Helga er 89 år og student: Leser 170 bøker i året

– Det hender jeg får dårlig samvittighet for å ta plassen til en ung student, men det er så kjekt å ha noe å fylle dagene med. Jeg har jo heller ikke lyst til å takke nei til en studieplass bare fordi jeg er gammel. Det er ikke tid til å utsette ting.

Helga fyller 90 år til neste år. Innen den tid, satser hun på å ha bestått universitetseksamen i kinesisk. Hvis hun da ikke bestemmer seg for å ta en master i tysk. Eller skrive bok.

– Jeg tviler på at jeg går løs på en master, men jeg liker å fylle dagene mine med noe betydningsfullt. Det er så lett å bli ensom i min alder, sier Helga og prater på inn- og utpust.

Hun sier at jeg må si fra hvis hun prater for mye, for det er så mye å fortelle og så kort tid å gjøre det på. Årene går så fort, og det er ennå så uendelig mye hun vil se, oppleve og lære.

Fra Estland til Røa

Akkurat nå studerer Helga ­italiensk grammatikk og kinesisk historie.

– Jeg ville så gjerne lære det kinesiske språket. Men studiet starter ikke før til våren, så da lader jeg opp med kinesisk historie, sier den energiske damen.

I vårsemesteret studerte hun tysk. Tidligere har hun lært seg russisk og latin. Engelsk og nederlandsk falt naturlig ­siden hun allerede som barn flyttet fra land til land.

Først Estland, deretter Nederland hvor hun bodde i mange år med sine norske foreldre. Helgas fire år eldre søster bor der fremdeles. Men til slutt endte Helga opp i Norge.

– Jeg ble født i Estland i 1936, men da russerne kom til Baltikum i 1940 måtte vi rømme til Norge. Jeg bodde på Røa i ni år. Da flyttet vi til Nederland.

Barn og studier

Helga var 13 år gammel og skulle lære et nytt språk og et nytt folk å kjenne. Årene etter annen verdenskrig var som manna fra himmelen for ei jente som Helga. Mange nederlendere kom hjem fra indonesisk fangenskap og snakket litt indonesisk, det var fremmede ord som Helga lagret i minnene.

Mangfoldet i disse årene var enormt, og den uvanlig ­lærenemme jenta lærte, husket og forsto. Hun fikk hoppe over noen klassetrinn og fullførte videregående skole innen hun var 16 år. Da familien var på besøk hos noen venner i Frankfurt, ble Helga værende i Tyskland som au pair og ­lærte seg tysk.

18 år gammel dro hun tilbake til Nederland og begynte på sykepleierutdanning.

– En dag fikk vi opplæring i operasjonsstuen. Det jeg så og lærte der, gjorde at jeg ville vite mer om kroppens anatomi, sier Helga.

21 år gammel var hun ferdig utdannet sykepleier, men drømte om å studere medisin. Derfor tok hun artium ved siden av jobben som sykepleier.

– Samtidig drømte jeg om å få flytte tilbake til Norge. En dag oppsøkte jeg en liten norsk koloni i Holland, banket på døren og sa at jeg var norsk. Om jeg kunne få bli med dem, sier Helga som snart fikk sitt ønske om Norge oppfylt.

For i denne norske kolonien møtte hun en norsk mann som også ønsket å flytte hjem til Norge. De ble forelsket og ­giftet seg bare seks måneder senere.

– Et lykketreff, og dessuten en praktisk måte å komme tilbake til Norge på.

60-tallet ble travelt med bryllup, nytt liv i Norge og tre barn. Men Helga var fast bestemt på å lære mer om ­anatomi og tok fatt på medisinstudier. Tross travle dager, klarte hun å gjennomføre ­studiene og tok eksamen i 1973.

– Jeg ble patolog og jobbet ved Gades Institutt i Bergen til jeg gikk av med pensjon. Som patolog lærte jeg mye om hva som skjer i kroppen og hva som gjør at vi eldes. Å være patolog innebærer ikke bare obduksjoner av lik, sier Helga som også underviste.

Noe hun ikke var så glad i.

– Jeg har aldri tenkt at jeg kan så veldig mye, sier Helga.

Lykke å snakke russisk

Etter hvert ble Helga Maartmann-Moe seksjonsoverlege for obduksjonsstuen på patologisk avdeling ved Gades Institutt.

Som pensjonist har Helga utnyttet tiden godt. Hun har alltid funnet stor ­glede i å lære og har fremdeles et uendelig behov for å tilegne seg kunnskap og prøver å forstå andre kulturer, aller helst på deres eget språk.

– Jeg kjente på litt lykke­følelse før i dag da jeg sto på bussholdeplassen sammen med en russer. Da måtte jeg jo snakke russisk, sier Helga Maartmann-Moe og ler.

Det er ikke hver dag hun får utøve språkkunnskapene sine. Likevel vil hun gjerne lære enda flere språk.

– Hvor mange språk kan du?

– Oi, det er vanskelig å svare på. For hva vil det egentlig si å kunne et språk? Jeg kan vel påberope meg norsk, tysk, hollandsk og engelsk. Men jeg har jo lært andre språk også, som latin, gresk, norrønt språk og russisk. Men jeg vil ikke påstå at jeg KAN disse.

Hun er opptatt av å forstå. Som det å skjønne hvordan et ord oppstår. For eksempel ­ordet soldat. Eller sabotasje.

– Soldat kommer av ordet soldi som betyr penger. Soldat betyr «den du betaler». Sabotasje kommer fra ordet tresko. Disse kastet de i maskinene for å ødelegge, derav sabotasje.

Bøker og strikkepinner

Helga er utadvendt, smilende og sosialt anlagt. Men hun trives også godt alene. Kanskje ikke så rart, siden hun bruker mesteparten av tiden til å lese.

– Jeg solgte huset for noen år siden og kjøpte denne ­leiligheten. Her stortrives jeg, sier hun og nikker mot alle ­bøkene i hyllene.

I den nye leiligheten har Helga god plass til seg selv og bøkene sine. Det er ikke så mye plass til bilder og kunst, for veggene er stort sett kledd med bokhyller. Barnebarnet er møbelsnekker og har bygget to store bokhyller til bestemor, hver på seks kvadratmeter.

For plassen i leiligheten må utnyttes maksimalt så klart.

– Jeg er veldig stolt av det han har fått til her inne, sier lesehesten.

Les også: (+) To spente gutter på åtte og ti skal få være med far i skogen. Høygravide Dagny vinker dem av gårde. Akkurat denne dagen skjer den fatale ulykken

Innerst i et hjørne i stua, står en lenestol med en leselampe ved siden av. Lese­kroken, antar jeg. Men nei da, dette er strikkekroken. For det ene Helga Maartmann-Moe er lidenskapelig opptatt av ved siden av å lese, er å strikke.

– Jeg har nettopp strikket denne. En venninne av meg likte den så godt, at jeg måtte strikke en til, sier hun og tar på seg en varm strikkegenser.

Hun er nøye på at hun ikke blir sittende i godstolen for lenge. Det er så lett og bli sittende, men Helga vet hvor viktig det er å være aktiv. Både hode og kropp trenger daglig vedlikehold.

Den første boken

Helga er glad for at hun har hatt god helse og godt humør stort sett hele livet. Men 50-årene likte hun ikke. Da ble hun skilt fra sin daværende ektemann.

– Jeg var ikke ung, men ­heller ikke gammel. Jeg hadde vanskelig for å tilpasse meg og jeg ble selvopptatt og egoistisk. Jeg ble kjent med flere menn, men jeg ble ikke forelsket. Jeg flyttet riktignok sammen med en mann, men etter noen år ble behovet for å være alene for stort, så vi flyttet fra hverandre.

Helga Maartmann-Moe ­leser 170 bøker i året. Hun hevder at hun ikke har spesielt god hukommelse, men hun husker i det minste den første boken hun leste.

Det var «Solen går bak åsen» av Jacob Brinchmann, en diktbok for barn som begynner sånn: «Lufta blir så skarp og kald, sola går bak åsen. Det er kveld i fjøs og stall, dyra står på ­båsen». En nydelig liten barne­bok som fremdeles er å oppdrive på nb.no på nett.

Akkurat nå leser Helga ­bøker om Donau og Volga, om islam og Putin. Men hun er også glad i fantasy-bøker og krim. Og jo mer hun leser, jo mer skjønner hun at hun ikke forstår.

– Jeg prøver jo å forstå, men det eneste jeg forstår, er at jeg ikke forstår.

Vil skrive bok

Helga Maartmann-Moe, som fyller 90 år til neste år, vet at alt har en ende. Derfor er hun lykkelig over å våkne hver morgen og kjenne seg frisk og rask.

– Jeg er så glad for at jeg kan hoppe ut av sengen når jeg våkner. Jeg er takknemlig for hver dag. Min søster er 93 nå. Min far ble 86, da var han fornøyd og ville ikke mer. I Holland er det mulig å velge selv når du skal dø. Det mener jeg bør være menneskerett for alle. Selv vet jeg hvor gammel jeg er, og jeg planlegger aldri mer enn en uke frem i tid, sier Helga som dermed motsier seg selv lite grann.

Les også: (+) I nesten 80 år hadde søsknene fått være i fred i sin egen lille verden på gården øverst i dalen. Så skjedde det ufattelige

For hun har da vitterlig tenkt å studere ett år til. Skal hun få eksamen i kinesisk, må hun planlegge frem til eksamen neste vår. Og ungdommelige Helga har ikke tid til å dø med det første, for det er så mye hun må gjøre først.

– Jeg tok bachelor i tysk nå i vår. Jeg har ikke bestemt meg for om jeg også skal ta en master, men da vil jeg jo være over 90 før jeg er ferdig, ler Helga som ikke tror det blir noen master med det første.

– Jeg er heldig som har en enorm energi, det har jeg alltid hatt. Jeg skulle gjerne ha danset mer, eller gått i fjellet. Men det har jeg ikke tid til. Jeg er altfor glad i å sitte her hjemme, eller i lesesalen, og lese. Og forresten, når jeg tenker meg om, så tror jeg at jeg har lyst til å skrive en bok også. Om kommunikasjon. Det er så lett å misforstå hverandre.