Den gang hindret taushetsplikten ham i å fortelle. 47 år senere vil Lasse at sannheten kommer frem

Vaktsjef Lasse Haughom i Forsvarets etterretningstjeneste hadde vondt for å tro det han så på radarskjermene foran seg: 

Torsdagskvelden hadde vært så stille. Ingen ting uvanlig hadde vært å registrere på skjermene under den hvite kuppelen i utkanten av Vardø.

Og så; uten forvarsel dukket en sverm av fly opp.

− Plutselig krydde det av sovjetiske jagere på radarskjermene våre, 40–50 stykker. De sendte trolig alt de hadde på vingene. Det var helt absurd å sitte og se på.

Slik beskriver Lasse Haughom (80) det han opplevde sent på kvelden 20. april 1978. Han var vaktsjef på lyttestasjonen i Vardø, Norges siste utpost mot øst og Sovjetunionen.

Haughom ble hjelpeløst vitne til et drama på liv og død.

Den gang hindret taushetsplikten ham i å fortelle. Lite er kommet frem om hva som egentlig skjedde. 47 år senere vil Haughom at sannheten kommer frem. Det innebærer også sterk kritikk av Luftforsvarets opptreden.

Fatal feil

Tidligere denne kvelden i 1978 hadde et koreansk rutefly tatt av fra Paris med kurs for Sør-Koreas hovedstad, Seoul, med mellomlanding for fylling av drivstoff i Anchorage i Alaska.

Kaptein på Boeing 707-flyet med kallesignalet KAL 902, var 46 år gamle Kim Chang Kyu. Han var øverste ansvarlige da autopiloten ble matet med en liten, men fatal feil.

Autopiloten skulle styre flyet inn på en kurs litt mer mot øst enn ruten over Nordpolen skulle tilsi, og i en diger bue østover før flyet til slutt vendte sørover igjen, i retning Øst-Finnmark og Kolahalvøya.

Retningsavviket var lite. Pilotene registrerte ikke feilen før kapteinen omsider oppdaget at noe var alvorlig galt.

Ukjent fly

«Do you read me! Calling Bodø Control!» («Kan dere høre meg! Anroper Bodø kontroll!»)

Det desperate oppkallet nådde varslingslederen på Luftforsvarets radarstasjon i Vardø sent denne kvelden. I naboanlegget, lyttestasjonen til Forsvarets etterretningstjeneste, satt vaktsjef Lasse Haughom.

– Det var helt tydelig at piloten var opphisset, det hørte vi på stemmen, sier Haughom i dag.

Anropet kom fra en kaptein Kim Chang Kyu på KAL 902. Han må ha forstått omtrent hvor han befant seg, siden han kalte opp flykontrollen i Bodø.

Både Luftforsvarets varslingsleder og Haughom registrerte det ukjente flyet som sirklet rundt og rundt, 100 nautiske mil ute i Barentshavet. Luftfartsverket hadde som vanlig sendt oversikt over alle sivile fly som skulle over polområdene, og som dermed kommer inn i varslingsområdet til radaren i Vardø.

Denne maskinen med den fortvilede kapteinen hadde ingen av dem kunnskap om.

Fikk ikke svare

Radaren i Vardø var en ren observasjonspost og hadde ikke mandat til å besvare anrop uten autorisasjon. Luftforsvarets varslingsleder meddelte derfor hovedkvarteret på Reitan utenfor Bodø at et fly sirklet ute i Barentshavet, og at piloten anropte Bodø på nødsambandet.

Offiseren i Vardø fikk aldri klarering til å besvare nødanropet fra KAL 902. Radaroperatørene i Vardø ble sittende med orkesterplass til dramaet som videre utspant seg.

– Piloten bestemte seg trolig for å fly sørover, slik at han kom over land. Han ville jo gå tom for drivstoff. Trolig styrte han direkte mot et radarfyr på Kildinøya, nord for Murmansk, sier Haughom.

Kaptein Kim Chang Kyu endte opp med å fly direkte mot den sovjetiske nordflåtens hovedkvarter i Severomorsk ved Murmanskfjorden.

Feiltolket

Det var da Haughom og kollegene så 40–50 sovjetiske jagere ble sendt på vingene. Russerne skal ha trodd det dreide seg om et amerikansk fly.

– Jeg forstår i grunnen russerne godt. Hadde det vært et fiendtlig bombefly, kunne det ha blåst hele Severomorsk til himmels, sier Haughom.

Sovjet sendte to Sukhoi Su-15-jagere opp på siden av KAL 902.

Kaptein Kyu på KAL 902 hevdet senere at han senket hjulene og satte på landingslysene, som er tegnet på at han ønsket å følge etter og lande frivillig.

Jagerpilotene hevdet etterpå at de hadde gitt det internasjonale tegnet for at inntrengeren skulle følge etter, men at det koreanske flyet ikke responderte på gjentatte signaler.

Barmhjertig jagerpilot

Den ene jagerpiloten var kaptein Alexander Bosov. Han fikk ordre om å skyte ned det fremmede flyet.

Men Bosov hadde registrert bokstavene på siden av det store flyet. I flere minutter skal han ha forsøkt å overtale sine overordnede om at flyet var sivilt, men generalene holdt fast ved ordren om å skyte, ifølge vestlige etterretningsrapporter.

Bosov fyrte av to missiler. Én av dem traff ytterst på venstre vinge. Splintene gikk igjennom flyskroget, drepte to passasjerer og skadet 13. 

Det koreanske flyet mistet lufttrykket i kabinen. Kaptein Kyu kjempet for å holde flyet i lufta mens han måtte gå ned til en lavere høyde på grunn av trykkfallet i kabinen. Dermed forsvant flyet fra radarene, og jagerne mistet kontakten med flyet.

Isen holdt

Kaptein Kyu lette febrilsk etter et sted å nødlande. Etter tre mislykkede forsøk på veier og jorder, så Kyu seg ut en islagt innsjø og håpet at isen ville holde det 100 tonn tunge flyet.

40 minutter etter at raketten traff, landet KAL 902 på den vesle sovjetiske innsjøen Korpijärvi sør for Kolahalvøya, 140 kilometer fra finskegrensa. Isen holdt og flyet stanset bare noen få meter fra skogkanten.

To timer senere ble omkomne, passasjerer og mannskap hentet av sovjetiske helikoptre.

Besetningen ble holdt igjen i flere døgn for grundige avhør. De ble satt fri først etter å ha bedt formelt om unnskyldning, og etter å ha bekreftet at de med vilje unnlot å følge anvisningene fra de sovjetiske jagerne.

Kompromitterende

Dagen etter sprakk den rystende nyheten verden over: Et koreansk passasjerfly var blitt skutt ned over Kolahalvøya. For Sovjets luftforsvar var episoden pinlig, men først og fremst fordi KAL 902 hadde kommet seg lett forbi 200-milsgrensen til sjøs og fløy 18 minutter over sovjetisk territorium før det ble avskåret.

Men Lasse Haughom mener episoden er minst like pinlig for det norske Luftforsvaret.

– Hvordan skulle man, midt under den kalde krigen, håndtere et eventuelt angrep fra en fiendtlig makt hvis man ikke klarte å håndtere en nødssituasjon med ett enkelt, sivilt fly? spør han.

– Sannheten må frem

– I ettertid har jeg hørt at man tok maskinen for å være en Antonov «Cub», et sovjetisk rekognoseringsfly som ofte patruljerte i området. Jeg har også hørt at vakthavende på Reitan hadde andre viktige oppgaver og ikke ville prioritere et enkelt, ukjent fly.

– For historiebøkenes skyld velger jeg å fortelle hva som skjedde, sier Haughom, som jobbet hele sin yrkeskarriere i Forsvaret og siden har vært ordfører i Vardø.

– Den kalde krigen er for lengst over. Hvorfor holdes slike hendelser hemmelig? spør han.

Haughom sier han vet at episoden fikk et etterspill også i Norge. Rutinene ved det norske varslingssystemet i nord ble gjennomgått for å unngå lignende episoder. Men til dags dato er det ikke kommet offentligheten for øre hva som egentlig skjedde på norsk side.

– Dette er én av flere episoder det har vært lagt lokk på. Folk er redde for å si noe galt og bryte gamle taushetsløfter. Men jeg synes det er for jævlig hvis sannheten aldri skal komme frem, sier Lasse Haughom.

Kunne hjulpet

Luftforsvaret kunne hindret nedskytingen av det koreanske flyet.

Det hevder Lasse Haughom.

– Ledelsen på Reitan burde ha gitt oss tillatelse til å besvare nødanropet (fra det koreanske flyet, red.anm.). Da ville piloten ha oppgitt sitt kallesignal, altså KAL 902, slik at vi kunne ha identifisert flyet. Da kunne vi ha gitt ham en vektor (retning, fart, avstand, red.anm.) til flyplassen i Banak eller Alta. Der kunne han ha nødlandet, og hele episoden ville ha vært avverget, sier Haughom.

Selve beskytningen skjedde i luftrommet like ved Murmansk.

Da Vi Menn omtalte hendelsen første gang i 2010, svarte daværende oberstløytnant og kommunikasjonssjef ved Forsvarets operative hovedkvarter på Reitan utenfor Bodø, John E. Lien:

– Ved gjennomgang av tilgjengelig arkivmateriale fra denne dagen har det kun kommet fram opplysninger som beskriver hendelsen i ettertid. Vi har nedtegnelser fra vaktprotokoll som beskriver blant annet at Øverstkommanderende for Nord-Norge ble orientert om dette cirka. kl. 23, men den gjennomgangen som er foretatt, viser ingen nedtegnelser her som tyder på at man visste noe om dette i forkant.

Kilder: Wikipedia, NRK, Heninen.net, Etterretningstjenesten