ble funnet. Signalene kom fra Kaliningrad. Siden har både skips- og flytrafikk i Østersjøen blitt jevnlig rammet, og problemet har bare økt.
31. august i år ble et fly med Ursula von der Leyen, Europakommisjonens president om bord, jammet. Flyet skulle til Bulgaria, og besetningen måtte lande ved bruk av papirkart, siden GPS-signalene var satt ut av spill. Bulgarske myndigheter mistenker at Russland står bak, noe russiske myndigheter i kjent stil benekter.
NATOs akilleshæl
Den korteste strekningen mellom Belarus, Russlands allierte, og Kaliningrad går gjennom et område som kalles Suwalki-korridoren. Veistrekningen på 65 kilometer går gjennom et landlig område med skog, spredt bebyggelse og bondegårder.
Suwalki-korridoren går på tvers av den eneste landforbindelsen mellom de baltiske landene og resten av Nato. Dersom Russland stenger Suwalki-korridoren, vil de følgelig ikke bare få fri tilgang over land til sin viktige Østersjøflåte. De vil også avskjære de baltiske landene fra resten av Nato.
Korridoren er utpekt som det mest sannsynlige sted for en eventuell direkte konfrontasjon mellom Russland og Nato.
Mens Russland til stadighet har militærøvelser sammen med Belarus, har Nato utvidet øvelsesaktiviteten på østflanken. Polen og Litauen har i tillegg forsterket grensene sine mot Kaliningrad med barrikader og piggtråd, for å forsinke eventuelle fremrykninger derfra.
− Du kan aldri føle deg helt sikker når du lever i denne delen av verden med en slik nabo, har Litauens president, Gitanas Nauseda, sagt i intervjuer.
«Innsjø Nato»
Kaliningrad ble enda mer isolert etter Russlands invasjon av Ukraina og Sverige og Finland sluttet seg til Nato. Professor Stefan Hedlund, Russlands-ekspert tilknyttet Uppsala universitetet, kaller Østersjøen for «Innsjø Nato.» Han peker også på en annen utfordring for Kaliningrad:
− Kaliningrads makt har minsket etter at Russland har lagt all sin militære innsats i å ødelegge Ukraina. Nato eier nå Østersjøen.
Enn så lenge synes hybride angrep å dominere russernes militære aktivitet med utgangspunkt i Kaliningrad. For eksempel sendes fly opp fra Kaliningrad med avslåtte transpondere slik at de ikke synes på Natos radarsystemer.
Deretter flyr de tett inntil, eller krysser inn i Nato-luftrom. Hensikten med slike manøvre er ifølge Tom Røseth å beskytte russiske områder.
Nato har stående flyberedskap som jevnlig mobiliseres mot disse provokasjonene. I 2024 ble nærmere 300 slike provokasjoner avskåret av Nato-piloter. De fleste av dem skjedde over Østersjøen, og de fleste hadde utgangspunkt i Kaliningrad.
Også under havoverflaten antas Russland å bedrive hybrid krigføring. Mange viktige sjøkabler for strøm og internett, går langs bunnen av Østersjøen. Gjentatte ganger har slike blitt kuttet, noe som igjen har gitt i økt patruljevirksomhet fra Nato-landene i Østersjøen.
Frykter spredning
Innad i Nato råder stor uro for at krigen i øst kan bli til noe større med russisk seier i Ukraina. Tysklands forsvarssjef general Carsten Breuer anslo i 2024 at Russland i 2029 ville ha bygget seg opp nok militært til å kunne angripe et Nato-land.
− Tyskland må venne seg til muligheten for at vi en dag må kjempe en forsvarskamp, understreket han.
Jens Stoltenberg, på den tiden Natos generalsekretær, bekjentgjorde sin uro i en tale på Utøya i 2022:
− Om Russland vinner krigen, vil Putin få bekreftet at vold virker. Da kan andre naboland være neste ut. I denne konflikten har Nato to oppgaver. Støtte Ukraina, og hindre at krigen sprer seg til å bli en full krig mellom Nato og Russland.
Tom Røseth ved Forsvarets høgskole tror ikke et angrep på Nato er det første på Putins dagsorden dersom han lykkes i Ukraina:
− Med en følelse av seier i Ukraina, vil Moskva få økt selvsikkerhet. De vil da først og fremst være en trussel mot Moldova og Georgia.
Om Kaliningrad som springbrett til å angripe Nato direkte, sier Røseth:
− Ett scenario er at Russland tar territorier og beskytter det med atomvåpen, men det er ikke sannsynlig i dag. Russland har nok med Ukraina-krigen og makter ikke en krig mot et samlet Nato. Nato-styrker i Baltikum fungerer som en snubletråd, slike styrker avskrekker, og et angrep på disse antas å føre til umiddelbar militær støtte.
Røseth understreker hvor viktig Natos, og særlig USAs tilstedeværelse er på Natos østflanke:
− Vi har selv erfart dette i Norge, med større flåtebesøk og øvelser. Verden er i varig endring, og slike grep er rett og slett nødvendig.
Iskander
Iskander-systemet, er den største trusselen Russland retter mot Europa fra Kaliningrad.
Systemet består av flere komponenter som sammen gjør at Russland kan avfyre missiler fra skiftende posisjoner i løpet av få minutter.
Missilene fraktes på et terrenggående kjøretøy som veier 42 tonn. Missilene heves for utskytning og programmeres på selve kjøretøyet. Fra kjøretøyet blir parkert tar det kun fem minutter å avfyre et missil.
To andre kjøretøy mottar og prosesserer video fra droner som overvåker oppskytingen, samt data fra etterretning som hjelper til med å plotte inn hvor missilene skal treffe. Når et missil først er avfyrt, kan systemet avfyre et nytt innen ett minutt etter det første.
Operatørene kan også programmere missilene til å treffe et mål samtidig, og på den måten gjøre jobben vanskeligere for fiendens luftvern.
Systemet kan avfyre ulike typer missiler, og kan bære stridshoder fra 480 til 700kg. Med et 700 kg stridshode kan missilet nå ca. 500 km.
Natos kampgrupper i øst
Russlands invasjon av Ukraina har gjort det enda viktigere for Nato å være sterkt representert på den østlige flanken.
Nato har dirigert store ressurser i form av skip, fly, materiell og soldater til Natos østflanke, alt ifølge Nato selv for å demonstrere de alliertes besluttsomhet om å forsvare alliansens territorium og befolkning. Nato opprettet ulike «Battlegroups», hver oppkalt etter sin geografiske plassering.
Ifølge Nato har Russlands ulovlige annektering av Krim i 2014, og fullskala invasjon av Ukraina i 2022, fundamentalt forandret sikkerhetssituasjonen i Europa.
Som svar på dette har Nato styrket tilstedeværelsen i øst betydelig, for å være klar til å forsvare sine medlemsland i øst.
I tillegg til Battlegroup Poland, er kampgrupper opprettet i Bulgaria, Estland, Ungarn, Latvia, Litauen, Romania og Slovakia.
De åtte kampgruppene består av soldater fra hvert vertsland, samt soldater fra andre Nato-land. Kampgruppene er til enhver tid til stede i vertslandet, og er til enhver tid kampklar.
Størrelsen og komposisjonen av kampgruppene er ikke identiske. Hver kampgruppe er skreddersydd etter geografi og trusselbildet som gjelder i det landet de opererer i.
De ulike nasjonene rullerer på deltagelse i de ulike kampgruppene. Per juni 2025 deltar Norge i kampgruppe Litauen sammen med Tyskland, Belgia, Tsjekkia, Luxembourg, Nederland og selvsagt Litauen.
Kilder: DW news, NRK, Newsweek, Nato, Frankfurter Allgemeine, NBC News, US Marines, Royal United Services Institute, Store norske leksikon
