Edna (92): – Drikker champagne hver dag

– Jeg takker aldri nei til et nachspiel og er sjelden i seng før klokken fire om natten. Jeg spiser masse hvitløk og putter noen fedd i nesen når jeg er forkjølet. Jeg går på jobb stort sett hver kveld og holder meg med unge mennesker, svarer Edna når vi etterspør hemmeligheten bak et så vakkert og sprudlende ytre. 

– Også drikker jeg champagne hver dag, føyer hun til. 

Jane Fonda i oppvasken

– Jeg tror det er sunt å jobbe så lenge man kan. Da holder man seg i gang, sier damen som bokstavelig talt har vært på farta siden hun var atten år og ble første norske kvinne som vant NM på rundbane for speedwaysykler i 1951.

Siden har det gått slag i slag. De siste femti årene har hun drevet en av de mest ­populære restaurantene i Saint-Tropez på den franske rivieraen. Hun har servert stjerner som Brigitte Bardot, for øvrig en god venninne, Jane Fonda, som hjalp til i oppvasken, Sean Connery, tidligere James Bond, Frank Sinatra og et hopetall norske kjendiser, som alle har blitt hennes gode venner.

Elsker Wenche

– I kveld skal jeg på show med Wenche Myhre i Askim, hun vet ikke at jeg kommer, så det blir bare den overraskelsen, fniser Edna henrykt.

– Jeg elsker Wenche, vi har kjent hverandre i alle år. Hun er bare så god. Men jeg kan ikke bli sen, skal jo på «God morgen, Norge» i morgen. Blir ikke noe nachspiel på meg i natt, nei, ler fruen og strekker seg etter en mobil som gir fra seg noen hissige hundebjeff.

– Det er Terje, den må jeg bare ta, unnskylder Edna.

Terje, ja, altså Terje Schrøder (komiker og dragartist red.anm.)

– Han er bare en så god venn. Ringer på julaften og ønsker meg god jul, og sånt. «Hallo, Terje», hilser Edna strålende og slår av en prat. 

Ednas champagne 

Hun har invitert oss hjem i barndomshjemmet på Ormøya i Oslo. Huset er fylt til randen av vakre møbler og tusen ­minner. Det er her hun holder til når hun vil hjem og lade batteriene, og ikke minst – besøke alle sine norske venner. Edna har mange av dem. 

 – Jeg er enebarn, men venner har jeg aldri manglet, sier hun og ber datteren Carola setter over kaffen. Eller hva med et glass champagne? Hun har sitt eget merke, Cuvée Edna – kan det smake med bare et lite glass kanskje?

Vi må takke nei, men inviteres sporenstreks til å oppsøke «L’Esquinade», den rustikke restauranten hun eier og driver i Saint-Tropez sammen med sønnen Manuel. I år feirer de femti år. Det har vært en sammenhengende fest og en fryd, men selvfølgelig også hardt arbeid og tidvis mange bekymringer, som under pandemien, for eksempel, og for ikke å snakke om stormen i 2012. 

Blåste på havet

– Under pandemien kunne man nesten ikke gå utenfor døra i Frankrike, sukker Edna.

Ikke en gjest å se på to år. En annen gang blåste nærmest hele restauranten på havet. Det var i 2012, mens Edna var i Norge for å lansere sin egen champagne. Bord og stoler, terrasser og hele vegger blåste rett til havs, og havet trengte seg inn på kjøkkenet. 

– Rett og slett forferdelig. Vi hadde hatt stormer tidligere, men den i 2012 slo alle rekorder. Heldigvis kom vi oss på bena igjen, mye takket være gode venner, medgir Edna.

Nedleggelse

Noen år senere truet nedleggelsesspøkelset. Plutselig ville franske myndigheter rydde opp i rivieraens mange strand­restauranter, og Edna fryktet at slutten var nær. Hun skrev sågar brev til president Macron for å be han om å spare de legendariske restaurantene langs den populære Pampelonne-stranda. Svar ­uteble, men Edna holdt likevel stand. «L’Esquinade» overlevde striden og kan fremdeles by på havets frukter og fruens egen champagne. 

– Vi måtte flytte oss litt lenger opp fra stranden og over gaten, det var ingen lykke, men vi er da her fremdeles, stråler Edna.

På lørdag drar hun ned igjen. Den franske bilen står parkert utenfor inngangsdøren, men det er lenge siden Edna kjørt bil fra Ormøya til Saint-Tropez. Nå blir hun hentet av enten datteren eller en god venn og kjørt til Gardermoen for å gå om bord i flyet til Nice. Og godt er det, for ryggen har slått seg litt vrang.

Søstrene Rubinstein

Edna har alltid vært naturlig blond og blåøyd, uten at det må forveksles med naiv. Hun er en dreven forretningskvinne, opplært av sin far. De isblå øynene har hun arvet av sine norske foreldre som traff hverandre i Hamburg før krigen, der mamma jobbet i sjømannskirken og pappa drev business. 

Hver morgen når hun står opp, som regel ved titiden, ­legger Edna en helt perfekt makeup. Øynene er nydelig rammet inn av sort eyeliner og blå skygge. I dag har leppene fått et lett strøk av en glossy stift og neglene er røde med pynt på tuppen. Hun er kledd i en sort, skimrende buksedress, har oppsatt hår og flotte ringer på seks av ti fingre. Edna kan virkelig kunsten både å kle seg og å sminke seg, men så er hun da også utlært hos den store skjønnhetsdronningen Helena Rubinstein i London. 

Fikk hudkreft

– Jeg dro til London for å lære om skjønnhetspleie. Fikk plass hos søstrene Rubinstein. Vet du, de damene gikk aldri utenfor døren. For det første jobbet de døgnet rundt, og dessuten visste jo de at for mye sol skadet huden. Tenk deg det. Da jeg var ung, visste vi ikke slikt. Vi solte oss med blanke krager rundt halsen for å bli ekstra brune. Jeg solte meg altfor mye i mange år, og til slutt fikk jeg hudkreft, men det gikk heldigvis bra. Nå ­passer jeg på huden. Og tro det eller ei, jeg har fremdeles draget på yngre menn, sier Edna muntert og byr på skinke, ost, gåselever og konfekt.

– Før pleide jeg å lyve på alderen, men nå gidder jeg ikke mer, og det er deilig. Man blir litt mer avslappet med årene.

Jetsettlivet 

Selv om Edna har levd livet blant store stjerner, har hun alltid beholdt beina på jorda. Snobberi er det verste hun vet.

– Pappa sa alltid «bli aldri høy på deg selv, Edna». Han hadde høy arbeidsmoral og minnet meg ofte på at penger ikke daler ned fra himmelen, man må jo jobbe for dem. Det gjorde han, og det har jeg gjort bestandig.

Ednas far var grosserer i grønnsaker og leverte førsteklasses varer til de fineste restaurantene i hovedstaden og til Slottet. På kveldene satt han ved det store skrivebordet i stuen og gjorde regnskap. Skrivebordet hans står i stuen fremdeles, og av og til kan Edna høre både mamma og pappa i huset. 

– Jeg snakker ofte med dem. Jeg er aldri alene her, forteller Edna, som fremdeles kaller Ormøya for hjemme, mens Saint-Tropez er Saint-Tropez. 

Da hun dro ut i verden som tyveåring, var det aldri planen å bli borte for bestandig, men så slo kjærligheten ned som en bombe i Paris. Det var der hun traff ektemannen Roger Urbini. 

På kokkeskole 

Etter tiden i London med skjønnhetspleie, bestemte Edna seg nemlig for å gå på kokkeskole i Paris.

– Meningen var at jeg skulle begynne på den kjente kokkeskolen «Le Cordon Bleu» for å lære å lage sauser, men jeg kom aldri så langt. Allerede første dagen i Paris traff jeg Roger. Det sa bare pang. Han var skredder, men drev nattklubb både i alpebyen Megève og i Saint-Tropez. Vi giftet oss, og siden åpnet jeg, ved hjelp av mamma og pappa, en restaurant i Saint-Tropez. Det var sånn det hele begynte, forteller Edna.

Utroskap kan tåles

– Ekteskapet var turbulent, men vi holdt ut. Jeg er sterkt imot skilsmisse, men en utroskap nå og da kan man tåle. Roger var utro, men egentlig var nok jeg verst, ler Edna.

Nå har hun vært enke i seksten år, men er fremdeles på jobb i restauranten sammen med Manuel, det vil si mest for å besøke gjestene og sjekke at alt går sin gang, noe det alltid gjør med sønnen ved roret. Både Carola og Manuel er vokst opp mens foreldrene drev nattklubb og restaurant. 

– Det var en morsom oppvekst med mange flotte mennesker, minnes Carola, som er utdannet kokk.

Hun har eksmann og voksne barn i Frankrike, men bor nå med norsk ektemann i Fredrikstad og besøker mamma hver gang hun er på Ormøya. Nå vi spør om hun husker de store stjernene, ler Carola og svarer at de var jo der hele ­tiden. 

Brigittes sjokoladekake

– Jeg husker selvfølgelig spesielt godt mammas venninne, Brigitte Bardot. Vi var ofte på besøk hos henne og hun hos oss. Hun laget forresten verdens beste sjokoladekake med en helt nydelig kastanjepuré, den glemmer jeg aldri. Hun var veldig glad i dyr og hadde mange av dem. Ellers var res­tauranten stadig full av kjente mennesker, også mange norske kjendiser, men vi tenkte ikke over det den gangen. Det var bare sånn det var. Mamma og pappa jobbet hele tiden, men de var alltid der, og de var veldig strenge med alkohol. Jeg har aldri sett mamma ta et glass for mye, sier Carola. 

– Nei, jeg har sjelden drukket mer enn et glass champagne og et glass rødvin, men det drikker jeg som regel hver dag, altså. Det gjør nesten alle franskmenn, og jeg har aldri sett en full franskmann. Nordmenn derimot – behøver jeg å si mer, sier Edna og himler svakt med øynene. For­resten har det blitt bedre, nordmenns drikkevaner, altså. Ikke like mye fyll som før.

Mekanikerlære

Ednas karriere er mangslungen, hun har vært innom modell­yrket, skjønnhetspleie, nattklubb- og restaurantdrift, men det få vet, er at hun før det igjen gikk et år i mekanikerlære. Det var pappa som besørget sykkelen som ga NM-tittelen i speedway, men Edna ville lære seg å skrue på den selv. Dessuten kjørte hun grønn­saker for pappa, og da var det greit å kunne litt om motorer. Edna har aldri vært typen som lener seg på en mann.

– Jeg har alltid klart meg selv, det lærte jeg tidlig av pappa, slår Edna fast.

Nå er hun imidlertid veldig glad for at sønnen Manuel har overtatt hovedansvaret for restauranten, der det blant annet serveres både fårikål og norsk gravlaks.

Stikk innom en tur

– Men signaturretten vår er blåskjell, vi serverer det i over tolv varianter, med pommes ­frites selvfølgelig. Kalv med utsøkt saus er en annen rett vi er kjent for. Du må bare stikke innom en tur, sier Edna og ser ut til å glemme at det er ganske langt fra Oslo til Saint-Tropez.

– Selv spiser jeg ikke så mye som før. Man blir mindre sulten med årene. Du, kan du ikke være så snill å ta med litt av den gåseleveren? Jeg reiser jo igjen i overmorgen og får ikke spist den opp. Kanskje fotografen vil ha, sier Edna og ser håpefullt opp i kamera.

– Vi kan forresten godt ta et bilde på soveværelset mitt også, der er det ganske stilig, om jeg skal si det selv, smiler Edna.

Vi takker ja, og lover å ­nevne «L’Esquinade» (som på norsk betyr krabbe) til de som eventuelt har tenkt seg til rivieraen i sommer.

Edna Falao

Født 1933 i Oslo, utdannet bilmekaniker, Norges første kvinnelige speedwaykjører, vant NM i speedway på rundbane i 1951.

Gift med skredder og nattklubbeier Roger Urbini, mor til Carola og Manuel. Eier og driver restauranten L’Ésquinade i Saint- Tropez.

Kjent i en årrekke som rivieraens restaurantdronning, god venninne av Brigitte Bardot og en rekke norske kjendiser. Pendler mellom Ormøya i Oslo og Saint-Tropez.

Ednas energitips

♥ Jobb så lenge du kan, omgi deg med unge mennesker, spis hvitløk hver dag og putt noen fedd i nesen hvis du er forkjølet.

♥ Drikk gjerne et glass champagne hver dag, gå ut på byen og ha det moro.

♥ Legg deg gjerne sent, og ikke stå opp for tidlig.

♥ Grip øyeblikkene, ikke utsett noe.

♥ Lev livet mens du er i live, plutselig kan det være over.