Boeing 747 ble luksusvilla

Noen millionærer er som kjent ikke helt som andre millionærer. Og noen arkitekter er også villige til å tenke langt utenfor boksen når en rik kunde ber dem om å lage drømmehuset.

For den amerikanske arkitekten David Hertz falt valget på en utrangert Boeing 747 Jumbojet da den tidligere Mercedes-forhandleren Francie Rehwald ba ham om å konstruere en drømmevilla langt oppe i åsene over Malibu-stranda i California.

Flyet var nummer 28 i rekken av B747 som ble bygget da det ble levert til Trans World Airways (TWA) i 1970. Nå sto det bortgjemt på en flykirkegård i ørkenen og ventet på å bli smeltet om til råvare i produksjon av brusbokser. Opprinnelig var flyet verdt 25 millioner dollar.

Etter 30 år i lufta med å fly passasjerer til alle verdenshjørner både for TWA og senere Tower Air, ble det til slutt satt på bakken for godt av ren alderdom.

Den 250 tonn og 70 meter lange flykroppen ble lagt ut for salg for skrapverdien på bare 21 000 dollar.

– Francie hadde opprinnelig sagt at hun var åpen for det meste, men ønsket et hus med feminine linjer. Jeg tenkte først på å lage en takkonstruksjon som hadde linjene fra en flyvinge, men så innså jeg at et par ekte vinger ville fungere bedre og det til bare en brøkdel av prisen, forteller Hertz.

Den selvbærende konstruksjonen var ideell, siden den ikke krevde forsterkninger og tillot utstrakt bruk av panoramaglass i veggene. Dessuten likte arkitekten ideen om å bruke gjenvinningsmaterialer til huskonstruksjonen.

Men arkitekten måtte vente i flere år på byggetillatelse fra 17 offentlige etater. Til alt overmål måtte huset registreres hos det amerikanske luftfartsverket siden vingene kan minne om et flykrasj sett fra lufta.

Stengte motorveien

Riktignok hadde bruksendring fra fly til villa aldri vært gjennomført før, og frakten fra flykirkegården til boligtomten ville dessuten by på noen seriøse utfordringer, som å frakte de 37 meter lange vingene de siste par milene frem til eiendommen på kronglete veier.

Først ble flykroppen delt i to på langs slik at også biter av den øvre delen kunne brukes til takkonstruksjon. Deretter ble de nesten ti tonn tunge vingene, samt halestabilisatorene, kappet av og fraktet av gårde med trailer.

Transporten viste seg å bli dyrere enn selve flyet. Siden frakten av de lange vingene krevde at motorveiene måtte stenges for annen trafikk mens den pågikk, måtte transporten foregå nattetid.

Det siste stykket der vingene måtte flys inn, var mest risikabelt. Selv med et spesialbygd Chinook tandemhelikopter ble vingene for tunge til å fraktes i ett stykke. Hver vinge måtte deles i to for så å settes sammen igjen på byggeplassen etterpå.

I tillegg kunne vindfanget i vingeseksjonene skape problemer. Hvis de begynte å oppføre seg ukontrollert, hadde ikke helikopterpilotene hatt annet valg enn å slippe vaieren og droppe flyvingen fra lufta.

Billigere enn vanlig

Transporten gikk imidlertid uten problemer, og (om-) byggingen kunne starte. 

Hovedvingene fungerer som tak på hver sin huskropp, mens de mindre stabilisatorvingene fungerer som soveromstak. Rundt omkring i huset og på eiendommen finner man også deler av flykroppen. Etter planen skal den øvre delen av flykroppen med 1. klasse-kabinen bli til tak på et gjestehus, mens den nedre delen med lasterommet skal bli låvetak.

Byggherren vil ikke offentliggjøre sluttprisen på huset, men ifølge arkitekten ligger den godt under prisen på et tilsvarende konvensjonelt bygget hus. Huset sto ferdig i 2013.