Hundeksperter reagerer: Trenger hunder virkelig å kjøre i barnevogn?

Mer enn hver tredje hundeeier kan forestille seg å ta hunden sin med til psykolog og på spa. Enda flere, 70 prosent, til hundesvømming. 

Det viste en undersøkelse på en hundemesse i Göteborg for noen år siden. Det er klart at eiergruppen i stor grad var forutinntatt, men det viser likevel en tydelig tendens i samfunnet.

– Ja, hundens sosiale status i samfunnet har blitt høyere, sier Janina Pfalzer, pressesjef hos Svenska Kennelklubben, SKK. Hunden ses som et familiemedlem, som man selvfølgelig kan ta med seg når man skal et sted. Dessuten bruker folk mer penger på hundene sine, sier hun.

I dag er det ofte en selvfølge at hunden skal med på restaurant. Den skal med på ferie, bo på hotell, ha eget flysete. Nylig endret Italia reglene, slik at også større hunder kan være med i kabinen i stedet for å bli transportert i lasterommet. 

Ta den med på jobb? Selvfølgelig, en hundevennlig arbeidsplass er i dag en rekrutteringsfordel.

Bilder fra Sør-Korea, hvor hunder blir trukket rundt i barnevogner, er kanskje lette å le av, hvis det ikke lå en hel del alvor bak. I Sør-Korea velger mange unge å skaffe seg en hund i stedet for å få barn, en utvikling som kanskje også er på vei hit? 

For samtidig med at fødselsraten synker, viser en ny undersøkelse fra Agria Dyreforsikring at seks av ti katte- og hundeeiere mener at deres kjæledyr helt eller delvis kan erstatte et barn i familien.

Valget om å skaffe kjæledyr i stedet for å få barn kan være påvirket av økonomiske og sosiale faktorer. Spesielt økonomisk usikkerhet og karriereprioriteringer kan få noen til helt å velge bort å få barn eller utsette det til senere. 

Samtidig endrer samfunnets normer seg, noe som gjør det mer akseptabelt å velge et liv med kjæledyr, sier områdeleder Patrik Olsson fra Agria.

Så hvor er vi på vei? Tar hundene for mye plass? Det er en del klager i Facebook-grupper om hunder som får løpe uten bånd, som «leker lystig» på badestrender, som ligger og knurrer på kafeer eller til og med angriper voksne og barn. 

Får vi også hunder i barnevogner på våre breddegrader?

Les også: Dette må du vite hvis du har lyst på hund

Vil ikke i spa

Den svenske hundecoachen Fredrik Steen mener selvfølgelig ikke at hundene sprer seg for mye - samtidig som han understreker at hundeeiere også må ta seg sammen.

– Jeg vil gjerne ha at det blir enda mer plass til hunder. Men, understreker han, så må hundeeierne samtidig ta et større ansvar for hundene sine, både når det gjelder at hunder ikke må forstyrre andre, og å respektere at det er mennesker som ikke liker hunder.

Han liker for eksempel ikke at man går rundt med en løs hund i byen.

– En hund skal etter min mening være i bånd så snart vi befinner oss blant andre mennesker. Både for å vise hensyn og ta ansvar. Her oppfordrer jeg alle hundeeiere til å bli bedre. Det er ikke kult eller tøft å gå med en hund uten bånd, det er kult å ta ansvar og vise hensyn, sier Fredrik Steen.

– Og å plukke opp etter hunden sin er rett og slett en selvfølge.

Janina Pfalzer fra den svenske kennelklubben er enig:

– Hvis vi hundeeiere ikke oppfører oss ordentlig og viser hensyn, risikerer vi en negativ reaksjon, sier hun.

Heller ikke tendensen til å menneskeliggjøre hunder er god, mener Fredrik Steen og Janina Pfalzer, som ikke vil se hunder i barnevogner.

–Det er dessverre en utvikling som bekymrer meg. En hund setter ikke pris på forskjellige spa-behandlinger og andre ting som vi mennesker finner på. En hund har behov for bevegelse og mosjon, aktivering og lange skogturer for å ha det bra, sier Fredrik Steen og fortsetter:

– En hund er fantastisk selskap og fantastisk å leve sammen med. Men at en hund erstatter barn, gjør sannsynligvis verken hunden eller hundeeieren noe godt. 

Et barn er et barn, en hund er noe helt annet. Det bør man tenke over og forstå, før man bestemmer seg for å skaffe seg et dyr, som faktisk er et rovdyr - hunden, avslutter Fredrik Steen.

Janina Pfalzer er enig:

– Det er en tendens, som vi kaller disneyfisering av hunder. At man ser dem som små mennesker med menneskelige følelser og behov. Risikoen er at vi forventer menneskelige reaksjoner og straffer hunden for å oppføre seg som en hund.

– Noen ganger er det som om den gamle ”hundekunnskapen”, som vi tidligere fikk med oss som barn, i stor grad er forsvunnet, sier Janina Pfalzer.

Les også (+): Du tok meg med storm og vi flyttet sammen. Da dukket de skremmende sidene dine opp

Viktige små møter

Forfatteren Göran Greider var en gang en «fullblods katteperson». Når han så en hund som ikke var i bånd, pleide han å stoppe og rope til hundeeieren: «Sett bånd på hunden, for pokker. Ellers ringer jeg til politiet».

Hvis det ikke var fordi han i dag er delvis omvendt, hadde han kanskje vært en god talsmann for «hunder - kjenn deres plass». Men da han så inn i hunden Stinas mørkebrune øyne, var han solgt. Et blikk fra den engelske springer spanielen var nok.

– Ja, slik var det, sier han. Jeg falt pladask med en gang. Det var som å se inn i en annen svimlende bevissthet.

Han har en forklaring på vår kjærlighet til hunden:

– Hunden har vært vår ledsager i nesten 20.000 år. At vi kan få et så nært forhold til en annen art, er grunnen til vår kjærlighet, tror jeg. Det er en harmoni, en akkord, som klinger harmonisk mellom oss.

Derimot må det være en grense for vår dilling med våre kjæledyr, mener han - vi kan aldri sette et hundeliv høyere enn et menneskeliv.

– Jeg har møtt mennesker som holder hunden sin i live for enhver pris og kanskje betaler hundretusenvis av kroner for det. Der må du som eier tre inn og ta et ansvar.

– Vi skal ta godt vare på hundene våre, men ikke overdrive det. Å se en hund i en barnevogn er galskap - det er jo helt imot naturen.

Mulig å møtes på midten?

Så kanskje kan hundeeiere og hundemotstandere møtes på midten. Kanskje spørre vennlig før man krever å få hunden med på restauranten? Kanskje neste gang spørre nysgjerrig om man kan klappe naboens hund i stedet for å... ja, bjeffe opp?

– Alle situasjoner hvor mennesker er vennlige mot hverandre, er gode for samfunnet. Det øker tilliten. At det hver dag skjer kanskje milliarder av små hundemøter, hvor vi mennesker oftest sier vennlige ting til hverandre, skaper et fellesskap på tvers av skiller, en samhørighet, mener Göran Greider.

– Jeg vil gjerne si at disse små samtalene bærer samfunnet. Hunder kan hjelpe oss med å innse at vi mennesker ikke er skapningens herrer, men at alle rundt oss er noe verdt.

Så man må nok bare nyte situasjonen. De søte/besværlige/bjeffende/ «vi vil være med overalt»-dyr er her for å bli – og det blir bare flere og flere av dem.

– Det blir rett og slett en mye gladere stemning så snart hunden er med! sier Göran Greider.

Hvis vi hundeeiere ikke glemmer båndet.

Denne artikkelen ble først publisert på alt.dk og er en redigert versjon.