Godteriet som forsvant
Husker du sjokoladene Lohengrin, Opal og SOHO? Her er godteriet vi elsker – og savner.
Nordmenn elsker godteri! Tall fra Den nasjonale folkehelseundersøkelsen (2021) viser at 30 prosent av oss spiser sjokolade og godteri minst tre ganger i uken og 41,5 prosent spiser det en til to ganger i uken.
Godteri er mest populært i helgen. Faktisk dobler innkjøpet av godteri seg mot slutten av uken.
Såkalt lørdagsgodt er et norsk og svensk fenomen, skriver NRK. På slutten av 1940-tallet gjennomførte svenske forskere en omfattende studie som skulle vise om sukker fører til hull i tennene. At studien ble gjennomført på pasienter på en institusjon for psykisk utviklingshemmede er en mørk del av denne historien.
Se video: Alexandra Joner: - Han er den fødte far
I 1953 konkluderte forskerne med at ja, sukker gir hull i tennene. Etter dette gikk myndighetene ut og anbefalte å spise mindre sukker. Rådet var enkelt: Bare spis godteri på lørdag.
Norge kopierte rådene, og lørdagsgodteriet var født.
Godterihistorie
Landets første sjokoladeprodusent var Carl Crafft i Oslo i 1852. Crafft kom fra Danmark til Christiania i 1837. Han var farmasøyt og var kjent for sine såper og parfymer. I 1852 kjøpte han en dampdreven sjokolademaskin fra Frankrike
«Dampchocolade forarbeidet i de beste franske maskiner paa Granit», skrev han på en reklameplakat samme år.
I 1876 startet brødrene Ottesen opp Chocolade- og Bonbonfabrik, og i 1889 etablerte Fredrik Christensen fabrikken Freia. Sistnevnte ble oppkalt etter Christensens kone Frida.
Senere kom blant annet Kiellands Dropsfabrikk i Oslo i 1891, Brynild i Fredrikstad i 1895, Minde i Bergen i 1898, Bergene Chokoladefabrik i Oslo i 1906 og Munken Chokoladefabrik A/S – senere Nidar – i Trondheim i 1912.
Gode, gamle favoritter
Mange godterimerker har overlevd i årevis. Freia Melkechokolade ble skapt i 1906, og den ble kalt «Europas bedste spisechokolade».
Da sjokolade kom på markedet igjen etter andre verdenskrig, endret produktet navn til Freia Melkesjokolade.
Mokkabønner kom i salg allerede i 1917, men ble først solgt i løsvekt. I 1926 kostet en kilo Mokkabønner 5,40 kroner.
I 1936 ønsket Nidar å lage porøs melkesjokolade. Resultatet ble Stratos, som fremdeles er en favoritt hos mange.
Kvikk Lunsj ble lansert i 1937, men ble ingen umiddelbarsuksess. Det første partiet ble nemlig laget med mørk sjokolade. Da sjokoladen kom med lys sjokolade kort tid etter, ble den nordmenns turfavoritt.
Gelétrøffel slo an med sine tre lag med trøffel, gelé og marsipan. Sjokoladen kom på markedet i 1939, og skiftet navn til Troika i 1971.
Japp kom i butikkene sommeren 1949, som den første store sjokoladenyheten etter krigen.
I 1955 kunne vi første gang dele en Smil. I starten hadde sjokoladen ovale biter, men i 1977 fikk bitene den formen de har i dag.
De som ble borte
Det finnes også sjokoladetyper som har forsvunnet fra butikkene. Noen blir savnet, andre er for lengst glemt.
Lohengrin var en mørk sjokolade med romkrem. Sjokoladen ble produsert av Freia fra 1911 til 2019. Første gang den ble solgt, var under premieren på Richard Wagners opera med samme navn på Nationaltheatret i 1911.
Først noen år senere ble sjokoladen lansert i vanlige butikker. Lohengrin ble designet av Henrik Bull, arkitekten som også hadde tegnet Nationaltheatret.
Opal var en søt bringebærsjokolade som ble lansert av Bergene. Sjokoladen hadde kremgelé med bringebærsmak og ble produsert fra midten av 1950-tallet til 1989.
Bergene Konsul var en sjokoladeplate fra Bergene Chokoladefabrik. De kunne friste med «Ekstra kvalitet» på emballasjen, og på baksiden sto det «Alltid no godt fra Bergene».
To småsjokolader som ikke kostet stort, men som smakte nydelig, var Riegel og Hasla fra Freia. Riegel var en søt melkesjokolade og Hasla hadde biter av hasselnøtter. Riegel kom på markedet allerede i 1901, men i 1999 var det slutt for begge to.
Tøff var en liten karamellsjokolade fra Nidar som bare kostet 50 øre. Den kom i 1965 og hadde slagordet «Er du teen – tar du tøff!».
Forsvunne favoritter
En favoritt hos de litt yngre, var fruktpastillene Tusenfryd. Pastillesken ble tatt ut av produksjon i 1998.
En enda nyere favoritt, er SOHO. Yoghurtsjokoladen kom på markedet i 1998, og ble fjernet i 2001 på grunn av dårlige salgstall.
Dette gikk ikke forbrukerne med på, og i 2012 ble sjokoladen relansert. Men interessen var ikke så stor som Nidar håpet, og i 2014 ble SOHO igjen tatt av markedet.
Krembanan fra Nidar forsvant i 2019, etter å ha vært i salg siden 1957. Nidar kjøpte en helt spesiell maskin som kunne lage krummet sjokolade, og denne ble brukt til å lage denne originale sjokoladen. Men da maskinen tok kvelden, gikk det samme vei med sjokoladen.
Toy var riktig nok en tyggegummi, men med tanke på at tyggisen inneholdt sukker, regnes den vel egentlig som godteri. Toy kom i 1934, men da vi fikk sansen for sukkerfri tyggis gikk det stadig dårligere for Toy. I 1998 forsvant tyggisen fra butikkene.
