Denne lyden i språket vårt er i ferd med å forsvinne

«Skjære, kan du skjære skylling på skjøkkenet?»

Mange eldre får høyt blodtrykk og pustebesvær av å høre unge snakke om «skjøleskap» og «skjøtt». Språkviter og forfatter Helene Uri skjønner reaksjonen – og har den selv også, men understreker at sammenfallet ikke er et problem for kommunikasjon.

– Selvfølgelig er det slik at alle vi som har vokst opp med dette synes at det er fryktelig irriterende, så det er et problem for oss når vi få frysninger på ryggen av reportere i NRK som snakker om «fine skjoler». Men nei, det er jo egentlig ikke et problem, sier hun.

Like ord

Noen kritiske røster har trukket frem at det kan skje uheldige sammenblandinger i språket, for eksempel når folk snakker om «kjede» eller «skjede».

– Da pleier jeg å svare at jeg ikke i min villeste fantasi kan forestille meg at det finnes en situasjon hvor det oppstår en misforståelse om hvorvidt det er snakk om det kvinnelige kjønnsorgan eller et halskjede. Jeg klarer ikke å se at det kan bli et problem, sier hun med en latter.

Hun minner om at det finnes mange såkalte homofoner – ord som høres like ut, men som beskriver ulike ting.

– Det er ikke sånn at vi ofte er i tvil om ordet «tre» beskriver tallet tre eller et grantre. Som regel er det en kontekst som gjør at vi skjønner hva det er snakk om. Eller at herrenavnet Kjell uttales som «skjell» – det er veldig få situasjoner hvor det representerer et stort problem, sier hun.

Misforståelse

Faktisk finnes det bare rundt 20 ordpar som skilles med «kj» og «sj», som «skjell» og «Kjell», «skjære» og «kjære».

Med dette sagt, har Helene opplevd en misforståelse hvor manglende «kj»-lyd var problemet.

– Jeg var i en butikk og spurte om noe. Jeg trodde at hun jeg snakket med svarte «sjuende», men så sa hun «tjuende». Så akkurat når det gjelder «sju» og «tjue» - særlig ordenstallet, så kan det forekomme misforståelser. Men hvis det blir et problem, kommer språket til å ordne opp. Kanskje vi begynner å si «syv» og «tyve» igjen?

Les også: 15 ord og uttrykk du har misforstått

Engasjerte logopeder

Hvorfor klarer ikke dagens barn å si denne relativt enkle lyden? Det har gjengen i A-logopedene i Oslo svar på:

– I utgangspunktet er ikke «kj»-lyden vanskelig å uttale rent artikulatorisk, men den ligner mye på «sj»-lyden. Det gjør at skillet mellom disse språklydene etableres sent, ofte først i tidlig skolealder, sier Heidi Marie Borgeteien.

Logopedene er engasjerte i spørsmålet rundt «kj»-lyden.

– Det handler også om språkøkonomisering, altså en naturlig forenkling av lydsystemet. Når to lyder som ligger tett opp mot hverandre glir sammen, reduserer det kompleksiteten i språket. For den som snakker, kan dette oppleves som en «forbedring», men for oss som hører forskjellen tydelig, kan det kjennes litt vondt – særlig i ord der forskjellen faktisk endrer mening, som i «kjære» og «skjære», sier Sunniva Stenling.

Anniken Gjestad-Rosøy legger til at «sj»-lyden er mye vanligere i andre språk:

– Engelsk, for eksempel, har ikke «kj»-lyden i det hele tatt, så påvirkningen utenfra bidrar nok også til utviklingen, sier hun.

Nytt problem

Å ikke kunne si «kj» er et relativt nytt fenomen. Tidligere lærte de fleste barn seg å si lyden, mens i dag er det sjeldent å høre at «kjolen er kjempefin».

– Dette er en naturlig språkutvikling, og vi begynner nå å se et tydelig generasjonsskille, sier Reidun Marie Johannessen, og fortsetter:

– Barn tilegner seg de språklydene som brukes i omgivelsene deres. Etter hvert som språklydsystemet i norsk endrer seg, blir skillet mellom «kj» og «sj» mindre tydelig. Selv om voksne fremdeles skiller mellom lydene, påvirkes barn mer av jevnaldrende enn av voksne.

Dette gjelder særlig fordi «kj»-lyden etableres sent i taleutviklingen.

– Vi merker også at våre egne barn har utfordringer med å skille lydene – selv når vi bevisst modellerer forskjellen hjemme, sier Lise Mari Paulsen.

Les også: (+) Han var ingen normal kjæreste. Jeg visste at noe var galt

Th-en som forsvant

«Kj»-lyden er ikke den første lyden som kan forsvinne fra språket. Tidligere skilte språket for eksempel mellom «th» og «t». Da oppsto samme «problem» med forveksling av ord.

– Det var en forskjell på et «hustak», som ble uttalt «thak», og «å ta i et tak». Det var to ulike lyder, sier Helene Uri.

Det kommer også nye lyder uten at vi tenker over det.

– For eksempel snakker vi om «meil» – vi sier ikke «mail» med «a» eller med den «æi»-lyden vi har i «på snei». Den trange «ei»-lyden er en ny diftong for oss østlendinger, forteller hun.