HJELPER ANDRE:
Hans Olav (97) har hjulpet folk hele livet. I koronatiden trådte han til igjen
Hans Olav ble fengslet under andre verdenskrig, var feltlege under Koreakrigen og har jobbet som lege i Norge, Japan, Etiopia og USA. Nå ror han for Flyktninghjelpen.
Livet består av små og store valg, noen er planlagte, andre bare skjer. De fleste av oss lever ganske alminnelige, udramatiske liv.
Når du kikker nærmere på Hans Olav Riddervolds (97) liv, ser du at han utfra sine valg, har vært betydningsfull for mange. Og selv i en voksen alder av 97 år har han energi til å fortsette å gjøre det han lever for: Å hjelpe.
9. april 1940
La oss ta et hopp tilbake til starten i Kirkenes, 21. februar 1923, der faren var Julius var lege. På grunn av konkursen i Sør-Varanger flyttet familien til Sauda.
– Jeg vokste opp med tre yngre søstre, to av dem lever fortsatt. Til å begynne med var far den eneste legen der og han hadde veldig lange arbeidsdager, med mange daglige sykebesøk, med bare en liten pause til middag og middagshvil, forteller han.v
Så kom krigen og etter 9. april 1940 ble det store forandringer, okkupasjon, elendighet, nazister og Quisling.
– Under okkupasjon mistet jeg min beste venn som ble torpedert i Atlanteren. Dessuten ble fabrikkens leder, far til en god venn, og ytterligere en som var leder av en liten gruppe, sendt til Tyskland hvor de døde i konsentrasjonsleirer. I tillegg ble to av mine «venner» nazister, og begge falt på østfronten i tysk tjeneste. Alt dette satte jo varige merker på oss alle og farget livene våre. Men Sauda var tross alt et godt sted å vokse opp og jeg hadde gode foreldre, forteller han.
Les også (+) Den utrolige historien om fylleslaget på sykehuset i Kristiansand
Ulykken på verkstedet
Da andre verdenskrig begynte, måtte han flytte til Lillehammer for å få artium. Der var det flere tyskere enn nordmenn.
– Jeg skulle ta eksamen i tysk i 1941 og i et friminutt «bumpet» jeg skulderen til en tysker og endte opp med å åke rett inn for to dager, pluss å bli utestengt fra skolen i to uker. Det samme skjedde med to som skrev ut det engelske flyvåpenets valgspråk – per ardua ad astra – som også var skolens valgspråk, på frakkene sine. I 1942 ble lærerne sendt til Kirkenes og skolene stengt. Jeg hadde ikke gode nok karakter i norsk og måtte ta artium på nytt i 1943.
Kort tid etter reiste han hjem til Sauda og fikk jobb på et verksted. 1. april 1944 kuttet han delvis av tommelen, som han puttet i munnen, syklet hjem med, og som ble sydd på igjen av faren.
Les også: «Der ingen skulle tru»-Jon (81) skulle feire enda en jul alene. Så fikk han en uventet telefon
Fritt Norge
Hans Olav smiler mye når han tenker tilbake og skulle vi delt alt han forteller, kunne vi ha fylt en bok.
I september 1944 flyktet han til Sverige med et ikke godkjent grensepass. Dagen etter het han Ola Revhaug.
Ferden gikk så videre til England. Tiden var preget av frykten for angivere, dagene på en hytte inni skogen ved grensen, venteleiren og flyreisen til Skottland.
Alt er naglet fast i hukommelsen til Hans Olav.
– I dag husker jeg best da freden kom til Edinburgh 7. mai 1945. Offisielt kom freden ett minutt over midnatt 9. mai, men vi følte den da, ett døgn tidligere. Vi dro hjem med et troppetransportskip fra havnbyen til Glasgow og hadde en jager på hver side på ferden over til Norge. Da vi kom opp Vestfjorden, inn i Tjeldsundet i midnattssol, spratt norske flagg opp på begge sider; Norge var fritt. Tenk at jeg fikk oppleve det!
Les også: Steen (55) bruke klisjé-sjekketriks nummer én – og det virket!
Ut som feltlege
I 1951 fikk han endelig sin embetseksamen i medisin. I mellomtiden hadde han også giftet seg og sammen fikk de tre døtre.
– Da Korea-krigen begynte i juni 1950 bestemte jeg meg for å reise ned og bidra som feltlege, forteller 97-åringen.
–Når jeg tenker tilbake, husker jeg mye som var tungt og vanskelig, men først og fremst har jeg med meg de gode opplevelsene, menneskene vi reddet og hjalp.
Hans Olav dro siden tilbake til Norge hvor han begynte som lege på Lovisenberg sykehus i Oslo. Siden videreutdannet han seg innen røntgen.
– I 1956 ble jeg sendt til Suez under Suez-krisen, etter det var jeg i en periode overlege i Hammerfest hvor de alltid manglet spesialister innenfor røntgen. I 1959 dro jeg tilbake til Korea og Seoul hvor jeg jobbet på et universitetssykehus etablert av de skandinaviske landene.
Les også: Sigmund (77) driver trøndersk «ambassade» i hovedstaden
- Norwegian Mobile Army Surgical Hospital, NORMASH, var det norske feltsykehuset i Korea
- Fra 1951 til 1954 var det en del av FNs engasjement under Koreakrigen. Lå operasjonsmessig under USAs åttende armé
- I alt 623 nordmenn tjenestegjorde i NORMASH
Kilde: Wikipedia
Anna Greta og Roma
Ekteskapet var utfordrende, men Hans Olav understreker at han var fryktelig glad i de tre jentene sine. Da han reiste tilbake til Korea var planen var at han skulle være der i ett år.
Kontrakten ble forlenget og underveis møtte han den svenske sykepleieren Sigrid Anna Margareta Wallin, eller Anna Greta som hun ble kalt.
– Situasjonen var komplisert, medgir han.
Senere da han dro tilbake til Sauda og ble sjef for røntgen, dro Anna Greta til Etiopia for å jobbe på et sykehus drevet av svensk utviklingshjelp.
Da Hans Olavs skilsmisse var endelig, giftet de seg midtveis mellom Addis Abeba og Norge; i Roma. Og så dro han etter henne til Etiopia.
– Det var en fantastisk tid da Haile Selassie fortsatt var keiser og leder av landet.
Det er Hans Olav som forteller historien deres. Det skyldes at Anna Greta har hatt noe svekket hukommelse de siste årene. Men da vi snakker om da de møttes, husker hun og et godt smil brer seg over hele ansiktet.
– Jeg var veldig kjær i han, og det er jeg fortsatt, sier hun og legger hodet inntil pannen hans.
Les også: Ida (36) har havnet i livsfare to ganger
Vingård i Virginia
Da de dro hjem fra Etiopia april 1965 var de blitt en liten familie med sønnen Julius. Turen gikk videre til USA og Virgina, hvor de ble boende i 50 år og fikk barna Leif og Anna Maria.
Ved siden av jobben som radiolog på University of Virginia’s School of Medicine i Charlottesville, kjøpte de seg en vingård de kalte Vinland Vineyards.
Tilbake til Norge
– Da datteren min og mannen hennes spurte om vi ville komme og bo sammen med dem her på Nordstrand, måtte jeg først tenke meg godt om. Men fordi flytting var det beste for Anna Greta, ble det sånn. Når du er mann og kone må du passe på hverandre, sier han.
Nå har de gode dager i generasjonsboligen sammen med familien.
Hans Olav har startet på et nytt eventyr; å ro inn penger til Flyktninghjelpen.
– Det er ganske utrolig at jeg i en alder av 97 år fortsatt kan hjelpe. Etter at vi startet innsamlingen nærmer jeg meg 500 kilometer, og det gir penger til Flyktninghjelpen. Jeg kan ikke slutte nå, sier den spreke 97-åringen.
Facebook: Her kan du følge prosjektet hans og gi et bidrag hvis du vil.
Denne saken ble første gang publisert 11/12 2020, og sist oppdatert 14/12 2020.
