Hver festdrakt Kjerstin syr er unik

– Jeg har alltid vært glad i kreativt arbeid. Når jeg ser tilbake, skjønner jeg at drømmen om å leve av å skape har fulgt meg i mange år. Jeg storkoser meg når jeg sitter og syr – da er jeg i flytsonen, og tiden flyr, sier Kjerstin Teigen Granby (54) fra Ski i Akershus.

Hun er gift, har to voksne døtre og bor i samme kom­mune som hun vokste opp i. Sett utenfra levde hun i «hamsterhjulet» som småbarnsmor, med pendling til og fra jobb, oppfølging av barn – og søm som en hyggelig hobby ved ­siden av.

– Jeg må ha hatt det veldig travelt, sier hun og ler når hun tenker tilbake.

Hun tror gleden ved å skape var medfødt.

– Som barn elsket jeg å lage ting, enten det var smykker ­eller figurer i trolldeig. Da jeg som ung arvet mormors symaskin, ble jeg nysgjerrig på søm. Jeg bare satte i gang og sydde uten mønster, minnes hun.

Den gangen kunne man ikke google seg frem til alt, og hun ble i stor grad selvlært. Da hun selv fikk barn, sydde hun litt til døtrene, men mest til seg selv – særlig kjoler og buksedrakter.

– Etter hvert byttet jeg til en mer moderne symaskin. Det gjorde alt enklere, og jeg ble enda mer ivrig. Jeg tok et dagskurs i søm, men ellers har jeg lært gjennom å prøve og feile. Jeg studerte også klær i butikker for å se hvordan de var sydd, forteller hun.

Glad i gjenbruk

Parallelt hadde hun en sterk interesse for gjenbruk. Da Fæbrik – et fellesskap av unge syentusiaster med fokus på gjenbruk – ble kjent, begynte hun å følge dem og hente ­inspirasjon.

Hun jobbet i mange år i Oslo kommunes velferdsetat, og trivdes greit med det. Hvordan drømmen om å leve av søm vokste frem, skjedde gradvis. Et vendepunkt kom da Fæbrik lanserte et mønster for festdrakt.

– Jeg så et bilde og tenkte med én gang: Dette vil jeg prøve. Jeg likte at drakten besto av mange deler, og at det var rom for å mikse og komponere selv. Muligheten til å lage mitt eget design var utrolig inspirerende, sier hun.

På loppemarkeder og i bruktbutikker begynte hun å se tekstiler med nye øyne – med det hun selv kaller «festdraktblikket». Hun oppdaget skatter i gamle tekstiler og ble fascinert av å sette sammen ulike elementer.

For tre år siden sydde hun sin første festdrakt – til seg selv. Kort tid etter ønsket ­datteren Mathilde seg en, og deretter moren Aina. Slik ble det flere.

– Det var så gøy at jeg ­sydde en fjerde og la den ut på Finn.no. Den ble solgt med en gang, og jeg fortsatte å sy mens interessen vokste, sier hun med et smil.

Unike plagg

Hun oppdaget at mange savner tilhørighet til en bunad, og derfor ønsker seg en festdrakt.

– Festdraktene jeg syr av gamle tekstiler, ligner ikke på noe annet. Hvert plagg er unikt. I tillegg er de bære­kraftige og har levd et liv før. Responsen jeg fikk, gjorde at jeg begynte å tenke: Kanskje jeg kan leve av dette?

I 2024 sa hun opp jobben og startet firmaet «Omform design» for å satse på drømmen. Samtidig jobbet hun som konsulent med terapihunden Ludde. Da hunden døde, sto hun plutselig ved et veiskille.

– Jeg blir ikke rik av dette, men jeg har det veldig hyggelig. De siste årene har jeg også laget votter av gamle tekstiler, som klokkestrenger, åklær og broderier. Det er utrolig gøy, sier hun.

Hun leter stadig etter materialer på loppemarkeder og i bruktbutikker – både hånd­arbeidstekstiler og brukt ull, som hun bruker i vottene.

– Det føles som en skattejakt. Når jeg finner noe, tenker jeg på kvinnen som har sittet og brodert det for hånd. Slike ting finnes ikke i vanlige ­butikker.

I dag jobber hun fullt med sitt eget håndverk, omgitt av tekstiler med historie. Noen dager sitter hun ved symaskinen i opptil ti timer.

– Jeg blir lykkelig av å ­skape. Når jeg syr, kobler jeg helt av og er til stede i øyeblikket, sier hun.

I vinter stilte hun ut arbeidene sine på Hadeland Glassverk, og responsen ga henne tro på at hun kan fortsette som sin egen sjef.

– Det jeg gjør, gir mening. Vi må ta vare på og verdsette arbeidet som er gjort av kvinnehender gjennom tidene, sier hun.

Om: Omsøm

Omsøm blir mer og mer populært fordi flere ønsker å være mer miljøvennlige og redusere klesforbruket. Ved å bruke klær på nytt sparer vi ressurser og lager mindre avfall. Klærne som sys blir mer personlige og unike når de er sydd av gamle tekstiler. Kjerstin går på loppemarkeder for å lete etter gamle broderier. Det kan være veggbilder, puter eller klokkestrenger.